Poetens opplevelse av natur

Friluftsliv blir stadig fremhevet i arbeidet med å fremme folkehelsen. Det virker som vi deler en grunnleggende oppfatning om at naturopplevelsen gjør oss godt, både fysisk og mentalt. Naturopplevelsen har en sentral posisjon i vår forståelse av friluftslivet, og dukker opp i både motivundersøkelser og definisjonsforslag for friluftsliv. Vi er på tur for å oppleve natur, og det får betydning for oss. De fysiske dimensjonene synes åpenbare; hvordan vi sanser og stimulerer kroppen i aktivitet, mens de mentale sidene ved naturmøtet kan virke mer diffuse. Og selv om fysisk og psykisk helse henger sammen, kan det være interessant å vie disse mentale kvalitetene ved naturopplevelsen særskilt oppmerksomhet.

Det kan være vanskelig å gripe om disse mer skjulte sidene ved naturopplevelsen, både å beskrive selve opplevelsen og å tydeliggjøre hva den faktisk gjør med oss.
En som kan bidra i arbeidet med å forstå dette er poeten Hans Børli, som ville fylt 100 år 8. desember 2018. Det virker som stadig flere omfavner Børlis diktning. Han evnet kanskje bedre enn noen å dvele ved øyeblikkene, virkelig kjenne etter hva sanseinntrykkene gjorde med ham, og skildre det i gripende lyrikk.

Friluftslivets naturopplevelser – hva kjennetegner dem?

Varsomme fjon av snø
Rører ved ansiktet mitt i mørket
Famler, føler
Langsomt
Som hendene til en blind
Og jeg prøver å smile –
For at himmelens blinde hender
Skal vite
At det er et menneskes ansikt

(Fra «Nysnø»)

Vi kan oppleve natur på forskjellige måter. Noen ganger gjennom TV-en, eller gjennom et bilvindu, men det er likevel noe eget med friluftslivets naturopplevelser og den kroppslige tilstedeværelsen når vi er ute. Vi er fysisk nær og samhandler med den naturen vi sanser. Vår sansning er ikke filtrert gjennom en skjerm, gjennom motorlyd eller annet som kan distansere, forvrenge og dempe inntrykkene. Vi sanser natur, autentisk og intenst.
Samtidig kan vi i friluftslivet velge aktiviteter som passer akkurat for oss, hvor vi kan utfolde oss allsidig i fri natur. Vi høster inntrykk vi aktivt har oppsøkt og kjenner eierskap til. Inntrykk som gjennomstrømmer kroppen og sinnet og skaper følelser i oss, om så bare i korte øyeblikk.

Det er de flyktige tingene som blir i deg:
Skyggen av en fuglevinge
Over stien foran din fot,
Lukten av rim og frosne rognebær
En høstmorgen for lenge siden, et ord
Sagt i skodda og vinden
Ved en skremt kvistvarme
Inni elgmarkene.

(Fra «De flyktige tingene»)

Vi høster inntrykk vi opplever verdifulle der og da, og som samtidig fester seg til minnet. Øyeblikk som står igjen når vi ser oss tilbake, med behov for å tilføre mening til det vi har gjort og erfart, og gi naturopplevelsene betydning og plass i vår livshistorie.

Hvordan tolker vi mening? Opplevelsens bakteppe

Du står att i stillheten
Og hører vingeslagene ei stund
Etter at du ikke hører dem lenger.
Står der som i en skygge av lyd
Og aner et ordløst svar
du ikke kan finne spørsmålet til

(Fra «I høstskogen»)

Hva ligger til grunn når vi gir naturopplevelsen mening? To turgåere kan oppleve samme situasjon, men likevel vurdere den helt forskjellig, om den er god eller dårlig, betydningsfull eller uvesentlig, og på hvilken måte den eventuelt gir mening. Vi har ulike forutsetninger, både fysiske og mentale, for hvordan vi registrerer og tolker det vi opplever. Alt vi tar med oss inn i øyeblikket, som avgjør hvilken betydning opplevelsen får for oss, danner opplevelsens bakteppe. Vi bærer en kulturell og individuell bagasje i ryggsekken, formet av samfunnet vi er en del av og av tiden vi lever i. Vi bærer med vår oppvekst, tidligere erfaringer, kunnskap, og interesser, inkludert våre preferanser for natur og friluftsliv.
Naturmiljøet vi foretrekker favoriserer kanskje noen opplevelseskvaliteter fremfor andre, om vi liker oss best i skogen, på fjellet, ved kysten, eller i byparken. Og et økende mangfold av friluftslivsaktiviteter gir mange muligheter for hvordan vi skal møte og oppleve natur. Velger vi fjellskiene fremfor hundespannet, preger det trolig hvordan vi oppfatter vidda. En stisykler og en sopplukker vil oppleve skogen forskjellig, sanse annerledes og vektlegge ulike detaljer.
Og endelig, vi har ulike motiver for vårt friluftsliv. Vi kan være ute etter å ha det gøy, roe ned, teste våre ferdigheter, eller kanskje vi ønsker å ta et godt bilde til Instagram, iscenesatt slik vi ønsker å fremstå for andre?
Motivene styrer fokus, som igjen styrer hvordan vi sanser; om vi primært har oppmerksomheten rettet mot naturomgivelsene eller mot oss selv, og på hvilke detaljer vi registrerer og vektlegger. Noen opplevelseskvaliteter forutsetter et særskilt fokus, mer tilstedeværelse (over tid) og innlevelse enn det våre motiver legger til rette for.
Antageligvis er vi mer sammensatt enn som så, og kan ha flere parallelle motiver for vårt friluftsliv, noen mer bevisste enn andre. Kanskje stisykleren også er på sopptur? Med flere motiver gir vi opplevelsene verdi på flere måter. Vi kan oppleve både stillhet, tilstedeværelse og frihet på samme tid. Eller kjenne på både spenning og oppdagerglede, samtidig som vi er betatt av en vakker utsikt.

