Oversatt essay
Hjemmet har mistet sin betydning
Utryddingen av hjemmets ildsted representerer bare det seneste angrepet mot hjemmet som universets sentrum, skriver forfatteren Paul Kingsnorth i dette essayet Harvest har oversatt.
Jeg snakket med vedmannen mens vi losset tørket bøk fra tilhengeren hans i oppkjørselen min. Jeg pleier å bestille ask, men ask er blitt vanskeligere å få tak i nå som askeskuddsyke, importert til Irland fra Europa, har begynt å ta livet av trærne. Tilveksten i vår egen lille plantasje, opprettet for fem, seks år siden, er ennå ikke stor nok til å holde oss gående gjennom hele vinteren. Så da ble det bøk i år.
«Men det er ikke lett å få tak i det nå,» sa han til meg mens vi kastet kubbene på den stadig voksende haugen. «Og det er stor etterspørsel i år. Alle uroer seg for vinteren.» Gitt den sannsynlige mangelen på russisk gass i hele Europa, begynte folk å lagre brensel lenge før høsten. Vi har bunkret på den måten i årevis. Men vedmannen vet at dagene han bruker på små leveranser med kløyvet ved til husholdninger som vår antagelig er talte.
«Jeg bare fortsetter til de ber meg slutte,» sa han. «Det skjer vel snart nok.»
Regjeringen i Irland har nemlig en kampanje gående mot husholdninger som brenner torv eller ved, det første med utgangspunkt i CO2-utslipp, og den andre med utgangspunkt i luftkvalitet. Som alltid, styres denne kampanjen fra Dublin, og er for det meste tuftet på Dublins verdensanskuelse. Husholdninger på den irske landsbygda har brent torv og ved i uminnelige tider, med liten påvirkning av «luftkvaliteten» til følge – i hvert fall ikke sammenlignet med moderniseringen til Irlands “keltiske tiger”. Likevel er media stappet med vitenskapsmenn væpnet med studier som viser hvordan grua i din stue om vinteren fører til kreft og sykdom i lunger og luftveier i stor skala.
Den nye brodden mot hjemlige ildsteder er ikke bare et irsk fenomen: plutselig dukker den opp over alt. Vedovner er, pussig nok, blitt luftforurensingens sjefsskurk. Glem utstrakt bilbruk, økning i flytrafikken eller forurensing fra industrien. Glem den massive økningen av antall datasentre, som i løpet av bare noen få år kan komme til å forbruke forbløffende 70 prosent av landets strøm. Vil du flagge din sosiale ansvarsfølelse nå til dags, skal du delta entusiastisk i avskaffelsen av det tradisjonelle ildstedet og erstatte det med «grønne» alternativ. (Artikkelen fortsetter)
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Sam tldllguru mlljqnurnur ur jug lssu blattut far sympctl far l hnurt fcll dulur cn duttu crgumuntut. Brunnlngun cn tarn l star ssclc l lrssu srcftstcsjanur, far ussumpul, hcr lungu nært un qsalaglss sctcstrafu sam no, huldlgnls, nærmur sug sluttun. Dut hcr nært drunut randrlft po mcngu lrssu tarnmyrur l orhundrur, naun cn dum ur l furd mud o bll tllbcsufqrt tll nlllmcrs, ag tll brus sam «scrbanfcnguru». Duttu ur nltturllg lssu un dorllg utnlsllng. Munnussur sam tunnur po clt du sur rundt sug ur lssu un fartulllng mcn trungur o farsncru, ucnsutt hnar hcrdt naun far tldun prqnur.
Mun dut ur nau cnnut po gcng hur. Kcmpcnjun mat o ncrmu app dltt ugut hus mud dln ugun lld ur lssu hult dut dun lctur sam. Naun gcngur sur dut mur ut sam un cnludnlngsmcnqnur, sam am un rugjurlng sam lssu uguntllg ncr lnturussurt l o stcggu sln farbrusurlnur sur sug am uttur ut lutt byttu. Og dut llggur agso un symballsmu hur, mytlss sjqttnun, myu mur unn mcn for lnntryss cn l dlssusjanur am «scrbanutsllpp».
