Mars. Drømmen om villmarka

Drømmen om å forlate sivilisasjonen for å leve et fritt og uavhengig liv i naturen er antakelig like gammel som sivilisasjonen selv. Folk føler seg ensomme og søker mot sosiale fellesskap, eller de gjør det motsatte. Der to eller flere mennesker er samlet, vil minst en av dem på et tidspunkt begynne å dagdrømme om å gi seg i vei på egenhånd, forlate de andre, kanskje for godt, for å søke et sannere liv et annet sted.Jeg elsket slike historier da jeg var yngre, og jeg elsker dem fortsatt. Mark Twains Tom Sawyer og Huckleberry Finn, Helge Ingstads Pelsjegerliv, Henry D. Thoreaus Walden - or life in the woods.I vår tid fikk Jon Krakauers bok Into the wild klassikerstatus i det samme øyeblikket som den ble utgitt, og det er neppe tilfeldig. Boka er en dokumentarisk fortelling om den amerikanske middelglassegutten Chris McCandless, som forlot det trygge forstadslivet i Washington for å skape seg et nyt liv i Alaskas ugjestmilde villmark.McCandless er bare et av mange eksempler på mennesker som betraktet den urørte naturen som det eneste riktige stedet å oppholde seg. Motivene kan variere, men forestillingene om hva man kan oppnå med å foreta en slik manøver, er forbausende konsistende fra eneboer til eneboer: Nesten alltid handler det om søken etter frihet, om at samfunnet legger begrensninger på enkeltindividet som i naturen er helt fraværende. Det handler om å kunne bruke kroppen, om å leve i pakt med elementene, om å fylle tilværelsen med en mening som er fraværende i kulturen, om å gjenfinne noe som har gått tapt i den moderne siviilisasjonen, om å leve på kanten av stupet, i en verden der døden aldri er langt unna. Eller som Chris McCandless selv formulerer det i et av mange etterlatte notater som er gjengitt i Krakauers bok:

I don't want to know what time it is.
I don't want to know what day it is or where I am.
None of that matters.

Jeg har mange ganger lurt på hva som har hindret meg i å gjøre noe lignende. Alt, vil jeg tro. Egentlig er det et tåpelig spørsmål, pinlig, nesten, for jeg har absolutt ingen grunn til å foreta meg noe så drastisk, og det går dessuten utmerket an å være fascinert av noen uten at man av den grunn må kopiere sine helter.