iPadskolen: fra en bekymret far

Fra i fjor var det slutt på lesebøker, regnebøker eller oppgavehefter med hjem for å gjøre lekser. Alle skoler i Norge står nå oppe i samme revolusjon. Noen tar spranget, noen venter. De nye læreplanene i norsk skole kommer i 2020, etter mange år med seriøs utvikling av hundrevis av fagfolk. I samme tidsrom sniker iPaden seg inn i klasserommet, uten diskusjon, men med større konsekvenser enn nye læreplaner får.

Jeg vil gjerne se vitenskapelig belegg for at ungene våre lærer mer med heldigital skole. Om vi med iPadskole kan forvente en klatring på listene over nasjonale prøver, eller ikke. For etter at mine barn fikk skolenettbrett, har total skjermtid i døgnet gått kraftig opp. Det fikles på iPaden på vei til skolen, på skolen, på aktivitetsskolen, på vei hjem, hos venner og når man gjør lekser. Ofte på Youtube eller med spill. Skolen har gitt ungene sin helt egen spillmaskin, som det spilles mye på, uten at det kanskje var intensjonen.

Framtiden er digital, og ivrige skoleledere rundt om vil gjerne være først ute. Kvantespranget fra lærebøker til iPadskole kom over natten på vår skole. Uten offentlig diskusjon. Uten at fagmiljøer, pedagoger, forskere og politikere har rukket å sjekke om det er lurt å kaste ut lærebøkene. Kunnskapsministeren, politikere og fagforeninger tør ikke sette spørsmålstegn, i frykt for å virke gammeldagse. Nettbrettrevolusjonen blir dessverre opp til hver rektor, uten fagråd fra myndighetene.

Lekser har alltid vært kjipt, for mange voksne og barn. Når i tillegg iPaden er tom for strøm, ungen har glemt passordet, du selv har glemt passordet, eller det er store bugs som gjør det umulig å gjøre lekser er det enda vanskeligere. Og det skjer dessverre. Altfor ofte. Terskelen for å gjøre lekser er allerede høy, og det hjelper ikke på stemningen i hjemmet når i tillegg tekniske problemer hoper seg opp kvelden før innlevering.

Rektor sendte nylig ut en spørreundersøkelse til foreldrene, men måtte trekke den tilbake etter kritikk. Vi foreldre kunne bare velge om det hadde fungert «bra», «nokså bra», eller «jeg trenger mer opplæring». Når skolen har innført iPadskole er det nemlig ingen vei tilbake. Det er tydeligvis for dyrt å kjøpe iPader til alle, og også bruke skolebøker.

Skolen har ikke råd til å legge inn egnede apper til ungene, siden selve iPaden koster så mye som den gjør. Gode apper finnes, men er for dyre, får vi høre. Elevene sitter med en ganske tom iPad. Spør deg selv, hadde du godtatt å sitte på jobb hele dagen med kun iPad, uten skikkelig skriveprogram, regneprogram, tastatur og mus? Prøv å skrive en fortelling på en iPad uten tastatur og se hvor moro det er. Ingen voksne gjør det, selvsagt.