Kronikk

Norge trenger en nasjonal strategi for restaurering av natur

FNs tiår for naturrestaurering er i gang. Hvem vil være første norske by eller bygd som lanserer en restaureringsplan? Hvilken sektor tar utfordringen og vil være et forbilde?

Det internasjonale naturpanelet og FNs klimapanel slår fast at forbedring av naturtilstand, det vil si restaurering av naturområder og arter, er helt nødvendig for å stoppe tap av biologisk mangfold, viktig for klima og for å nå FNs bærekraftmål. FNs generalforsamling har vedtatt at tiåret 2021 – 2030 skal være verdens internasjonale restaureringstiår.

Norge har bestemt at 15% av ødelagte naturområder skal restaureres innen 2030. For å nå dette målet må det økt innsats og en kraftig oppskalering til. Det restaureres svært lite natur i Norge i dag, og fortsatt ødelegges mye mer enn det som repareres. Hva må til for å snu trenden?

(artikkelen fortsetter)

Ilabekken i Trondheim, april 2021.

Ta vare på den naturen vi har igjen – og restaurere den som er ødelagt

Restaurert natur kan ikke erstatte intakte økosystemer. Det aller viktigste tiltaket for å bevare biologisk mangfold er å ta vare på den naturen vi har, da slipper vi å reparere. Naturpanelet sier at 1 av 8 millioner kjente arter i verden er truet av utryddelse, og at en halv million landlevende arter er avhengige av at deres leveområder blir restaurert om de skal overleve som art på lang sikt. I Norge er bare 12 % av arealet mer enn 5 km unna et større teknisk inngrep, mer enn 4400 arter er på norsk rødlista for arter 2015. Hvert år går mange kvadratkilometer natur tapt til utbygging av veier, fornybar energi og hyttefelt over hele landet. Vi har fortsatt mye velfungerende natur i Norge, men den spises opp bit for bit og påvirkes i stadig større grad.

I tillegg til å bevare må vi reparere det som er ødelagt. I noen områder som er moderat forstyrret, vil naturen selv ordne opp dersom påvirkningen opphører, for eksempel ved å stoppe ferdsel i sårbar natur eller øke rypebestanden ved å redusere jakttrykket. Men ofte er påvirkningen så stor at det er nødvendig med aktive restaureringstiltak for å snu utviklingen, der myrer er grøftet, skogbunnen er gravd opp eller der elva er lagt i rør. Målet med restaureringstiltak er å legge til rette for de naturlige prosessene, slik at økosystemenes tilstand forbedres over tid. Et godt eksempel er gjenåpning av bekker som er lagt i rør, slik at fisk, insekter og planter kan gjenetablere seg og bli et fungerende økosystem. Eller å fylle igjen grøfter i myra for å gjenopprette den naturlige vannstanden og gjenskape leveområder for arter og myras evne til å binde karbon.

De positive effektene av naturrestaurering er mange. Naturrestaurering er viktig for bevaring av biologisk mangfold, men er også viktig for andre naturgoder som for eksempel flomdemping, pollinering, fiske, friluftsliv og rent vann.

I Norge foregår det noe restaurering i dag, spesielt i våtmark og vassdrag. De aller fleste tiltakene er små og utføres lokalt, bare unntaksvis dekker restaureringsprosjekter et område større enn 1 km2. Det store spørsmålet er derfor: Hvordan i all verden skal Norge klare å øke restaureringsaktiviteten til stor nok skala og i så mange naturtyper at målet om 15% restaurert areal nås innen 2030?


Barrierer må brytes

FN har oppsummert fem barrierer som må overvinnes for å nå de ambisiøse målene om storskala restaurering. Disse barrierene er like relevante i Norge som resten av verden.

Politisk vilje: Naturrestaurering handler om politiske prioriteringer og kampen om arealene. I dag taper naturen for utbyggingsprosjekter. Dersom økologiske prosesser og biologisk mangfold blir prioritert, må annen arealbruk som parkeringsplasser, hyttefelt, dyrka mark og veger vike. Uten politisk vilje er det ikke mulig å få til store restaureringsprosjekter. Det finnes også verneområder med redusert økologisk tilstand. Det vil trolig være enklere å få politisk enighet om restaurering i disse arealene, men det er ikke nok, også naturen utenfor verneområdene må prioriteres .

Muligheter til å gjennomføre i praksis: Naturrestaurering krever samarbeid mellom ulike aktører og ulike fagområder. Dagens lovverk, reguleringer, subsidier og tradisjonell infrastruktur må tilpasses en ny arealforvaltning. Dette må legge til rette for tverrfaglig samarbeid og nytenkende løsninger. Prosjekter verden rundt viser at restaurering bidrar til å skape nye arbeidsplasser.

Finansiering: Naturrestaurering har en prislapp. Noen tiltak koster mye, andre svært lite. Samtidig viser forskning at restaurering lønner seg. Det er viktig å se både kostnads- og nyttesiden av naturrestaurering. Økte naturgoder kan utligne direkte kostnader i mange tilfeller. Den økonomiske nytten av restaurering må dokumenteres også i Norge, slik at det blir attraktivt å investere i slike tiltak.

Forskning og utvikling: Naturrestaurering er ungt fagområde som er i stor utvikling. Det publiseres en mengde studier i vitenskapelige tidsskrifter som gir viktig kunnskap. Men samtidig er det mangelfull dokumentasjon av de praktiske tiltakene som gjennomføres, slik at gode erfaringer går tapt og dårlige erfaringer ikke fanges opp. Generelt trengs studier som kan dokumentere langsiktig effekt av restaureringstiltak. Både økologer, samfunnsvitere og praktikere må samarbeide for å samle kunnskap og utvikle fagområdet videre.

