Meninger

365 dager uten nye klær

Mens temperaturen på kloden øker, selger en av de mest forurensende industrien i verden klær som er billigere enn noen gang tidligere. Jeg svarer med shoppestopp.

I sommer publiserer vi godbiter fra arkivet. Denne artikkelen ble først publisert 31. desember 2019.

På en sen kveld for litt over et halvt år siden, bestemte jeg meg for å gjøre det utenkelige: jeg klikket meg inn på blogg.no. Det som slo meg, var at samtlige reklamerte for et ekstremt forbruk av klær. Nettsiden nelly.com var mildt sagt tilstedeværende, og bloggerne delte bilder av hvor glade nye klær gjør dem. Den helt klare verstingen var bloggeren Isabel Raad, som hadde over 20 innlegg merket med reklame fra Nelly på én måned. Hun skrøt uhemmet av nye antrekk gjennomgående, og oppfordret leserne sine til å kjøpe klær med koder og gode tilbud. Er det greit å normalisere overforbruk, for en bedrift som ikke forteller hvor de produserer egne produkter?

Samarbeid mellom Natur og Ungdom, Framtiden i våre hender og Tise
Ikke lenge etter satte jeg meg ned og formulerte en mail jeg lenge hadde tenkt på. Jeg inviterte miljøorganisasjoner i Oslo til å bli med på å arrangere et nasjonalt shoppestopp, hvor målsetningen var at vi sammen skulle utfordre befolkningen til å ta avstand fra nye kjøp i ett år. Etter mye frem og tilbake, og flere møter, ble det klart at Framtiden i våre hender og Tise ville være med, og at flere fra min egen organisasjon, Natur og Ungdom, også ville bidra. Vi ble enige om at dette skulle omhandle klær, at sokker og undertøy var eneste unntak og at deltakerne kunne velge å bli med fra 1-12 måneder i Tise sin app. Man kan kjøpe brukte klær, bytte og gi bort, men man kan ikke kjøpe noe som ikke har hatt en tidligere eier.

Hvorfor akkurat en app?
En undersøkelse gjort i 2018 av forskning.no viste at unge var skeptiske til gjenbruk. Av de 1000 personene som ble spurt kom det frem at 26 % ikke likte å bruke andres gamle ting, at 13 % mente klærne føltes urene og at 9 % ikke likte lukten av gammelt tøy. I gruppen 18-24 år var resultatet at hele 50 % huket av på at de ikke liker å bruke andres gamle ting, og at 35 % svarte at klærne føles urene. Likevel er det nettopp unge mennesker i starten av tjueårene som Tise når, og i dag har appen 700 000 brukere. Appen har hentet inspirasjon fra Instagram, og man kan følge venner, like plagg og snakke med hverandre. Appen har skapt et marked for gjenbruk som ligner litt på en nettbutikk, hvor det både er enkelt og rimelig å supplere garderoben. Når du starter shoppestopp, som du finner under innstillinger i appen, kan du se hvor store utslipp du sparer planeten for ved å avstå fra å støtte industrien i den bestemte perioden. Tanken er at dette skal motivere deg til å ikke gi opp, selv om røde plakater med “SALG” skulle omringe deg mens du rusler hjem fra jobb.

En industri det ikke er verdt å støtte
I følge en rapport fra FN-organisasjonen UNCTAD (UN Conference on Trade and Development) som ble sluppet tidligere i år, slipper klesindustrien ut mer drivhusgasser globalt enn hva all flytrafikk og sjøfart gjør til sammen. Industrien står for 8 % av verdens totale klimagassutslipp, og 80 % av utslippene er knyttet til produksjonen av klærne. CO2-utslippet til en enkelt bukse ligger på 33,4 kilo, som tilsvarer utslippene fra en 111 kilometers biltur. For å lage én t-skjorte kreves det 1400 liter vann, mens et par jeans krever hele 7000 liter. Klesindustrien står for 20 % av verdens avfallsvann. I følge loop.no har vi nordmenn i snitt 359 plagg hver, og vi kjøper mellom 13 til 16 kilo klær hvert eneste år. Trenger vi virkelig mere klær? Og kan vi rettferdiggjøre dette forbruket, når vi vet hva det koster planeten vår?

Ingen turer til H&M, Carlings eller nelly.com i nærmeste fremtid
Fra 1. januar skal jeg avstå fra å støtte denne produksjonen i ett år. For meg er det naturlig å starte i klesskapet, og for å være helt ærlig, så har jeg nok klær. Dette året skal jeg jobbe med å se potensialet i det jeg har, arrangere byttekvelder, gi bort, låne og teste gjenbruk når det blir nødvendig. Jeg håper “Shoppestopp 2020” tiltrekker seg kvinner og menn i alle aldre, og at kampanjen kan skape en arena og en følelse av fellesskap som viser at det faktisk er mulig. Kampanjen skal inspirere til grønnere valg, og vise at det å velge gjenbruk er både enkelt, rimelig og morsomt. Mens vi venter på at politikerne vedtar regler mot "fast fashion", kan vi forbrukere samle oss og vise at vi har makt når vi står sammen.