Hjernen bak den verdinøytrale naturkartleggingen

– Dette er en umulig oppgave, men jeg tar den likevel, svarte Rune Halvorsen da han ble spurt om å lede arbeidet med å skape et nytt, verdinøytralt system for naturkartlegging,

Første steget i å skrive denne artikkelserien var å finne ut hva det nye systemet for naturkartlegging – Natur i Norge (NiN) – var for noe. Eller, først måtte jeg finne ut hvordan naturkartlegging i det hele tatt fungerte. Etter å ha skummet over noen rapporter med et i overkant tungt språk, lyste en video på YouTube opp som en mulig redning: «Teorikurs i Naturtyper i Norge (NiN 2.0) – Del 1». Det var et opptak av innføringskurset i NiN, holdt av selveste NiN-sjefen, Rune Halvorsen. Etter litt praktisk informasjon kommer Halvorsen på scenen, presenterer seg selv, og gir meg mitt første hint om at denne saken kan komme til å bli spennende.

– Da ønsker jeg dere velkommen, alle sammen. Noen av dere skulle kanskje ønske at dette ikke var nødvendig, men nå er det altså bestemt at NiN skal tas i bruk.

Rune Halvorsen er professor ved Naturhistorisk museum, som er en del av universitetet i Oslo. Først og fremst er han vegetasjonsøkolog, og har arbeidet med å identifisere miljøfaktorer som har innvirkning på sammensetningen av arter i naturen i Norge. Men siden han i 2005 fikk ansvaret for utviklingen av NiN, har hans akademiske liv vært oppslukt av bare dette.

– Noen ganger har jeg angret på det, men mange ganger har jeg vært glad for det, fortsetter Halvorsen fra forelesningssalen.

Jeg møter Rune Halvorsen på hans kontor i Botanisk hage i Oslo. Her arbeider han med å skape et nytt system for naturkartlegging, som er verdinøytralt og etterprøvbart, og til neste år skal brukes av alle sektorer i Norge. Men helt fra starten har Halvorsen forstått at arbeidet hans ville skape reaksjoner.

– Jeg ble spurt om å lede prosjektet, hvorpå jeg svarte at jeg måtte sove på det. Jeg skjønte at dette kom til å prege hele livet mitt, for et slikt prosjekt ville ta uendelig med tid. Samtidig forstod jeg at dette systemet hadde potensial, og at det kunne løse en viktig oppgave. Jeg er ikke mer verdinøytral enn at jeg mener det er viktig å ta vare på naturen, det må vel være lov å si. Etter å ha sovet på det svarte jeg at dette er en umulig oppgave, men at jeg tar den likevel og skal prøve mitt beste.

– Forstod du da hvor mye konflikt NiN ville skape?

– Ja, det gjorde jeg jeg. For når det kommer noe nytt så vil det alltid være diskusjoner, og det tenker jeg bare er sunt.

– Dere startet arbeidet med NiN en stund før Stortinget vedtok å bruke det som landsdekkende system. Forventet du at et slikt forslag kunne komme?

– Jeg gjorde egentlig ikke det, jeg har stort sett vært fokusert på å utvikle systemet. Så har jeg jo hatt mine tanker om systemets potensial, men det er vel en annen sak.

– NiN skal være objektivt. Hva ligger i det?

– Objektivitet er egentlig ikke et begrep vi bruker, for i realiteten vil det være veldig vanskelig å oppnå en helt objektiv kartlegging. Det vil si, to kartleggere vil antageligvis ikke komme til de nøyaktig samme resultatene.

Objektivitet nevnes som et mål i forslaget og vedtaket som ble gjort på Stortinget. Begrepet var ikke foreslått fra Halvorsen eller Artsdatabanken, og har antakelig kommet inn da saken ble behandlet i Stortinget.

– Om ikke objektivt, skal NiN i hvert fall være verdinøytralt. BioFokus fremhever i sin artikkel at valg av parametere er subjektive vurderinger. Er det mulig å skille kartlegging helt fra verdivurderinger?

– Først og fremst er det viktig å presisere rollen til NiN, for den er det mange som misforstår. NiN er bare et system for å beskrive natur, som da også kan brukes til kartlegging av natur; kartlegging er jo en måte å beskrive variasjon i form av et kart. Det handler om å beskrive det som er der. Kartet sier ingenting i seg sjøl om verdien av naturen, og et NiN-kart skal heller aldri gjøre det. I etterkant kan sektorer legge sine verdier oppå, men verdisetting er altså en helt separat prosess. Bruken av NiN legger altså opp til en totrinnsrakett: først kartlegging, dernest verdisetting.

– Totrinnsrakett høres bra ut, men hvorfor legge inn et ekstra ledd mellom kartlegging og verdisetting? Det forrige systemet løste begge oppgavene samtidig.

– Det blir behov for et mellomledd, ja, mellom kartleggeren og beslutningstakeren. Eller kanskje kan vi kalle det et etterpåledd? Men målet er altså at vi skal kunne enes om beskrivelsen av naturen, for å skille den fra den politiske diskusjonen om verdier og prioriteringer. I dag er det faktisk mange konflikter rundt beskrivelsen av naturen og det burde egentlig ikke være nødvendig.

– Det forrige systemet var mer basert på biologens vurdering, NiN er mer skjematisk. Men naturen er på sin side kaotisk og nyansert. Hva gjør vi når naturen ikke passer inn i NiN-skjemaet?

– Da må vi oppdatere skjemaet slik at naturen passer inn, og et system som NiN vil måtte oppdateres i det uendelige! I 2010 forsøkte vi å bruke den første NiN-versjonen til kartlegging, men da fant vi ut at det var en lang vei å gå til systemet var brukbart til dette. I 2012 ble systemet revidert til NiN 2.0, hvor vi løste mange av problemene. I fjor startet vi arbeidet med det vi den gang kalte NiN 2.3, som vi nå innser at vil bli NiN 3.0.

– Vil vi måtte kartlegge alt enda en gang når 3.0 kommer ut i 2022?

– Nei, da lager vi ganske enkelt en oversettelsesnøkkel, slik vi har gjort med systemet tidligere. NiN har vært konstant siden 2015; det er Miljødirektoratets veileder for bruk av NiN som har endret seg. Den har endret seg på en slik måte at de tydeligvis har følt behov for å kartlegge enkelte områder på nytt, og det finnes det sikkert gode grunner til.

– Det er mange som mener Miljødirektoratet har gjort en mangelfull jobb med implementeringen av NiN. Hvordan har samarbeidet vært mellom deg og Miljødirektoratet?

– Det ønsker jeg ikke å svare på. Jeg vil heller ikke kommentere samarbeidet med andre institusjoner. Vi som arbeider med NiN ved Naturhistorisk museum har tre oppgaver; vi skal utvikle det faglige innholdet i NiN-systemet, deriblant metodene for NiN-basert kartlegging, vi skal lære opp alle som skal bruke NiN, både kartleggere og de som bestiller NiN-kart, og vi skal bistå alle brukerne av NiN med råd og svar på spørsmål, avslutter Halvorsen.

I neste artikkel får du lese om kostnadene ved bruk av NiN i naturkartlegging. Trenger vi et nytt og mer grundig system, eller kunne vi fått gjort mer ved å bruke pengene på naturkartlegging i det opprinnelige systemet?