Sjølberging

Selvhjelpslitteratur anno 1928

Vil du at hytta skal ha den solbrændte mørke farve som træ faar av sol og ælde? spør Mimi Krag.

HYTTEN

Du kjære gamle hytte,
Dig vil jeg ikke bytte
Med noget kongeslot.
Du sætter ingen skranker,
Du er min trøst, mit anker,
Hos dig har jeg det godt.

Alt er på forhaand givet,
Saa enkelt føles livet,
Og intet veier tungt.
Din fred er uten make,
Din stilhet gir tilbake
Det faste holdepunkt.

Behandling av hus.

En nybygget hytte vil altid være fugtig det første aar, særlig hvis den er godt bygget. Jo bedre den er laftet eller klæd og jo tættere dører og vinduer, desto sikrere kan man være paa, at alt bli fugtig, naar fyringen begynder.

Sæt alle ovnsdører og spjeldet i peisen op, naar hytten forlates. Er der lemmer for vinduerne, saa løft et av vinduerne av (de svinger som oftest indover) og stæng lemmene igjen. er der rum i anden etage saa sæt døren aapen til opgangen, sæt likeledes dørene aapne ovenpaa og tag et vindu ut ovenpaa med; hvis ikke faar man nøie sig med aapen ovnsdør. Det er træk tvers gjennem huset der maa til. Efter et eller to aars forløp vil huset være tørt.

Er det fugtigt i kjælderen hjælper ventiler med netting foran, helst paa to steder ret over for hinanden, hvis det skal være mon i det. staar der vand i kjælderen maa der graves en grøft langs grundmuren paa den side av huset, hvor bakken er høiest, den bør føres forbi husets hjørner ½ meter. Er der ikke fald i terrænget, saa grav den dypere ut mot siderne. Grøften fyldes med stor grov stein.

Det er faa ting man har saa meget igjen for, hyttens levetid forlænges og reparationerne formindskes.

Er hytten derimot gammel og trækfuld, saa dyt igjen sprækker overalt særlig langs vinduerne med stry og vandglas eller bare med stry. En billig dækning av vinduer og døre særlig for natten, er maskinpapir i metervis. Det faaes i forskjellige bredder og er let at fragte.

Det kan sættes tæt ind paa vindusrammen med tegnestifter. Maskin papir kan likeledes benyttes som rullegardin: Den ene ende limes (fiskelim) omkring en spanskrørstok av dem vi bruker til blomsterpinder eller en anden tynd træstok, pa midten fæstes en god lang hyssing og over vinduet nøiagtig midt paa sættes en øienskrue, hvorigjennem hyssingen kan løpe. En nedadvendt krok eller spiker paa siden av vinduet saa man med en løkke kan fæste snoren. Om natten trækker man papirgardinet op og fæster det med et par tegnstifter i vinduets underkant. Om dagen ruller man det sammen om stokken og smetter en sammenbunden hyssing om og stiller det ved siden av vinduet. Dette er billig og effektivt. Man medbringer papir, tynde stokker, fiskelim eller rugmel til klister og en æske tegnestifter, en øienskrue til hvert vindu og et grovt hyssingnøste.

Paa simple hytter som man forlader lange tider ad gangen, hænder det, at virkelige rullegardiner blir vaate og fryser fast, saa den slags lønner det sig ikke at spendere – men trækken og kulden fra vinduerne, for ikke at tale om lyset, kan det være godt at slippe. Er en bygning medtat av vind og veir og trænger maling, falder det billigst at rive malingen paa fjel selv og kjøpe oljen i kandevis. Blander man halvt med petroleum og olje trænger det ganske godt ind i veden – men blir mat, skal huset være blankt maa det males flere gange og didst med bare olje i farven. Skal huset bare ha den solbrændte mørke farve som træ faar av sol og ælde, saa tag halvparten tjære og halvparten karbolineum. Jo mere tjære jo sortere blir det. En hytte av daarligere gisne materialer kan bli meget tæt ved at klædes indvendig med simpel graa pap av den der brukes til underlag for linoleum. Den spikres paa væggene og man tapetserer selv med billige tapeter. Kanten klippes av paa den ene side saa mønstret passer og der paasmøres en vælling av rugmel og koldt vand. Man laver sig en kavle saalang som tapetets bredde, klær den med et stykke av en striesæk, men beholder saa meget stok utenfor at man kan ha haandtak. Klister laves i bøtte. Tapetene maales og klippes til efter væggenes høide, lægges paa gulv eller bord helt utstrakt og oversmøres. Man bør være to til at sætte dem op, hvis man ikke har gjort dette før. Den der tar i de to øverste hjørner fæster disse op mot taket, stryker nedover saa luften ikke danner blærer, den anden holder de nedre hjørner ut fra væggen til tapetet sitter glat indtil helt ned. Begynder man fra venstre klippes kanten av paa venstre side kun ikke paa første længde, dersom man ikke begynder i et hjørne.

Næste kapitel: Kjælderen (der fines intet motbydeligere end at finne raatten mat i et skap, naar man kommer frem.)