Norges mest eksotiske rognetre forsvinner

Det finnes bare 100 registrerte individer av nordlandsasal i hele verden. Denne slektningen av rognetreet som bærer på avlange oransjerøde eplefrukter trenger ikke partner for å formere seg, men er likevel på vei til å dø ut.

Det er mange trær i Norges langstrakte grønne og frodige land, så det er lett å ikke se skogen for bare trær. På de stupbratte kalkhyllene ved elva Kjærringpissa i Tosenfjorden står det noen få trær og klamrer seg fast til sprekkene i marmoren. Her finnes noen av de få registrerte individene av nordlandsasal. Dette lille, vakre treet har nylig fått sitt eget navn, til stor glede for folk i nord. Treet er høyst sannsynlig født og oppvokst i Bindal, ved en jomfrufødsel, og det er kun registrert i underkant av 100 individer fra kommunegrensa Bindal/Brønnøy i øst til elva Kjærringpissa i Reppsundet i vest. Disse lokasjonene er de eneste stedene i hele verden der dette treet er registrert, så er dette Norges mest eksotiske tre? Nordlandsasal står oppført som sårbar på den norske rødlista for truede planter. Det jobbes med å samle data om nordlandsasalens økologi og hvordan den sprer seg. Med tiden vil forskningen finne svar på mange gåter rundt dette eksotiske treet.

Nordlandsasalen Sorbus neglecta har avlange oransjerøde eplefrukter og tilhører rogn- og asalslekten. Den er i familie med våre vanligste frukttrær som eple, hagtorn, morell og pære som alle er slekter i rosefamilien. Den fascinerende asal- og rogneslekten er stor med 12 viltvoksende arter i Norge, og flere hundre arter rundt om i verden. Vanlig rogn Sorbus aucaparia er viltvoksende i hele Norge og har brukt lang tid på å tilpasse seg og spre sine frø landet over. Nordlandsasalen derimot er svært sjelden og meget lokal. Folk flest vet ikke at den eksisterer, og utenfor Norge er det til og med få botanikere som vet om norlandsasalens eksistens.

På stupbratte hyller
Dette yndige treet har spesialisert seg på å klamre seg fast på sørvendte stupbratte hyller av marmor, i ly for den kalde vinden fra nord. Det tåler salt og tørke, og trives i næringsfattig basisk jord. Men noe må det leve av, så hvor henter trærne essensielle næringsstoffer fra? I sprekkene til det blankpolerte fjellet lever norlandsasalen av 530 millioner år gamle alger og andre organismer som har blitt varmet opp og presset sammen til bergarter som marmor og kalkstein. Så dette treet trives godt kalkrike/mineralrike bergarter, i steinrøys og brattlendte skogkanter, og røttene finner næring i sprekker på svaberget helt ned mot havet. Der står den trygt uten konkurranse fra store trær som skygger og kommer nærmere.
Men hvordan kom treet seg i første omgang til de sitt stupbratte habitat?

De velsmakende eplefruktene er en delikatesse for en av våre kjæreste sangere, trosten. Frøet reiser land og strand og blir sluppet når siste del av fordøyelsen står for tur. Norlandsasalens bærepler er, som alle bærepler i slekten, spesielt godt tilpasset fuglespredning. Frøet havner av den grunn på destinasjoner i landskapet hvor trosten trives. Men også mennesket har bidratt til å spre ulike arter av rogneslekten.

Vi har nemlig brukt vill rogn som grunnstamme på en av våre mest delikate frukttrær, pære. Rognestammene komme fra frø sanket i naturen rundt oss og ble dyrket opp til trær hjemme og på planteskoler. Så kuttet man av rognestammen omtrent 20 cm over roten, og podet på et skudd fra et pæretre. Slik fikk man et tre med røtter tilpasset lokale klima- og miljøforhold, og frukt som ble elsket av folket. Men røttene kom altså fra naturen og var derfor frøekte treindivider med egen genetikk. Om treet ikke ble skjøttet riktig, kunne det skyte rotskudd og stammeskudd og dermed bære både rognebær og pærer. Og med bær ble det frø, og dette førte til spredning av ulike genetiske variasjoner av rogn i hager rundt om i landet.

