Nye læreplaner: Tar verken forskningen eller ungdommens krav til handling på alvor

Mens FNs klimapanel krever omstilling og ungdom krever handling, legger ikke utkastet til nye læreplaner opp til at elever skal utvikle handlekraft.

Fredag 22. mars streiket 40 000 elever i Norge for å fortelle myndighetene at de krever handling for å få ned klimagassutslippene. De mener at politikerne ikke gjør nok for å hindre klimaendringene. Mantraet for elevene er «hvorfor gå på skolen når jorda går under?»

«Dette er kanskje den aller første globale mobiliseringen av en barne- og ungdomsgenerasjon. Det er ganske massivt, og mangler sånn sett sidestykke i nyere historie», sier Guro Ødegård, forskningsleder ved seksjon for ungdomsforskning på OsloMet til Aftenposten 23. mars 2019.

Streikene viser at ungdom bekymrer seg for klimaendringene. Engasjementet og massemønstringen vi har sett den siste tiden er ny. At ungdom bekymrer seg mer enn eldre generasjoner for klima har vi imidlertid visst lenge. TNS gallup har siden 2009 undersøkt nordmenns syn på klimaendringer og energi. I en oppsummering av undersøkelsen fra 2016 ble en av konklusjonene at «det går som en rød tråd gjennom hele datamaterialet at den yngste generasjonen har ett større klimaengasjement enn de eldre generasjonene». Det samme bildet kom frem i en undersøkelse gjort av CICERO og lansert i 2019; mennesker under 30 år er signifikant mer bekymret for klimaendringer enn de som er eldre. Andre undersøkelser har vist at ungdom i større grad enn eldre anerkjenner det viktige globale ansvaret vi har for å redusere klimagassutslipp, men at de mangler forståelse for hvordan de selv kan påvirke samfunnet, utover det de kan gjøre gjennom egne forbruksvalg. Maria Ojala, en sentral forsker på ungdoms klimaengasjement, er tydelig på at dersom unge mennesker skal unngå handlingslammelse og passivitet, er det avgjørende at de får innsikt i hvordan de selv kan bidra til endring.

Hvordan kan skolen følge opp elevenes krav til handling?

Samtidig som ungdom over hele verden streiker for mer klimahandling, legges det frem utkast til nye læreplaner for skolen i Norge. Når disse læreplanene trer i kraft høsten 2020, vil de bli styrende for hva unge mennesker i Norge vil lære på skolen de neste årene. Dette er den perioden vi, ifølge FNs klimapanel skal gjennom den største omleggingen menneskeheten har sett, dersom vi skal unngå en oppvarming på over 1,5 grader.

Fra forskningen vet vi en god del om hvordan en undervisning kan utformes for å utdanne handlekraftige mennesker som kan ta del i den omstillingen. Kort oppsummert viser denne forskningen at elevene trenger:
1. En dyp tverrfaglig forståelse av problemstillingene så de kan danne seg en systematisk forståelse av hva utfordringene er.
2. Erfaring med hvordan miljøproblemene påvirker dem og deres nærmiljø, og også hvordan den enkelte kan påvirke miljøet både lokalt og globalt.
3. Kunnskap om mennesker og tiltak som arbeider med å løse problemene.
4. Erfaring med hvordan de selv kan være med på å løse problemet både gjennom egne forbruksvalg og ved å påvirke samfunnet mer overordnet.
5. Til sist vet vi at det må være samsvar mellom det skolen underviser om miljø og det elevene opplever i praksis på skolen. Skolen må altså vise at de tar elevenes fremtid på alvor ved å selv drifte skolen på en bærekraftig måte.

Dagens utkast til læreplaner vil ikke utdanne handlekraftige mennesker

Den overordnede delen av den nye læreplanen er allerede vedtatt. Denne delen av læreplanverket utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen. Den nye overordnede delen av læreplanen sier at elevene gjennom opplæringen skal utvikle «vilje til å ta vare på jorda» og at de skal bli i stand til «å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst».

Selv om den overordnede delen angir de overordnede prinsippene for undervisningen, vet vi at det er kompetansemålene som sier hva elevene skal lære i hvert enkelt fag som i realiteten blir styrende i skolen. Når den nye overordnede delen av læreplanen er så tydelig på målsetningen om å utdanne handlekraftige elever, kunne man derfor forvente at denne målsetningen ville bli fulgt opp i kompetansemålene for enkeltfagene. Vi vet altså at teoretisk kunnskap og gode holdninger alene har begrenset effekt når det gjelder å endre handlinger. Likevel har flere utdanningssystemer over hele verden fortsatt å undervise som om det var en lineær sammenheng mellom kunnskaper og handlinger. Det er i det nye utkastet til læreplaner mye som tyder på at det er denne typen undervisning det legges opp til i Norge også i de neste årene.

Elevene i Norge skal, dersom utkastet til læreplaner blir stående, i liten grad selv utforske og øve på bærekraftige handlinger. Selv om vi vet at det å erfare og oppleve at man kan være en del av løsningen og ikke bare en del av problemet gir håp, handlekraft og fremtidstro, skal det i den norske skolen fortsatt være mest fokus på at elevene skal tilegne seg teoretisk kunnskap. Selv om det over hele verden vokser opp en ny interesse blant unge mennesker for å utforske hvordan vi kan dyrke og tilberede bærekraftig mat, hvordan vi kan kompostere og dermed beholde viktige næringsstoffer i jorda, hvordan vi kan reparere og bytte klær og teknologi i stedet for å kjøpe nytt, er dette ikke noe Kunnskapsdepartementet har plass til å fokusere på i den norske skolen. På tross av målsetninger om å utvikle nye sirkulære løsninger, er dette ikke noe myndighetene har valgt å fokusere på i skolen fremover.

Problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling er tverrfaglige og handler om sammenhengene mellom natur, samfunn og økonomi. For at elevene skal kunne danne seg et solid fundament for å handle bærekraftig både når det gjelder egne forbruksvalg og å kunne være med på å påvirke samfunnet, må de altså få mulighet til å sette seg inn i disse sammenhengene. At Kunnskapsdepartementet i det siste utkastet til læreplaner har fjernet sentrale tverrfaglige tema fra flere fag, vil frata elevene muligheten til å tilegne seg forståelse for disse viktige sammenhengene og dermed også muligheten til å gjøre noe med problemene.

Kunnskapsdepartementet er bekymret for overfylte læreplaner og ønsker nok derfor ikke flere mål inn i planen. Men da må målene for fagene i det minste følge opp den overordnede målsetningen for skolen som allerede er vedtatt.
Skal elevene få lære hvordan de kan bli en del av løsningene og ikke bare en del av problemet vil de trenge mer enn teoretisk kunnskap i enkeltfagene. Da må de tverrfaglige temaene, bærekraftig utvikling, helse og livsmestring og demokrati og medborgerskap tas inn igjen i planen der Kunnskapsdepartementet nå har fjernet dem. Kompetansemålene må i tillegg oppdateres slik at de er i tråd med den overordnede delen av læreplanverket som sier at elever skal utvikle kompetanse og vilje til å ta vare på jorda og handle miljøbevisst.