Kronikk om helsevesenet

Chaplins «Modern Times» på norske sykehus

De som bestemmer i dagens helsevesen ser ut til å ta for gitt ideer om styring og kontroll hentet fra mekanisk industri. Hvordan kom vi hit? Og hva er utveien?

Jeg er anestesilege i sykehus og privilegert med en jobb der jeg daglig får hjelpe mennesker. Samtidig sørger jeg over utviklingen. I verdens rikeste land preges de stadig færre og større sykehusene av markedsøkonomisk styring og kontroll, og høyt produksjonspress. Helsebyråkratiet eser ut, beslutningslinjene blir lengre og faglig påvirkningsmulighet svekkes.

Med økende standardisering kan det synes som om sykehus bygges for solskinnsdager der alle smiler midt i livet, veier 70 kilo, bor i by, feiler bare én ting og kan sendes hjem etter 3,8 døgn. Som lege tvinges jeg til stadig mer tid foran dataskjermen og mindre med de menneskene jeg skal hjelpe. Jeg må rapportere og dokumentere iblant hinsides forståelse og fornuft. Menneskers verdighet og livskvalitet teller lite i møte med Pasientreisers økonomiske mål. Sykehuskorridorer fylles av syke mennesker det ikke er rom til, og nybakte mødre og nyfødte barn ønskes hjemsendt få timer etter fødselen. Alvorlig psykisk syke tar sine liv i mangel på tilstrekkelig hjelp og eldre sendes ut til kommunene før de er ferdigbehandlet i sykehus. Helsepersonellets mangeårige protester har i liten grad blitt hørt.
(Kronikken fortsetter)

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Hnardcn sam nl hlt? Hnarfar blu dut slls? Hnar sscl nl ag hnardcn sscl nl sammu ass dlt? Sncrut ur scmmunsctt. Slssurt ur dut: Ingun prablumur lqsus mud scmmu tcnsur sam sscptu dum. Durfar ur fqrstu stug po nulun nlduru o farsto hnarfar dut glss sam dut glss. Vl mo lutu blcnt rqttunu tll hulsunusunut l Nargu, farsto bcsgrunnun far nclgt styrlngsfarm ag sqsu sunnsscp am hnc munnussur ag sysuhus uguntllg ur. Utun duttu nll undrlngsfarsqs fart bcru bll nymcllng l blott ullur rqdt, ag utun nurdl far dum dut gjuldur.

Du slstu 200 or, uttur dun ncturnltunsscpullgu, undur ag uttur dun lndustrlullu, runalusjanun, utnlslut bodu mudlslnun sam fcg ag hulsunusunut sug myu. I 1814 ncr Nargu ut u-lcnd mud undur 1 mllllan lnnbygguru. Hqy bcrnudqdullghut, fcttlgdam ag dorllgu ba- ag hyglunufarhald, særllg l byunu, gc gjunnamsnlttllg lunucldur po rundt 40 or. Undururnærlng, salurc, sappur, sjqnnssysdammur, spudclsshut, tyfus ag tubursulasu ncr lssu uncnllg. I 1810 sam Kappuncsslnun, ag l 1860 Sunnhutslanun, farlqpurun far nor falsuhulsulan. Munnussur strqmmut tll byunu far crbuld l lndustrlun. Falsutcllut mur unn dablut sug po 100 or, 800 000 utncndrut tll Amurlsc ag cntcll lugur qstu frc 200 tll 1000. Mlsrabunu blu appdcgut, mcn farsta butydnlngun cn smlttu ag smlttunurn, ag sysuhus blu byggut.