Kronikk om naturrestaurering

Renessanse for naturen

Vi er inne i verdens tiår for restaurering av natur og økosystemer, utpekt av FN for perioden 2021-2030. Det er ikke lenger nok å bevare natur gjennom vern – vi må i tillegg restaurere det som er ødelagt.

Å restaurere natur betyr å gjenopprette og forbedre økologisk tilstand og naturverdier i områder som er forringet eller ødelagte. Slike områder har vi dessverre mange av, også i våre nære nordnorske omgivelser.

Nedbygging av naturareal er den største trusselen mot biologisk mangfold. Det å ta vare på og øke karbonlagrene er en av de sikreste måtene vi kan motvirke klimaendringer på. Funksjonelle, friske (robuste) økosystemer er også sentralt for å motvirke skadeomfanget til klimaendringene. Det viser de globale rapportene fra Naturpanelet (IPBES) og Klimapanelet (IPCC).

Intakt natur er selve livsgrunnlaget for oss mennesker, og ødeleggelse av natur gir enorme klimagassutslipp. Forskning fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) viser at det å ta vare på naturen er den billigste og mest effektive løsningen for å lagre karbon i Norge. Arealinngrep som utbygging av veier, hytteområder og energianlegg, hogst og oppdyrking av myr er aktiviteter som ødelegger mest natur i Norge i dag.

I dag er 75 % av verdens landarealer forringet eller ødelagt av menneskelig påvirkning, og over 20 % av alle verdens arter av ville dyr er truet av utryddelse. Restaurering av natur er nødvendig for å bevare biodiversitet, matforsyning og rent vann, i tillegg er det et viktig virkemiddel for å løse klimakrisen.

Restaurering kan aldri erstatte urørt natur. Derfor kan ikke restaurering bli en unnskyldning for å ødelegge nye områder. Men restaurering kan tilrettelegge for naturlige prosesser og for at arter og naturtyper kan etablere seg på nytt i ødelagte områder. I vid forstand er restaurering alle tiltak som bidrar til at natur blir mindre ødelagt enn den ville vært uten slike tiltak.

Klassiske restaureringstiltak omfatter å gjenopprette naturområder som har vært nedbygd eller oppdyrket, slik som å fylle grøfter i myr eller å fjerne veier i fjellet.
På Dovrefjell har man de siste årene restaurert Hjerkinn skytefelt, et høyfjellsområde Forsvaret brukte som øvingsfelt i flere tiår. Man fjernet blindgjengere, anleggsveier og skytebaner. Alle spor er ikke slettet, men med tiden vil sårene gro. Arter som opprinnelig brukte området, villrein, rype, hare og jerv vil vende tilbake. Høyfjellsvegetasjon med fjellbjørk, lyng og vierkratt vil gjenerobre åpne sår i et landskap av viktig nasjonal betydning.

«Evig og tro til Dovre faller» står skrevet i Norges Lover, nedtegnet på Eidsvoll i 1814.
Dovrefjell «gjenreises» både symbolsk og gjennom restaurering av et ødelagt naturområde.
Vi tok ansvar før Dovrefjell falt.

Hvor er så vårt eget Nord-Norske «Dovrefjell»?

(kronikken fortsetter)

Få kommuner i Nord-Norge har så store områder med berørt og forringet natur som kommunen jeg er bosatt i, Sør-Varanger i Øst-Finnmark. Det bør være tilstrekkelig å nevne de enorme ødeleggelsene krigshandlingene under 2. verdenskrig etterlot seg i fjell- og skogsområdene langs grensa mot Sovjetunionen.
Og selvsagt 100 år med gruvedrift i Syd-Varanger Gruve.
Slik gruveområdet fremstår i dag, et tomt og forlatt teknisk-industrielt ørkenlandskap uten realistiske og bærekraftige planer for videre drift, ligger det vel tilrette for naturrestaurering, med reetablering av vegetasjon, skog, rensing av vann og slette sår i terrenget.

I randsonene rundt hele gruveområdet er det et levende naturlandskap og et rikt dyreliv, som med litt bistand raskere vil kunne gjenerobre fjellpartiet. Med god planlegging og gjennomføring vil det kunne fremstå som et unikt nasjonalt og internasjonalt restaureringsprosjekt.

Hvem har noensinne restaurert et helt gruveområde og gjenreist et fjell?
Utopi vil mange si, men det var det mange som sa før en begynte restaureringen av Hjerkinn skytefelt på Dovrefjell også. I dag fremstår prosjektet som svært vellykket og blir brukt som forbilde i mange andre land over hele verden.

Vi kan starte med å fjerne skinnegangen på malmbanen og legge grusdekke for gang- og sykkelsti fra Bjørnevatn til Kirkenes by. Med skiløype vinterstid
E-6 fra Hesseng til Kirkenes er en av Finnmarks mest trafikkerte veier.
Legg til rette for at flere kan ta beina fatt, eller finne fram sykkel og ski. Det er et godt miljø- og folkehelsetiltak som vil skape bolyst og trivsel i en kommune som er tvunget til å tenke nytt og kreativt om bruk og bevaring av både mennesker og natur.