KRONIKK OM VINDKRAFT OG FOLKEHELSE

Turbinstøy og folkehelse

Vindkraftutbyggingen endrer arealer til det ugjenkjennelige, i høyt tempo. Tap av natur, tap av eiendomsverdi, visuell støy, hørbar støy og infralyd fra vindturbiner - når skal helsemyndighetene ta dette på alvor?

Vindturbiner kommer til Frøya 2. september 2020. Naturvernere betrakter de enorme dimensjonene. Foto: Jan-Egil Eilertsen

Steven Crozier er spesialist i allmennmedisin, Christina Fjeldavli er styremedlem i La Naturen Leve.

Ubotelig skade på nasjonale naturverdier

Reaksjonene lot ikke vente på seg da Kjetil Lund, som nybakt direktør for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), la frem direktoratets forslag til en nasjonal ramme for vindkraftutbygging på land 1. april 2019. Nærmere hundre vindkraftkonsesjoner var på dette tidspunktet allerede delt ut, noe som hadde gått under radaren for folk flest. Nå reagerte folk med både sjokk, sinne og vantro. «I et historisk perspektiv er dette en skandale», uttalte skattejurist Gregar Berg-Rolness da TV2 avslørte at inntekter «fra norsk vind sendes til en skattefri øy i Karibien» (Figved, Fredriksen, & Kleppe, 2019). «Dagens vindkraftutbygging savner sidestykke i norsk energi- og naturforvaltning. Her har politikerne laget et politisk og økonomisk regime som gjør det mulig for sterke kapitalkrefter å gjøre ubotelig skade på nasjonale naturverdier uten å betale en øre til samfunnet for ødeleggelsene», hevdet Sverre Sivertsen, tidligere informasjonsdirektør for NVE (Sivertsen, 2019).

Naturens helsebringende effekt

Norske myndigheter fremhever ofte at det å oppsøke natur kan påvirke helsen positivt, noe forskning også viser. Når nå naturen ødelegges i et tempo vil aldri tidligere har sett, i forbindelse med den pågående vindkraftutbyggingen, fremstår helsemyndighetene likevel, i våre øyne, nærmest som fraværende. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) kunngjorde 6. mai 2019 at de ikke hadde en eneste kommentar til NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraftutbygging.

Som VG avslørte høsten 2020, i reportasjen «De hemmelige støyavtalene» blir naboer til vindkraftverk betalt av utbyggere «for å leve med for høy støy» (Engen, 2020), noe vi anser for å være en uetisk praksis. Helse- og omsorgsminister Bent Høie har ennå ikke svart på våre henvendelser vedrørende dette (Crozier, Slaatto, Løchen, & Fjeldavli, 2020).

Helsedirektoratet, som er underlagt HOD, skriver på sine egne nettsider at de skal være et «kompetanseorgan», og et «fag- og myndighetsorgan» som skal «følge med på forhold som påvirker folkehelsen», og fungere som «en selvstendig og uavhengig rådgiver» (Helsedirektoratet, 2020). Vår påstand er at vindkraftanlegg påvirker folkehelsen, ikke minst når det det bygges ut nær bebyggelse, og at helsemyndighetene har engasjert seg for lite i dette.

Manglende eller mangelfulle helsekonsekvensutredninger

Paragraf 11 i Folkehelseloven (2012) krever at kommunale myndigheter skal bidra til å beskytte kommunens innbyggere mot miljøfaktorer som kan gi uønskede negative helseeffekter. Folkehelselovens forskrift om miljørettet helsevern, kapittel 3, paragraf 7, har som et overordnet krav at virksomheter og eiendommer «skal planlegges, bygges, tilrettelegges, drives og avvikles på en helsemessig tilfredsstillende måte, slik at de ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe» (Lovdata, 2014).

Begrepet «helsemessig ulempe» rommer «forhold som etter en helsefaglig vurdering kan påvirke helsen negativt og som ikke er helt uvesentlig». Paragraf 7 fastslår at den ansvarlige for virksomheten skal «utføre de beskyttelsestiltak og ta de forholdsregler som ellers er nødvendige for å forebygge, hindre eller motvirke at slik virkning oppstår (Lovdata, 2014)». Fra og med 1. januar 2020 har norske kommuner hatt helseansvar for støy, et ansvar som tidligere lå hos statsforvalteren. Ikke alle kommuner har den kompetansen som skal til for å ivareta dette ansvaret.

