Beth Lord: «Vi er natur»

I boka Novacene (2019) skriver James Lovelock: «Vi må forlate den politisk og psykologisk ladde ideen om at antropocen er en alvorlig forbrytelse mot naturen … Antropocen er en konsekvens av livet på jorda; … et uttrykk for natur».
Innsikten resonnerer med 1700-talls filosofen Baruch Spinoza. Lovelock er opphavsmannen til Gaia-teorien, ideen om at jorda er en levende organisme som regulerer og arbeider for å opprettholde seg selv. Lovelocks «Gaia» er et annet navn på det Spinoza i Etikk kalte «Gud, eller naturen»: Den ene som utgjør hele universet og «hvis deler … varierer på utallige måter, uten at helheten endrer seg». Lovelock tror som Spinoza at mennesker og våre handlinger er uttrykk for natur, selv når vi ser ut til å ødelegge natur. Han tror også som Spinoza at vi burde fryde oss over hva antropocen har muliggjort: Massive framskritt i menneskelig aktivitet og viten.
Men hvordan kan man være fornøyd med fire hundre års miljøødeleggelse og menneskeskapte klimaendringer? Hvordan kan vi overkomme skyldfølelse, frykt og fortvilelse rundt vår egen virkning på naturen – hvorfor skulle vi i det hele tatt prøve?

(artikkelen fortsetter)