Norske mikrohus

Først en ørliten statusrapport: Det bygges mellom 4000 og 7500 hytter og fritidshus hvert eneste år her i landet. De bygges ved havet, i skogen og på fjellet. Etterspørselen er stor, nye felt lanseres og tomter legges ut for salg. Nedbygging av arealer og arealendringer er, sammen med klimaendringene, de største truslene mot natur og artsmangfold. Bare i 2018 ble det igangsatt 7500 nye hytter i Norge, opplyser Statistisk Sentralbyrå (SSB), og per 2019 finnes det 464 000 hytter og fritidseiendommer i landet vårt. Og som regel er det ikke snakk om småtterier når noen skal få seg en kåk. Gjennomsnittshytta legger beslag på om lag én dekar tomteareal, opplyser Naturvernforbundet. Mange av hyttene som bygges i dag, er komplette hus med vann, strøm, kloakk og gjerne vinterbrøytet vei helt fram. Det bygges nå nye «byer» i naturen, og kommunene konkurrerer om å være de mest positive til hyttebyene. Hyttebusiness er big buisness.

Men så finnes det de som tenker annerledes. Som mener to stuer, boblebad og preppebod med varmekabler ikke er veien å gå, at det finnes muligheter for å bygge smartere, mindre, tenke fleksibilitet og mobilitet, og samtidig, og ikke minst, også være klimabevisste. Vi snakker om de som bygger mikrohus, av miljøvennlige materialer, som er energieffektive og setter minimale fotavtrykk. Det finnes flere norske og skandinaviske produsenter av mikrohus og -hytter (se under). Vi har besøkt Norske MIkrohus, som lager 22 kvadratmeter store hus på hjul som veier under 3,5 tonn (slik at du kan frakte dem). Noen kjøper huset for å bruke det som helårsbolig, andre for å bruke det som hytte. I prinsippet kan du sette ditt rullende hjem ved kysten om sommeren, ved skiløypene om vinteren eller på fjellet om høsten.

(saken fortsetter)