I flere vindkraftkonsesjoner ser vi at det er angitt tillatte maksimumsverdier for hørbar støy og skyggekast fra hver enkelt turbin. Belastningen fra summen av høyintenst blinkende lys på turbintårn, infrastøy og visuell støy fra roterende turbinblader er imidlertid ikke vurdert. Når NVE unnlater å kreve at de samlede helsekonsekvensene utredes, mener vi direktoratet bryter Folkehelselovens paragraf 11, og paragraf 7 i Forskrift om miljørettet helsevern.

Visuell støy

Turbinblader i et gjennomsnittlig norsk vindkraftanlegg kan ha en sveipeflate på 20 000 kvadratmeter. Selv om man ikke ser direkte på dette, vil det kunne forstyrre hjernen. Det kan aktiveres en stressrespons i kroppen, gjennom hypothalamic-pituitary-adrenal (HPA) aksen. Konstante bevegelser i det perifere synsfeltet kan bli registrert som enten en potensiell fare eller et mulig bytte, noe som kan føre til utmattende hyperårvåkenhet. Personer disponert for panikkangst vil være spesielt sårbare i møte med dette.

Med økende turbinhøyder har det oppstått enda et problem knyttet til visuell forurensning. Luftfartstilsynets krav til lysmerking av turbiner øker nemlig i takt med høyden. Alle turbiner skal, uavhengig av høyde, være synlige for piloter. Vindturbiner med en høyde på 150 meter, eller mer, skal merkes med høyintensitets hinderlys med 100 000 candela (cd) om dagen og 2000 cd om natten (Luftfartstilsynet, u.d.). Graden av forstyrrelse knyttet til høyintensitetslys vil avhenge av omgivelsene. I en opplyst by, eller et opplyst byggefelt, vil effekten kunne bli mindre påtagelig enn den kan bli i et område som fra før av ikke er opplyst. Refleksjoner fra nærliggende fjord, hav eller vann vil kunne forsterke effekten. Både mennesker og dyr lar seg forstyrre av blinkende lys.
(Artikkelen fortsetter)

Vindturbiner ruver over huset til Anne Grubba Bottenvik. Foto: Steven Crozier

Boligprisene synker når det bygges ut vindindustri i nabolaget. Foto: Jan Egil Eilertsen

Hørbar støy

Hørbar støy fra vindturbiner kan oppleves som svært plagsomt, ikke minst hvis man blir utsatt for det i det daglige. Risikoen for å utvikle søvnproblemer, angst og depresjoner vil øke. Også svekket immunforsvar, hjerte- og karsykdommer og kreft blir, i noen tilfeller, sett i sammenheng med støyplager. Helseplagenes alvorlighetsgrad vil avhenge av flere forhold. Støyforurensningens styrke og varighet har betydning. Individuelle ulikheter vil også spille inn. Enkelte er mer sårbare for støy enn andre.

De tillatte støyverdiene i norske vindkraftkonsesjoner handler ikke om maksimumslyd på et gitt klokkeslett eller en gitt dag, men er knyttet til årsgjennomsnitt. 45 decibel (Lden day evening night) er valgt som et akseptabelt gjennomsnittlig lydnivå på årsbasis. Fordi det er vindstille enkelte dager, vil naboer til vindkraftverk måtte tåle støyverdier på mer enn 45 decibel andre dager. Det at det ikke er satt noen øvre grense for støy for én enkelt time eller dag, gjør støysituasjonen uforutsigbar for naboer til vindkraftverk.

En pilotstudie gjennomført ved Satakunta and Northern Ostrobothnia i Finland, på vegne av Finnish Association for Environmental Health (SYTe), med 200 testpersoner våren 2016 «shows that the damage caused by infrasound from wind power plants will only decrease significantly more than 15 kilometers away from wind turbines»(Suomen ympäristöterveys – SYTe ry, 2021). Infralyd kalles også for lavfrekvent støy eller vibrasjoner i industrien. Dette er ikke-hørbar støy med lang bølgelengde. De lange lydbølgene, fra 20 Hertz og lavere, har vist seg å kunne bevege seg gjennom flere meter tykke husvegger. De vibrerer med indre organer i kroppen, og med gjenstander innendørs.
Verdens helseorganisasjon (WHO) utarbeidet i 1999 en rapport med retningslinjer for støybelastninger i nærmiljøet, «Guidelines for Community Noise», hvor det påpekes at «a large proportion of low-frequency component in a noise may increase considerably the adverse effects on health». WHO fastslår videre at vi allerede vet nok om lavfrekvent lyd til at det må advares mot dette i helsesammenheng: «The evidence on low frequency noise is sufficiently strong to warrant immediate concern». Ifølge WHO kan lavfrekvent lyd «disturb rest and sleep even at low sound pressure levels». Andre negative helseeffekter som nevnes er «increased blood pressure; increased heart rate; vasoconstriction» og «cardiac arrhythmia». WHO påpeker videre at søvnforstyrrelser «may occur even though the sound pressure level during exposure is below 30 dBA». På lang sikt vil konsekvensene kunne være enda mer alvorlige: «After prolonged exposure, susceptible individuals in the general population may develop permanent effects, such as hypertension and ischaemic heart disease» (World Health Organization, 1999). Det bør nevnes at infralyd også eksisterer naturlig, i store mengder. Den infralyden som vindturbinblader skaper har imidlertid en helt annen karakter, og en annen effekt på helsen.

