Meninger

Det skitne luftslottet

Erna sier at Høyre føler seg alene om å snakke om verdiskapning. Like greit. Det er snakk om en verdiskapning du får lite igjen for, som i tillegg spiser opp kloden vår.

La oss ta for oss et annet sitat av Erna Solberg fra samme sak, på hoyre.no: «Alle andre er mest opptatt av å fordele penger, og glemmer at vi må skape dem først». Hva mener man med å «skape» penger? Svært få vet hvor pengene deres kommer fra. Brorparten av pengene i omløp i dagens økonomi, har faktisk en opprinnelse som de færreste vil kunne tro, nemlig løse luften.

Private banker knipser med fingrene i det det er et produkt i markedet, som noen ønsker å kjøpe, og som de mer eller mindre beviselig kan betale for – i løpet av noen titalls år med arbeid. Disse produktene kan være alt fra en bedriftsidé, en bolig, eller i de verste tilfellene noe vi egentlig ikke trenger, bare har veldig lyst på.

Nei, banken «har» ikke pengene den låner ut. Den klassiske antagelsen om at de samlede sparepengene i et samfunn er lik det som kan investeres (altså lånes ut), er helt feil. Derfor må bankene «nulle ut» beløpet i takt med at låntakerne betaler tilbake. Rentene derimot, kan de beholde. Noen som lurte på hvorfor det er så mange banker som tjener så utrolig mye på forbrukslån? Et lån som ikke kan betjenes til avtalt tid, er utrolig lønnsomt for långiverne når renten er skyhøy, og pengene de lånte ut ikke var deres egne i utgangspunktet. Går alt skeis, har verdens statsmakter vist at de kan være svært medgjørlige for å forhindre at dette luftslottet rakner.

Dette er verdensøkonomiens syltynne fundament. Livsgrunnlaget vårt på kloden er heldigvis litt mer robust, men også det er i ferd med å bukke under. I et økosystem som har vært mer eller mindre stabilt siden siste istid, tenker vi mennesker som regel utrolig korttenkt. Forståelig, all den tid livene våre er korte, men likevel veldig leit.

Alt dette fordi Høyres verdibegrep har vært rådende brorparten av det siste århundret. For all del: Det er mange gode ting som har kommet vår vei grunnet det moderne banksystemet, retten til å eie, fri flyt av kapital og fri handel. Jeg er selv siviløkonom, og har troen på disse systemene – ikke kommunisme.

Men bare dersom de er regulert til det beste for befolkningen, menneskeheten og kloden. Det er de ikke i dag. Regulering er nemlig upopulært. Den dukker opp på lønnsslippen din som skatt, kvitteringen din som moms og regningen din som bompenger. Da frister det fort å stemme på høyresiden. Da går det galt.

Verdien vi ser i dagens økonomiske vekst har nemlig to gigantiske skyggesider.

Én – den havner hos noen få, som i de fleste tilfeller ikke bruker dem til noe stort mer enn å akkumulere enda mer rikdom. Og denne skatter de svært lite av, på grunn av skatteparadis og korrupsjon. På den måten får fellesskapet svært lite igjen for rammene det lagde rundt denne verdiskapningen. Et felleskap av vanlige arbeidere.

To – varene disse heldige få selger i markedet, tar ikke i betraktning de skadene de påfører verken miljø eller klima i prislappen. I produksjonsprosessen, transporten, konsumet eller avfallshåndteringen, når de til slutt er ødelagt. Det kommer de heller aldri til å gjøre, før noen tvinger produsentene til det. Det kan være lenge til. Folk liker å kjøpe billige ting, politikere liker å bli gjenvalgt, og svært få orker å innse hvor mye de rævkjører seg selv og sine etterkommere med disse kjøpene.

Det hjelper ikke å være rik på et skip som har sunket.

Samtidig er det beviselig at de fleste kjøpene ikke gjør oss lykkeligere. Det er helt andre ting enn tilfredsstillelse av tullete, konstruerte og tungt markedsførte behov som utgjør din grad av autonomi, mestringsfølelse og mening. Da blir markedskreftenes frie tøyler et gigantisk luftslott, der du kan velge mellom masse farger, duppeditter og tilleggstjenester, mens luften så vidt er pustbar.

Det er dette luftslottet Høyre hopper rundt i. Arbeiderpartiet har ikke gjort det så mye bedre. Begge disse partiene har sittet lenge i regjering, visst godt om, og anerkjent den enorme menneskeskapte katastrofen som er på trappene, uten å gjøre et hederlig forsøk på å snu skuta vår.

Nei, Norge kan ikke redde verden alene, og en ingeniør på et vannkraftverk tjener ikke inn like mye penger til statskassen som en ingeniør på en oljeplattform. Men hva så? Kloden brenner, og systemet vårt har så store hull at vi ikke kan fortsette å ignorere dem for egen kortsiktig vinning. Det hjelper ikke å være rik på et skip som har sunket. Og det er vi, menneskeheten, som må fikse dette systemet. Alle mennesker må ta ansvar for det systemet de lever i, fordi det er vi og våre forfedre som har skapt det, og holder det i live. Ingen andre.

Dette systemet endrer du ikke ved å stemme på Høyre til høsten. Stem i stedet på et parti som beviselig gjennom handling setter klima- og miljøsaken først, og som har en realistisk fremgangsmåte forankret i forskning. Gjør ditt for at vi kan oppnå en varig endring i systemet i tide til å ta luften ut av Høyres luftslott! Alternativet finnes.