Funker knapptelefonen?

NOKIA 3310: ca 700 kroner.
Punkt. MP01: 1495 kroner, Punkt. MP02: 3295,-

I min bok går jeg ganske hardt inn for bruk av ikke-smarttelefon, som jeg i teksten kaller “dumtelefon”. Min datter har bedt meg slutte å bruke dette ordet, hun foretrekker “knapptelefon” og kaller av og til de andre for “skjermtelefoner”. Hun har rett, selvfølgelig. Det er ikke nødvendig å støtte opp under den underforståtte hierarkiske inndelingen i “dum” og “smart”. Dum og smart for hvem?

Nevnte datter har nå fått en knapptelefon, den relanserte utgaven av Nokias klassiske 3310. Min motivasjon er den samme som for alle andre foreldre: På denne måten får hun større radius og kan ta flere avgjørelser selv om hva hun gjør på fritiden.

Man skal være litt forsiktig med å trekke frem egne barns gullkorn, men jeg klarer ikke brenne inne med denne. Før hun fikk telefon skulle hun på ballett på egen hånd, og oppdaget at det var påbudt munnbind på bussen. (Vi bor i København, foreldrene hennes hadde ikke fått med seg påbudet fordi verken vi eller noen vi kjenner bruker annet enn sykkel.) Da gikk hun til butikk og kjøpte munnbind for egne penger, og fortalte uoppfordret senere at det var bra hun ikke hadde telefon. “Jeg hadde ringt deg tusen ganger uten at du kunne gjort noe som helst. Ville vært kjempestress.” Hun er glad for å ha fått telefon, og selv jeg tenker det gir litt større trygghet. Men kanskje man ikke skal overdrive hvor mye frihet den gir. Barn klarer ganske mye på egen hånd, når de må og når alle rundt dem holder avtaler de har inngått. (Artikkelen fortsetter)