Folks bevissthet om behovet for restaurering: Ser vi forskjell på intakt natur og påvirket natur? Er vi klar over at områdene vi ferdes i kan trenge restaurering for å bedre sin økologiske tilstand? Hva vet egentlig vi om naturrestaurering og hva skal til for å få til en folkelig opinion for reparering av ødelagt natur? Fordi det tradisjonelt har foregått lite restaurering i Norge, har mange lite kjennskap til naturrestaurering og hvilke muligheter det gir. Større aktivitet og god formidling er viktige bidrag til å øke bevisstheten.


Restaureringstiåret i Norge ble sparket i gang i januar 2021

Den første helhetlige naturrestaureringskonferansen i Norge var startskuddet for tiåret. Konferansen ble arrangert av Miljødirektoratet og Norsk institutt for naturforskning (NINA). Målet var å sette naturrestaurering i Norge på dagsorden: Hva skjer i Norge i dag, hva er mulighetene, hva er utfordringene og hvor går vi videre inn i FNs tiår?

I løpet av to fulle dager delte mer enn 30 foredragsholdere sin kunnskap om og sine erfaringer med restaurering, og drøftet muligheter, hindringer og utfordringer for at Norge skal nå sine ambisiøse mål. Mer enn 1000 personer fra mange offentlige sektorer, forskningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner, kommuner, private virksomheter, studenter og privatpersoner deltok på den digitale konferansen. For de som ikke hadde anledning til å følge konferansen direkte, ligger alt tilgjengelig på Youtube (søk på «naturrestaureringskonferansen»).

Kort oppsummert viste konferansen at Norge har kompetanse til å løfte naturrestaurering fra mange, relativt små prosjekter, til tverrfaglige, tverrsektorielle og større prosjekter som kan gjenopprette naturlige prosesser og bedre økosystemenes tilstand. Konferansen viste også at naturrestaurering er utført i mange sektorer, at mange kunnskapsmiljøer er involvert og at erfaringsoverføring både er nyttig og engasjerende. Det ble samtidig avdekket at det gjenstår mye for å nå målet, spesielt samhandling mellom aktører og sektorer, prioritering av innsats og strategiske valg. I løpet av de to dagene ble samtlige av barrierene FN har identifisert, belyst og diskutert. Konferansen ble en god start på tiåret!


Fra barrierer til konkret handling

Alle fem barrierene må overvinnes for å snu trenden med tap av natur og øke omfanget av restaurering. Men alle kan ikke gjøre alt samtidig. Vårt råd til Norge nå i starten av restaureringstiåret er å ha to tanker i hodet samtidig: Myndigheter og sentrale politikere må legge til rette for storskala restaurering (top-down), kanskje i form av en nasjonal strategi, slik EU allerede har laget? Samtidig må vi samle og bygge videre på aktivitetene og initiativer som allerede foregår rundt omkring i hele landet (bottom-up). Vi må inspirere og utfordre hverandre på tvers av kommuner, sektorer, styringsnivåer og politiske skillelinjer.

Hvilken kommune blir den første til å inkludere en restaureringsplan inn i sin arealplan? Hvilken sektor blir den første til å implementere restaurering i all sin virksomhet? Restaurering må selvsagt sees i sammenheng med annen arealbruk, derfor er samarbeid mellom sektorene så avgjørende for storskala restaurering. Vi må få en felles forståelse for behovet for restaurering, vi må identifisere myrer, enger, vann, elver, skogsområder som har redusert økologisk tilstand og som kan forbedres ved naturrestaurering. Vi må bruke den kunnskapen som finnes til å gjennomføre og dokumentere tiltak i praksis, og det må hele tiden utvikles ny kunnskap for å forbedre resultatene. Dette forutsetter politisk vilje til å prioritere.

Løsningen er å bygge stein på stein, det er de gode eksemplene og erfaringene som skal lede oss framover. Restaureringstiåret i Norge må brukes målrettet til å legge grunnlaget for langsiktig gjennomgripende samfunnsendring. Her er vår utfordring til myndighetene, private virksomheter, forskere, frivillige organisasjoner og folk flest:

- Etablere nasjonale og lokale forbildeprosjekter som representerer noen utvalgte naturtyper og inngrepstyper som kan vise hva som er mulig å få til.
- Dokumentere praktiske erfaringer og evaluere gjennomførte restaureringsprosjekter slik at gode erfaringer kan brukes av flere, og hindre at dårlige erfaringer blir gjentatt.
- Ta i bruk all eksisterende kunnskap, både fra forskning og praktiske tiltak
- Være på utkikk etter lavthengende frukter; se etter muligheter i andre typer prosjekter der arealbruk er et tema, så kan det kanskje være rom for alternative løsninger som er bra for naturen


Nasjonal strategi for restaurering

Norges mål om å restaurere 15% av ødelagte naturområder i løpet av tiåret er ambisiøst og nødvendig. Ti år er lang tid, men naturen ødelegges her og nå. Jo raskere vi kan stoppe tapet av natur, jo mindre blir jobben med å restaurere det som er ødelagt. Restaureringsjobben er allerede formidabel. Norge trenger en nasjonal restaureringsstrategi for å nå restaureringsmålet og bidra til å stoppe natur-, og klimakrisen og nå FNs bærekraftsmål.