Naturrestaurering: Det det står om, del 1

Den amerikanske økologen Josh Donlan har fått mye oppmerksomhet for sine idéer om rewilding. Hans forslag om å gjeninnføre mange av de nå utryddete storviltartene som dominerte det amerikanske kontinentet for 13 000 år siden, vakte forståelig nok sterke følelser hos mange. Så sterke at han opptil flere ganger er blitt truet på livet.

Man behøver imidlertid ikke å se til USA eller så kontroversielle idéer som Donlans for å forstå at naturrestaurering er konfliktstoff. Ulvens tilbakekomst i det nordvestlige Europa de siste tiårene kan kalles en slags spontan rewilding og har vist oss at det ligger et tilsvarende potensial for splid her hjemme.

På Hjerkinn på Dovrefjell finner vi et annet eksempel. I forbindelse med restaureringsarbeidet der var det nemlig et nettverk av veier som skulle fjernes. Det var ikke alle like fornøyd med. Sauebønder hadde i årtier benyttet seg av disse veiene, som var spesielt nyttige når dyrene var på beite og skulle ses til.

Det hele toppet seg da den gamle seterbebyggelsen i området skulle rives. Da stilte omkring 100 mennesker opp for å aksjonere mot det de anså som et angrep på uerstattelig kulturhistorie. Etter mye fram og tilbake ble det avgjort at 25 kilometer med vei og to av de eldste seterbygningene skulle beholdes. Det ble av enkelte kalt en seier for lokaldemokratiet og synes i det store og hele å være et godt kompromiss.

Likevel sitter man igjen med en følelse av at det kun dreide seg om det – et kompromiss.

(artikkelen fortsetter)