David Foster Wallace: This is Water

Velkommen foreldre, og gratulerer til Kenyons avgangselever for 2005.

To fisker kommer svømmende, og så møter de tilfeldigvis en eldre fisk som svømmer den andre veien. Han nikker til dem og sier: «God morgen, gutter, hvordan er vannet?» Og de to yngre fiskene svømmer videre, og etter en stund kikker den ene bort på den andre og sier: «Hva faen er vann?»

Dette er et standardkrav i amerikanske avgangstaler: bruken av små historier som pedagogiske lignelser. Dette med historiene er faktisk en av de beste, minst idiotiske av sjangerkonvensjonene, men dere behøver ikke være redd for at jeg har tenkt å prøve å fremstå som den eldre, kloke fisken som skal forklare hva vann er for dere yngre fisker. Jeg er ikke en klok, gammel fisk. Poenget med fiskehistorien er bare at de mest åpenbare, viktige realitetene ofte er dem det er vanskeligst å oppdage og snakke om. Når det blir sagt med rene ord på denne måten, er dette selvsagt bare en banal platthet, men faktum er at i det daglige voksenlivets skyttergraver kan banale plattheter være livsviktige, det er i hvert fall det jeg ønsker å antyde for dere denne vakre morgenen.

(artikkelen fortsetter)