Livets detaljer

Om trær og trass og en sitronstein på Grünerløkka

Trær vokser i trass. Det lærte jeg den dagen prinsesse Diana døde.

Søndag 31. august 1997 plantet jeg en sitronstein. Jeg husker det fordi det var den dagen prinsesse Diana døde. Jeg var 26 år og bodde i et kollektiv på Grünerløkka. Kvelden i forveien hadde vi hatt fest. Nå var det formiddag og jeg satt ved kjøkkenbordet og var fyllesyk. Bordet var dekket av ølflasker, vinkorker og fulle askebegre, på den tiden var det jo vanlig å røyke inne. På radioen snakket de om Diana. Om biljakten gjennom Paris og ulykken i tunnelen ved broen Pont de l’Alma. Diana og hennes elsker, den egyptiske milliardærsønnen Dodi Al-Fayed, ble forfulgt av pressefotografer. Til slutt gikk det galt. Bilen kjørte inn i tunnelveggen, begge døde og ordet «paparazzi» ble en del av alle europeeres dagligtale.

I vinduskarmen sto en keramikkpotte. Det var ingen plante i den, bare tørr jord og sigarettsneiper fra kvelden i forveien. Noen hadde drukket tequila. På kjøkkenbordet lå en sammenpresset sitron, og ved siden av, blant rødvinsflekker og gjenglemte lightere, lå en tørr, hvit sitronstein. Nyheten om Dianas død rullet over radioen. I ren distraksjon løftet jeg den lille steinen. Jeg strakte meg mot vinduskarmen og trykket den ned i den tørre jorda i keramikkpotten, og siden tenkte jeg ikke noe mer på den.

Det ble høst og det ble vinter. 1997 gikk over i 1998. I kollektivet på Grünerløkka gikk livet sin vante gang, kan man si. Kjøkkenbordet hadde fått nye rødvinsflekker. Keramikkpotten sto fremdeles i vinduskarmen. En dag la jeg merke til en liten, grønn spire som stakk opp av den tørre jorda. Spiren hadde en frisk, klar grønnfarge og det tok noen sekunder før jeg koblet den til hendelsen den dagen Diana døde. Den hvite sitronsteinen var ikke død. Den hadde ligget og slumret i den tørre jorda gjennom vinteren. Nå hadde den sprukket opp og en spire strakte seg mot vårlyset. Det var ikke min fortjeneste. Jeg hadde plantet den i et jordsmonn som minnet om ørken, og jeg hadde ikke ofret den en tanke siden. Den lille spiren hadde vokst fram i trass, uten hjelp fra noen. Det var sånn jeg så det den gangen, og det er sånn jeg ser det i dag. Trær vokser i trass.

(artikkelen fortsetter)

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Sltranstulnun frc Grünurlqssc, 23 or sulnuru.

Foto: Torbjørn Ekelund

Tarbjqrn (49) ag Old Tjlssa (9500) l Fulufjälluts Nctlanclpcrs l Snurlgu.

Foto: John Stigum