Ti ting DU kan gjøre

I sommer har jeg syklet Danmark på langs. I fjor syklet jeg Nordkapp-Lindesnes. På veien har jeg spurt folk om hvordan vi kan løse klimakrisen. Neste år skal jeg sykle gjennom et nytt land, kanskje England eller Portugal.
Målet er å ta for seg land for land, til klimaproblemet er løst.

Det er flere grunner til at jeg sykler. På veien møter jeg mange flotte mennesker som bidrar med sine forslag til hvordan vi kan skape en mer bærekraftig verden.
Jeg tror at for å løse klimaproblemet så må vi prate sammen og stille spørsmål, slik at vi sammen kan finne de gode svarene og utfordre hverandre til å sette løsningene ut i livet. Derfor samler jeg klimakort, små kort der folk svarer på hvordan vi kan løse klimakrisen.
I Middelfart i Danmark møtte jeg to familier som sammen laget et kort. Faren i den ene familien virket skeptisk til om klimaendringene var et problem i det hele tatt, men ble utfordret av faren i den andre familien til å svare på spørsmålet. Datteren til den klimavennlige pappaen spurte om hvorfor familien ikke hadde elbil.
Selv prøver jeg å gjøre de tingene folk skriver på kortene sine at vi bør gjøre. Jeg resirkulerer, bruker bare handlenett i matbutikken, dyrker mat på balkongen, sykler og går dit jeg skal, er vegetarianer, har shoppestopp og lar være å fly.
De små tingene jeg gjør kommer ikke til å løse klimaproblemet alene, men de gjør at jeg aktivt kan ta innover meg klimautfordringen uten å få panikk.
Følelsen av å bidra skal ikke undervurderes. Jeg følte meg bra da jeg tråkket de 413 høydemeterne opp Kvænangsfjellet i Troms, jeg er fornøyd med meg selv hver gang jeg takker nei til plastpose på Rema, og jeg blir glad av å se humlene kose seg i blomsterkassene mine. Den gode følelsen tar jeg med meg i arbeidet jeg gjør for å endre systemene som er årsaken til klimaproblemet. De små tingene har ledet meg til å engasjere meg i de store spørsmålene.
Jeg er ikke en veldig flink aktivist. Jeg synes det er skummelt å spørre folk jeg møter på veien om de vil lage klimakort, men arbeidet har motivert meg til å engasjere meg i politikken, fordi det er viktig at vi endrer systemene. Og det klarer vi bare dersom vi jobber sammen.

(Se de 10 tipsene under illustrasjonen)

1. Gå, sykle og reise kollektivt

Illustratør Hilde Hodnefjord har laget et kort hvor hun oppfordrer folk til å kutte ut småturene med bilen og heller ta sykkelen fatt. Hilde har også skrevet og illustrert en nydelig barnebok som heter «Hvis det ikke fantes biler». Hvis det ikke fantes biler kunne vi hoppet paradis i gatene, arrangert skiløp på motorveien, og plantet gresskar på parkeringsplassene. Nesten én tredel av bilkjøringen i Oslo skjer på jakt etter en parkeringsplass, og parkeringsplasser tar opp en hel kvadratkilometer med areal i Trondheim, det er et areal som er like stort som selve sentrum.

Nå er det flere som reiser kollektiv enn med bil i Oslo. Hver gang vi sykler til jobben; hver gang vi forklarer en nabo hvorfor vi heller er med i et bilkollektiv enn å ha vår egen; hver gang vi står ved et gangfelt og bilene må stoppe for at vi skal krysse over gata på vei til butikken; hver gang vi lar bilen stå, så rokker vi med grunnlaget til bilsystemet og tanken om at løsningen på framtidens transportbehov er flere og bredere motorveier.

2. Spise plantebasert

En rapport anslår at husdyr står for 18 prosent av verdens samlede klimagassutlipp. Husdyra beslaglegger også 30 prosent av jordas isfrie arealer. Det er mye.

Selv har jeg vært vegetarianer i syv år, og det er ingen tvil om at det blir lettere og lettere. I begynnelsen spurte så og si alle om hvorfor jeg var vegetarianer. Nå er det nesten ingen som bryr seg, det har blitt så vanlig. Det er kult å tenke på at hele 44 prosent av befolkningen kan tenke seg å kutte ut kjøtt.

