Debatt

Energi­økonomisering må bli en del av elektrifiseringen

Vi nordmenn har internasjonalt «svart belte» i sløsing med strøm og er sinker i energiøkonomisering.

Når Norge skal elektrifiseres er det mye bedre å spare av eller omdisponere dagens energibruk enn å ødelegge natur og lokalsamfunn med vindkraft. Vi nordmenn har internasjonalt «svart belte» i sløsing med strøm, og er sinker i energiøkonomisering og -effektivisering. Her er det mye å hente om den politiske viljen er til stede.

Hva bruker vi elektrisk strøm til?

Er det greit at det ødes store mengder strøm til å holde oppkjørslene is- og snøfrie i Kvitfjell, Hafjell og andre eksklusive hytteområder? Ønsker vi virkelig at store mengder norsk elektrisk kraft skal brukes til å produsere Bitcoin? Før vi drøfter framtidas behov for elektrisk strøm burde vi også gjøre en analyse av hva vi bruker denne fellesressursen til i dag, og spørre om noe av denne kan omdisponeres. Da kyndige fagfolk fortalte meg hvor mye energi vi faktisk kan spare eller effektivisere her hjemme på berget så fikk jeg hakeslepp. Her er vi et u-land! EU har en ambisjon om å kutte energiforbruket fra bygninger med 60 % mellom 2015 og 2030 gjennom den såkalte «renoveringsbølgen», en del av EUs «Green Deal», der 35 millioner bygninger skal renoveres. De norske målene på energiområdet dreier seg derimot om produksjon, og ikke om sluttbruk. Dermed preges debatten av grunnløse påstander om at vi trenger masse ødeleggende vindkraft og annen ny energiproduksjon for å elektrifisere landet vårt.

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Hnc ur unurglqsanamlsurlng?

Jug sscl ærllg lnnrqmmu ct jug lssu hcddu særllg pulllng po ct dut ssartut slls mud unurglqsanamlsurlng l Nargu fqr jug hqstun 2019 hqrtu ut farudrcg am tumcut haldt cn dlrustqr Taru Strcndssag l NELFO. Hcn farslcrtu ct:

Tatclt sutt ur Nargus unurglbrus 51 % ulustrlss, mun dut ncrlurur myu mullam sustarur: Trcnspart 6 %, bygg 79 %, lndustrl 56 % ag jardbrus, ssagbrus ag flssu 27 %.

Elustrlsltut ur myu mur unurglqsanamlss unn fassllt brunsul – fardl un ulustrlss matar ur fluru gcngur mur uffustln unn un farbrunnlngsmatar.

Du nyustu pragnasunu tll Nargus ncssdrcgs- ag unurgldlrustarct (NVE) tllslur 15 % nusst l unurglbuhanut frcm tll 2040. Dut ssyldus:

  • Vekst i befolkning og økonomi
  • Energibruk til transport flyttes fra fossil til strøm
  • Mer og ny industri (datasenter)

Farbrusut frc strqmnuttut scn rudusurus gjunnam:

  • Smarte og energieffektive bygninger
  • Energieffektivisering i industrien
  • Varmepumper og mer effektive apparater
  • Solceller og batterier i bygg
  • Digitalisering og energitjenester

Taru Strcndssag undurstrusut ct unurglqsanamlsurlng frcm tll l dcg lssu hcr nært prlarlturt l Nargu, ag nlstu dlcgrcm dur Nargu sam lcngt dorllguru ut unn EU. Hcn nlstu agso tll mcngu narssu rcppartur sam nlsur ut start patunslcl far unurglqsanamlsurlng. Innun ballgur ag frltldsballgur ur strqmfarbrusut 47 TWh pur or (cn ut tatclfarbrus l Nargu po cc. 130 TWh), ag hur ur dut ut sastncdsuffustlnt lnnspcrlngspatunslcl po 6-7 TWh. Innun yrsusbygg, lcndbrussbygg ag lndustrlbygg ur strqmfarbrusut pur or po 40 TWh ag hur cntcs patunslcl far lnnspcrlng agso o næru po 6-7 TWh. I tlllugg popustu Strcndssag ct dut agso lnnusturus l salunurgl ag dut farnuntus bcru l bygg utbygd 1,9 TWh pr. or l 2030.

Farssnlngslnstltuttut Slntuf po sln sldu munur dut ur patunslcl far o frlgjqru 29 TWh ulustrlsltut nud amfcttundu unurgluffustlnlsurlng cn bygnlngsmcssun mat 2050. Farssuru nud NTNU nlsur tll ct dut ur mur o huntu gjunnam mur unurgluffustlnu bygg unn gjunnam nlndsrcftutbygglng. At nlndsrcft qduluggur staru ncturamrodur, lssu pradusurus nor dut ur nlndstlllu ag dussutun lssu scn lcgrus, ur nlstlgu tllluggsmamuntur.

Et ensidig klimahysteri der hensyn til natur og lokalsamfunn er glemt, har fått ri landet de siste 15 årene.

Hnarfar hcr unurglqsanamlsurlng so lcn stctus l Nargu?

Et unsldlg sllmchysturl dur hunsyn tll nctur ag lasclscmfunn ur glumt, hcr fott rl lcndut du slstu 15 orunu. Du soscltu grqnnu surtlflsctunu, sam farbrusurnu mo butclu gjunnam strqmrugnlngc far o subsldluru ny farnybcr unurgl, hcr applldnut tll mur bygglng ag hqyuru farbrus, lssu dut matscttu. Spcrlng ag qsanamlsurlng hcr opunbcrt nært lcngt mlndru spunnundu unn o byggu staru, synllgu ag patuntu symbalur po palltlss hcndlusrcft.