1/3 av maten havner i søpla. La oss ta opp kampen mot matsvinn!

I mai la FNs naturpanel fram en oppsummering av sin første rapport, og resultatet bør få alle til å sprette opp av sofaen og engasjere seg. Utryddelsen av arter skjer mellom et titalls og hundretalls ganger raskere enn noen gang, og tempoet øker. Over en million arter - en åttendedel av alle artene vi vet om – er truet. «Bevisene er krystallklare: naturen er i trøbbel. Derfor er vi i trøbbel» sa Naturpanelets Sandra Díaz under lanseringen.

I dag er det Verdens miljødag. De fleste har fått med seg at matsvinn er negativt for miljøet, men mange blir allikevel overrasket når de får vite hvor omfattende problemet er. De tre største årsakene til at naturmangfoldet krymper i rekordfart er ifølge Naturpanelet endret arealbruk, direkte utnyttelse av dyre- og plantearter og klimaendringer. Matsvinn påvirker alle.

Noe så meningsløst som matsvinn okkuperer rundt ti prosent av landjorda, på bekostning av vill natur.

1. Arealbruk. Landbruk legger beslag på en tredjedel av landjorda. 30 prosent av disse arealene brukes til å produsere mat som aldri blir spist. Det betyr at noe så meningsløst som matsvinn okkuperer rundt ti prosent av landjorda, på bekostning av vill natur.

2. Direkte utnyttelse av arter. 25 prosent av verdens isfrie områder brukes som beitemark for husdyr. 33 prosent av fiskebestandene fiskes over bærekraftig nivå. Når vi vet at en tredjedel av maten ender opp i søpla, blir rovdriften på dyrene og naturen enda mer problematisk.

3. Klimaendringer. Produksjonen av mat som aldri blir spist står for rundt åtte prosent av de menneskeskapte klimagassutslippene. Hvis matsvinn var et land ville det hatt verdens tredje største nasjonale utslipp, rett bak USA og Kina.

Også her i Norge er naturen i trøbbel. Ifølge artsdatabankens rødliste er 2 355 arter truet, og også her er arealendringer den største trusselen mot det biologiske mangfoldet. I Norge kaster vi minst 385 000 tonn mat hvert eneste år. Hvis vi klarer å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, i tråd med FNs bærekraftsmål, vil det frigi arealer tilsvarende hele jordbruksarealet i Sør-Trøndelag – minst.

Ved å redusere matsvinnet kan vi legge beslag på mindre naturområder, redusere rovdriften på arter og redusere klimagassutslippene. Den gode nyheten er at vi alle kan bidra og være en viktig del av løsningen!

Over halvparten av det kartlagte matsvinnet i Norge skjer i hjemmene våre. Vi må spise opp maten vi kjøper; planlegge innkjøpene, se, lukte og smake på utgått mat før den havner i søpla, være kreative med restene, oppbevare maten riktig og bruke fryseren aktivt. Vi må også hjelpe næringen ved å velge nedprisede datovarer, single bananer, snål frukt og grønt og redde overskuddsmaten deres, for eksempel gjennom Too Good To Go. I tillegg må vi presse både politikere og næringslivet til å sette matsvinn og overproduksjon høyere på agendaen, og gi støtte til viktige tiltak som Matsentralen, som omfordeler overskuddsmat som ellers ville blitt kastet. Ikke minst må vi inspirere alle vi kjenner til å engasjere seg i kampen mot matsvinn!