Rødlista

Øyenstikker

Du kan gjøre mye spennende med partneren. Men du når ikke denne øyenstikkeren til anklene.

Klubbe-elveøyenstikker: Gomphus vulgatissimus
Finnes: Langs noen få elver på Østlandet
Status: Kritisk truet (CR)

På 1930-tallet ble det funnet ti tusen tomme hudskjeletter per kilometer etter nyutklekkede klubbe-elveøyenstikkere i Hobølelva. På 1990-tallet ble det bare funnet tjue.

Øyenstikkere er spektakulære dyr. For 225 millioner år siden fantes det slektninger av dagens øyenstikkere som var store som måker. I dag når de største øyenstikkerne i Norge et vingespenn på 12 centimeter. De kan stå helt stille i luften, og bruker de store øynene sine til å oppdage byttedyr som de fanger med beina i lynraske angrep. Men før øyenstikkerne får vinger og begynner å fly, lever de som larver i ferskvann. Det kan ta flere år før larvene kryper opp av vannet, sprenger seg ut av hudskjelettet sitt og folder ut vingene sine.

Som larver krabber klubbe-elveøyenstikkeren og de andre øyenstikkerne i gruppen «ekte øyenstikkere» rundt på bunnen av elver og små innsjøer. De er glupske rovdyr med kjevedeler omdannet til en fangstmaske de kan skyte ut og fange andre vanndyr med. I løpet av larveperioden skifter de huden sin flere ganger. Siden alle insekter har skjelettet utenpå kroppen i form av hard hud, må de bytte huden for å få plass til å vokse. Larvene puster gjennom indre gjeller i tarmen, og kan skyte vann ut av tarmåpningen for å forflytte seg raskt unna fiender.

Når klubbe-elveøyenstikkerlarven har skiftet larvehud for siste gang, kryper den opp av vannet. Den sprenger seg ut av sin siste larvehud, og de fire vingene kommer til syne. Når vingene er tørre, kan de unge øyenstikkerne dra ut på langtur – opptil en mil fra elva. Men når de er forbi ungdomsstadiet og har fått sin karakteristiske svarte og gule fargeprakt, vender de tilbake til de langsomt rennende, rene elvene med sandbunn og skogkledde bredder der de ble født. Der begynner de å se seg om etter en make.

Hannen patruljerer lavt over vannflaten og vender gjerne tilbake til samme hvileplass med utsikt over reviret. Når hannen har funnet en hunn, overfører han først sperm fra spissen av bakkroppen til et sekundært kjønnsorgan lengre inn mot hoveddelen av kroppen. På denne måten kan han gripe tak i hunnens hode med de små krokene han har ytterst på bakkroppen. Flygende i luften bøyer hunnen så sin bakkroppsspiss opp mot hannens sekundære kjønnsorgan, og tar imot spermiene. Hun legger de befrukta eggene sine i vannet. Mens hannen flyr rundt med hunnen i et kjærlig nakkegrep, kan formen de danner se ut som et hjerte.

Av de rundt 120 øyenstikkerartene som finnes i Europa, har vi 49 i Norge. Klubbe-elveøyenstikkeren er en av 16 arter som er kategorisert som trua eller nær trua. For klubbe-elveøyenstikkeren er situasjonen kritisk. Hovedproblemet dens er at bekker og småelver der den fantes før har blitt forurenset, enten gjennom avrenning fra landbruk eller kloakk. Da dør larvene, og de iøynefallende voksne øyenstikkerne blir borte fra naturen vår.