Forskning på hvordan infralyd kan påvirke den menneskelige organismen er fremdeles i startgropen. Eksisterende forskning på områder peker på sammenhenger mellom infralyd og nevrologiske skader, som Meniere og migrene. Man mener også at det kan være en sammenheng mellom infralyd og hjerterytmeforstyrrelser. Som en konsekvens av dette, er vindkraftanlegg ofte merket med fareskilt for pacemaker-brukere. Både i Norge, og i andre land, finnes det imidlertid flere eksempler på at vindkraftutbyggere har forsøkt å underslå de negative helseeffektene ved å bo nær et vindkraftanlegg.

Samlet helsebelastning

Visuell støy, hørbar støy og infralyd kan måles. Det at eksponering for slik støy kan endre hjerterytmen og pulsen kan også måles. I tillegg finnes det negative helseeffekter som det kan være mer utfordrende å tallfeste. Økosorg er et relevant begrep i denne sammenhengen. Det å se hvordan natur, ville dyr og fugler skades og fortrenges, kan være en stor belastning for mange. Personer som tidligere kunne gå på tur i nærmiljøet, rapporterer nå at de må sette seg i bilen og kjøre vekk for å få rekreasjon. Resultatet blir mer stillesitting, mindre helsegevinst og mindre miljøgevinst. Naboer til vindkraftverk opplever også stress som følge av økonomisk tap.

Anbefalinger

Vindindustrien er relativt ny i Norge. Sannsynligheten for at det kan være feil eller mangler i både veiledere og bestemmelser, er derfor til stede, noe norske helsemyndigheter bør ta høyde for. Skal det bygges ut mer vindindustri, bør grundige utredninger gjennomføres, av uavhengige aktører, før konsesjoner deles ut. Videre bør det sikres at personene som jobber med utredningen har den nødvendige faglige ekspertisen innen fag som akustikk, miljøhygiene, yrkeshygiene, samfunnsmedisin og yrkesmedisin. Negative helseeffekter bør vurderes både isolert og samlet, for best mulig oversikt.

Erfaringer fra eksisterende vindkraftverk i Norge bør nå systematiseres og forskes på. Norske helsemyndigheter bør i tillegg sette seg grundig inn i det som finnes av helsefaglig forskning på vindindustri i andre land. Ikke minst hvis det skal settes opp vindturbiner nær bebyggelse, bør det innhentes oppdatert kunnskap om mulige helsekonsekvenser. Ettersom norske helsemyndigheter foreløpig ikke har noen samlet kunnskapsdatabase, vil vi ta til orde for et sterkt føre-var prinsipp. Sett fra et helsefaglig perspektiv, mener vi det beste ville være å stanse vindkraftutbyggingen helt, inntil den nødvendige kunnskapen foreligger.

Referanser

Aspøy, A. (2020, 31. januar). Store norske leksikon.

Crozier, S., Slaatto, G., Løchen, S., & Fjeldavli, C. (2020, 29. november). VG. Hentet fra «Avlat mot turbinstøy».

Engen, R. V. (2020, 6. november). VG. Hentet fra «De hemmelige støyavtalene».

Figved, S., Fredriksen, I., & Kleppe, K. A. (2019, 24. november). TV2. Hentet fra «TV 2 avslører: Inntekter fra norsk vind sendes til en skattefri øy i Karibien».

Helsedirektoratet. (2020, 23. januar).

Lovdata. (2014, 21. januar). Hentet fra «§ 10 Helsemessige forhold i virksomheter og eiendommer»: Lovdata. (2014, 21. januar). Og: «Forskrift om miljørettet helsevern».

Luftfartstilsynet. (u.d.). Hentet 17. april, 2021 herfra.

Sivertsen, S. (2019, 2. juni). Midtnorsk debatt, Adresseavisen. Hentet fra https://www.midtnorskdebatt.no... ympäristöterveys – SYTe ry. (2021, 2. februar). Hentet fra https://syte.fi/2019/01/10/pil... Health Organization. (1999). «Guidelines for Community Noise».