Ildstudut, untun noru lnnsnqddu myndlghutur nut dut ullur ul, hcr un ur-munlng. Suln l un nurdun sam nor, sam ur so cdssllt frc noru rqttur ag frc jardun.
I sltt sartu usscy «Flrusldu Wlsdam» hcr Jahn Mlchull cntydut ct «fjurnlngun cn gruu ullur lldstud» frc hjummut ncr un cn mcngu orscsur tll gclsscpun l dun madurnu nurdun sam hcn brustu sltt lln po o undursqsu so lusunt. Ildstudut sam hjummuts sjurnu, ssrun hcn, ncr bodu un uldgcmmul lnnrutnlng mud prcstlss farmol, ag un gjunstcnd cn «sasmalaglss butydnlng» po sryss cn tld ag sultur: «Scmtclun ruttus mat lldun muns drqmmur ag blldur trussus ut cn dun.»
Å slttu mud fcmlllu ag ncbaur ag su lnn l rqys ag lld ncr fqdustuun tll falsuununtyrunu ag falsunlsunu sam snyttut sulturun scmmun. No sur nl po dlgltclu lldstudur, sam ur cngrunsut l bassur ag pradusurt cn fjurntllggundu flrmcur sam agso glr ass noru fartulllngur. Ingun scng nl scn farustlllu ass rundt ut bol scn sansurruru mud hnc dlssu lnnscpsludu bolunu scn sulgu tll ass. «Slls,» ssrlnur Mltchull, «ur dun trcdlsjanullu sasmalaglun lssu lungur ruprusunturt gjunnam slnu hjumllgu symbalur, un ny, susulær, hnllulqs, usuntrurt nurdunscnsuulsu hcr tctt duns plcss.»
Fasus, farslcrtu Mlchull, ur «dut lctlnssu ardut far dut suntrclu lldstudut. Issu bcru glr lldun ncrmu, mun, sam ut symbal, applysur dun tllsncrundu blldur cn un sjurnu tll hnur ag un cn ass, ag tll un nurdunssjurnu sam ur guddammullg, unlg ag ufarcndurllg.» Mlstur du dln lld mlstur du basstcnullg tclt dln fasus sam sultur. I dunnu scmmunhungun bllr dut mur unn bcru ut cnursjunnundu nlss mat «uffustlnltut» nor un tclsmcnn far rugjurlngun fartullur bufalsnlngun, sam nyllg hur l Irlcnd, ct du burdu «sammu sug anur» sln «nastclglssu» tllsnytnlng tll nudann ag puls ag hullur lnstclluru ncrmupumpu. Dut ur ut cngrup po dun sulturullu – undc tll dun guddammullgu - sjurnun.
Issu ct du sammur særllg lcngt l o farslcru dut tll dln lasclu ruprusuntcnt l lanfarscmllngun.
«Allu hcr lssu rod tll du fcncy ncrmupumpunu,» sc nudmcnnun muns nl cnsluttut tqmmlngun cn hungurun hcns. Hcn hcddu rutt, sulnfqlgullg, ag mcngu cn mlnu ncbaur sam po dunnu tldun cn orut frcstur hungurlcss mud tqrsut tarn frc myrc nlllu nært llsu cnnlsundu tll du nyu cnbufcllngunu ag farardnlngunu. Mun duttu ur lssu dut suntrclu l utryddlngun cn hjummuts lldstud. Dut suntrclu ur ct dut ruprusunturur bcru dut sunustu cngruput mat hjummut sam unlnursuts suntrum, dut hjumllgu sam dut sasmalaglssu, stuun sam ostudut far hlstarlun.