3. Plante og dyrke selv

Når man dyrker mat selv innser man hvor mye tid og arbeid som kreves fra du planter et frø til du har en spisende frukt eller grønnsak. I februar plantet jeg tomat- og jordbærfrø. De stod inne på badet vårt til de spiret – til min samboers fortvilelse. Han måtte flytte jordbærplantene hver gang han skulle dusje. Badet vårt er like stort som en vanlig dobbelseng. Så var det måneder med vanning før jeg kunne plante dem ut. Og det er ikke så lett å få tak i 90 liter torvfri jord i Oslo sentrum. Jeg endte opp med å ta med trillekofferten min på jordshopping.

4. Spise opp maten

Når man dyrker selv, får man respekt for bøndene. Vi må ikke la bøndene jobbe forgjeves. Matsvinnet har heldigvis blitt redusert de siste årene, men fremdeles kaster vi hver åttende pose med mat som vi kjøper på butikken.

Selv er jeg glad i å fryse ting. Jeg kutter overmoden frukt i biter som jeg seinere kaster i blenderen og lager smoothie av. Og alt må jo faktisk ikke spises direkte. Jeg har ei venninne som kuttet opp noen myke cherrytomater, strødde jord over dem, og nå har de blitt meterhøye planter.

5. Redusere forbruket

Det er utrolig mange som skriver at vi må redusere forbruket – eller overforbruket som noen kaller det. Og de har mange gode ideer til hvordan det kan la seg gjøre: dra på byttemarked, samle venner til gjenbruksfest, arrangere byttekveld, dele på elektroniske artikler, spørre folk på Facebook om å låne det du trenger, og ha egne hus for å låne utstyr - et slags bibliotek for ting.

Jeg anbefaler shoppestopp. For fem år siden kjøpte jeg en kjole. Jeg hadde ikke egentlig råd til det og jeg trengte den ikke, men jeg bare måtte ha den kjolen. Jeg klarte ikke gå fra den, og det var da jeg skjønte at det hadde gått for langt. (Jeg har forstatt med shoppestoppen hele tiden siden, men med noen modifikasjoner. Jeg får lov å kjøpe det jeg trenger nytt, som sko, undertøy, sokker og regntøy).

6. Bruke kjøpekraften

Vi trenger ikke å kjøpe klær i dårlig kvalitet laget av barnearbeidere i Asia på en forurensende fabrikk, transportert jorda rundt for å havne i skapet vårt. Det er klær som gjerne blir nuppete og stygge etter et par måneders bruk. De fire nye plaggene jeg har kjøpt de siste årene har alle vært ordentlige plagg av god kvalitet som jeg kan ha resten av livet.

7. Redusere avfallet

Vær glad i det du har, står det på et klimakort. Det synes jeg er så fint. Å redusere avfallet handler ikke bare om å sortere riktig i grønne og blå poser. Det handler om å ta vare på tingene vi har: sy hull, gjenbruk og flerbruk. En flaske kan bli en fin vase. Og et glass noen hadde plantet chilli i og som man byttet til seg på et plantebyttemarked, kan også brukes som en liten vase.

8. Reise på klimavennlige ferier

Den fineste ferien jeg har hatt er nok sykkelturen min fra Nordkapp til Lindesnes. Det er egentlig ikke så vanskelig for meg å ikke fly, det vanskelige er å forklare det til andre. Jeg må forklare venninna mi fra Brasil hvorfor jeg ikke kan bli med på hopp-på-tur til Rio, kjæresten min hvorfor jeg ikke kan bli med på den årlige sydenturen til familien hans og barndomsvenninna mi hvorfor jeg ikke kan bli med på Britney-konsert i Tel Aviv.

9. Si ifra!

Selv om det kan være vanskelig å forklare folk hvorfor man velger å gjøre ting annerledes for å leve mer klima- og miljøvennlig, er kanskje dette den viktigste biten. Ved å prate med folk om klima og om å leve mer miljøvennlig har man muligheten til å inspirere folk rundt seg. Og hvis vi er mange nok som gjør det og prater om det, så blir det til slutt ansett som helt normalt.
Man kan også si fra mer høylytt, i demonstrasjoner og protester, i leserinnlegg, eller skrive brev til NSB og si at det må gå an å forhåndsbestille sykkelbillett fra Oslo til København, slik jeg skal gjøre så snart jeg får tid.

10. Engasjere deg

Jeg har egentlig litt angst for sånne organisasjonsmennesker som drar på sommerleirer og går i demonstrasjonstog. Men da Trump vant valget i USA, føltes plutselig innsatsen min litt ubetydelig, og jeg bestemte meg for å engasjere meg i et politisk parti.
I høst var jeg ute i Oslos gater og drev valgkamp for De Grønne. Litt skummelt og veldig hyggelig. Å engasjere seg for en bedre verden, er kanskje det viktigste vi kan gjøre. Kjemp for noe som ligger ditt hjerte nær. Det er nå det gjelder!