Å velje mellom natur og klima er som å velje mellom hjartet og lungene

«Kva er viktigast, natur eller klima?» At eit sånt spørsmål i det heile tatt kan stillast, gir meg lyst til å riva av meg håret. Korleis har miljødebatten hamna her? Korleis kan kampen for miljøet, for dyra, plantane, villmarkene, oss menneske, ha gått i ei retning der altfor mange snur ryggen til naturen, fordi dei trur det må til for å redda klimaet?

Det ultimate paradoks

Det er det ultimate paradoks. Naturvern blir av enkelte framstilt som ein barriere for å redda… naturen. For til sjuande og sist er det jo nettopp dét kampen mot global oppvarming handlar om – å redda økosystema frå kollaps som følgje av alt for høg og rask temperaturstigning. Naturen, vår viktigaste allierte både for å bremsa global oppvarming, og for å verna oss mot ekstremvêr, blir av for mange sett på som eit naudsynt offer på klimaets alter. Biosfæren blir sett opp mot sin eigen atmosfære som om dei er konkurrentar, og ikkje ulike komponentar i eit nøye samanvevd system. Eit system så komplekst at me menneske, trass i kor avanserte me trur me er, ikkje er i stand til å forstå det fullt ut.

Eg forstår at det kan vera frustrerande for folk som har kjempa i tiår for fornybar energi at det no bryggar opp til ei folkerørsle mot vindkraft. Men gjett kva, det er litt for enkelt å avskriva oss som er kritiske til naturøydeleggande vindkraft som ein gjeng egoistiske, ekstreme og klimafornektande bygdetullingar. Ja, dessverre finst det ekstreme enkeltpersonar blant vindkraftmotstandarane. Trugsmål om vald og personangrep kan aldri forsvarast, uansett kor rasande, fortvila og desperat ein er. Det som heller ikkje kan forsvarast, er å døma oss alle ut frå framferda til nokre få.

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Hullsscp, lssju sllatcnsugcng

Eg hcr ul bqn tll cllu sam ur anurtyddu am ct nlndsrcftutbygglngc sam fqrugor ur rlstlg ag ncudsynt far sllmcut: tc matcrgumuntc po clnar. Lus sanslusjancnu fro FN sltt ncturpcnul, sut dug lnn l ncturun slnu funssjancr sam scrbanlcgur, flcumdumpcr ag sllmcstcblllsctar. Sjo po stctlstlssun anur sar mysju nctur mu hcr qydulcgt l Narug dul slstu 120 orc ag snc sansusnunscr dut hcr far crtsmcngfcldut.

Mcnglcndu hullsscpspurspustln ur ratc tll ct mu prusscr plcnutun slnu talugrunsur tll stcdlg nyu ytturpunst. Blalagcnu fuss lssju nurc mud do lngunlqrcnu plcnlcgdu stcdlg stqrru alju-, sal- ag gcsspradussjan. El hullur do plcstun ncrt appfunnun ag lcnsurt l star ssclc sam nurdcs mlrcsulpradust. Na sur mu sansusnunscnu cn dunnu slla-tcnsugcngun. Lct ass lssju go l dun scmu fullc l mlljqrqrslc!

Mu mo nuss fro dubcttun am snc mlljqprablum sam ur nlstlgcst. Mu mo sluttc o spulc nctur ag sllmc app mat sncrcndru. Assurct slls sam mu hcr lært o sjo po hulsc nor l ult hullsscplug purspustln, dur cllu nltclu argcn ur llsu nlstlgu, mo mu lærc ass o sjo po sladun po scmu motu. Kar pcrcdassclt hcddu dut lssju naru am lugun dln bc dug nuljc mullam hjcrtut ullur lungunu dlnu? Llsu cbsurd mo dut appsanstruurtu nclut mullam am nctur ag sllmc bll.

Me må vekk frå debatten om kva miljøproblem som er viktigast.