Danner frø uten pollinering
Om dette eksotiske lille treet har blitt unnfanget ved en ren tilfeldighet, ved at mor og far traff hverandre på fjelltur i Reppen naturreservat, eller ved et lengere og komplisert romantisk forhold mellom flere arter og individer innen rogneslekten, er ikke helt avklart. Men ifølge Per Harald Salvesen ved Universitetet i Bergen (rognens Carl von Linnè) er det nokså sikkert at mor og far er vanlig rogn og bergasal.
Nordlandsasalen formerer seg ukjønnet (apomiksis). Apomiksis er ulike typer ukjønnet formering hos planter. Betegnelsen omfatter vanligvis tilfeller der det dannes frø uten pollinering (befruktning). Frøkjernen hos nordlandsasalens hunnblomst blir altså ikke befruktet med pollen, men blomstene må likevel pollineres med pollen fra en hannblomst for at det skal bli et bær, selv om det altså ikke fører til noen befruktning av frøet. Pollen fra potensielle praktfulle fedre der ute bidrar til å gi den nye planten en god start på livet, men ikke til et ordinært farskap.

Trues av endringer i landbruk og skogbruk
Elgen er tallrik i områdene rundt norlandsasalen i Bindal, og uten predatorer, er det lett for elgen å formere seg. Det er registrert kraftige elgbeiteskader på flere av individene under feltarbeid, men flere av trærne står på hyller som er lite tilgjengelig for sultne elg. Dette nydelige, 3-4 meter høye treet er trolig også truet av vegetasjonsendring som følge av gjengroing og endringer i skogbruket. Treet er konkurransesvakt og taper ofte kampen om lyset mot andre arter i duell. Den som står igjen under, blir skygget ut og dør.

På sensommeren flyr det en trost ut på kysten og forbereder reisen mot Sør-Europa. Solen går ned og den søker ly i et tre på en solvarmet blankskurt berghylle på nordsiden av en fjord. Før den setter seg på nattekvist, fyller den magen og synger kanskje noen melankolske strofer om at det er lite igjen av de store saftige bæreplene til norlandsasalen. Og om noen skulle ha lyst på, så må de komme nå! Tidlig på morgenen er fordøyelsen over og frøet dras ned av tyngdekraften og finner en fuktig bergsprekk med livsviktig næringsstoffer, som ble dannet for 530 millioner år siden.

Kretsløpene er så uendelig store og økosystemene så sårbare. Trærne rundt oss har behov for oppmerksomhet fra mennesker. De er ikke bare livsviktige for oss, men for alt liv, og for de som kommer etter oss. Alle har vi en rolle i denne store, pulsende naturen full av vakkert liv. Om rogneslekten skal overleve kappløpet med tiden, økonomien og politikken, så står den så mye sterkere med flere arter og en bredere genetiske variasjon. Og det er jo nettopp av den grunn vi elsker disse sommerdagene vi kan ta med kaffen ut på trammen, og la oss forføre av en verden av variasjon.

Bør bli prioritert
Sabima mener nordlandsasalen bør få status som prioritert art, noe som vil gi den et særskilt juridisk vern og egen oppfølging. En art som er særlig truet med utryddelse kan etter naturmangfoldloven § 23 få spesiell beskyttelse, og blir da en prioritert art. Målet er å bidra til at nordlandsasalen ivaretas på lang sikt og at den skal ha levedyktige bestander i sine naturlige områder. Hver prioritert art har sin egen forskrift og egen handlingsplan, tilpasset den enkelte artens behov. Alle prioriterte arter er klassifisert som kritisk truet, sterkt truet eller sårbar på Norsk Rødliste for arter 2015.

Nordlandsasal, Lat Sorbus neglecta.
Finnes: Kun i Tosenfjorden i Nordland
Status: Sterkt truet (EN)