Størst av alt er samholdet

Vi fôres med tips om søvn og trening, mens vi gumler avocado og antioksidanter.
Kan all denne oppmerksomheten på kroppslig sunnhet få oss til å glemme noe av det viktigste? Noe ekstremt vesentlig ved det å være menneske. Tilhørighet og fellesskap har nemlig liten plass i spis mer brocolli-sakene.

*

Først et forbehold: En einstøing kan trives og leve godt til hun blir 95. En person med stort nettverk og tette relasjoner kan være frustrert og dø ung. Bare så det er sagt.

Nesten hver eneste ledige kveld i november har jeg (og min samboer) sett en eller to nye episoder av tv-serien Shtisel. Om livet blant harediske, eller ultra-ortodokse, jøder i Jerusalem.

Det høres kanskje ikke særlig festlig ut, eller som oppskriften på en internasjonal suksess. Men det har serien blitt, etter at Netflix kjøpte den opp.
Shtisel viser en annen måte å leve på, med andre veier til livsglede, enn vi er vant til.
Et slående trekk er fellesskapet. Det er stadig sammenkomster, høytider og feiringer, en mengde ritualer. Men det er også felles måltider i vanlige hverdager. Det spises kaker og søtsaker og gumles lyst brød. Lite grønnsaker og fiber. De fleste mennene i serien har en del kilo ekstra. Som i virkeligheten: En ortodoks mann har syv ganger større risiko for overvekt enn en sekulær israeler.
I tv-serien røyker flere av mennene som skorsteiner, og ikke så sjelden tar de seg en dram sammen, eventuelt et glass aprikossaft. Sollys med d-vitaminer får de mindre av enn andre. Godt tildekket året rundt av frakk, hatt og skjegg, som de jo er. (Artikkelen fortsetter)