Universelle opplevelseskvaliteter

Til tross for våre ulikheter virker det å være bred enighet blant friluftslivsinteresserte om at naturopplevelsen innehar positive kvaliteter. Det er interessant å se hvordan noen kvaliteter går igjen når vi leser motivundersøkelser (f.eks. «oppleve stillhet») og beretninger om turer. Vi finner universelle kvaliteter ved naturopplevelsen som mange kan kjenne seg igjen i, på tvers av friluftslivsaktiviteter, naturmiljø og dominerende motiver. Kvaliteter med røtter i sanseinntrykk vi kan høste i mange ulike sammenhenger, ikke minst fra det enkle hverdagsfriluftslivet, det friluftslivet mange av oss setter pris på og har tilgang til i vårt eget nærmiljø. Et hverdagsfriluftsliv med sanseinntrykk og opplevelseskvaliteter vi også kan gjenkjenne i Hans Børlis diktning.

«Øyeblikk og tilbakeblikk». Opplevelsens doble verdi.

Je glåmer opp
- da ser je et tiendedels sekund
Nordstjerna skinne kaldt
Mellom de utspilte svingfjørene
I vengen på ei trane
Mindre enn et tiendedels sekund
Men sea har je levd
Lange år
Som tar mindre plass i hjertet mitt

(Fra «Et tiendedels sekund»)

De gode naturopplevelsene får dobbel verdi for oss. Først i selve øyeblikket; hvor opplevelsen har en egenverdi der og da, på grunn av stemningen den setter oss i. Så får opplevelsene verdi på nytt når vi ser oss tilbake, med behov for å nøste opp, bevisstgjøre hva som har hendt, og gi det mening. Vi har behov for å gjenoppleve, forstå og gi opplevelsene betydning. Da er det gjerne de sterke øyeblikkene vi husker, slike som vi kan oppleve i friluftslivet. Kanskje skifter opplevelsene fortegn («slitsom tur, aldri mer!» kan bli til «fin tur, vi må gjøre det igjen!»), og vi syr dem sammen og skaper en sammenheng.
Det kan ha gått mange år siden opplevelsen fant sted, eller veldig kort tid. Hans Børli skapte flere av diktene sine mens han fortsatt var på jobb i skogen. Tett på inntrykkene gikk han og spikket på verselinjene og gjorde dem ferdig i hodet. Når han så kom hjem og satte seg ved det lille blå skrivebordet, kunne han skrive ned de ferdige diktene.
Dikt som skildrer menneske i natur. Som på og mellom linjene skaper en stemning som sier noe viktig om hva naturopplevelsen kan gjøre med oss.

Meningen med naturopplevelsen - opplevelsen av oss selv

Vi sanser den vakre solnedgangen, vi langer ut i motbakkene, vi sykler ned stiene, vi padler på havet, vi setter seil i båt og med kite. Det ytre, det fysiske, er iøynefallende. Men likevel. «Å oppleve natur er også å oppleve oss selv i natur» som førsteamanuensis i friluftsliv, Bjørn Tordsson, påpeker i sin doktoravhandling.
Paradoksalt nok kan vi oppleve oss selv på en positiv måte i situasjoner hvor vi nettopp klarer å «glemme oss selv», våre prestasjoner og fokuset på hvordan vi fremstår for andre. Denne sammensmeltningen gir naturopplevelsen mening, og Hans Børlis lyriske univers kan hjelpe oss nærmere kjernen av disse øyeblikkene.

Tilstand av natur

Og når du svinger nyøksa
I første prøvende hogget
Er det som om musklene lytter

(Fra «Øksa»)

Det er ikke gitt, men når vi opplever natur kan vi oppleve oss selv positivt. Vi kan oppleve oss som rolige, glade, grepet av det vakre. Vi kan opptre skjerpet, ekstatisk, undrende, handlekraftige. Vi kan oppleve oss mindre ensomme eller i et nært fellesskap med turkamerater. Vi opplever å ha oversikt og kontroll over tilværelsen. Vi er frie, og kan velge de utfordringene som passer oss, kjenne at vi mestrer og flytter våre grenser, og er kompetente og ansvarlige. Vi får konkrete tilbakemeldinger fra omgivelsene - vi utgjør en forskjell, vi bruker oss selv.
Vi kan holde oss i samme modus over tid, kan tenke tankene helt ut, og la de vandre friere enn noe annet sted. Eller kanskje vi opplever oss samlet, absolutt tilstede i øyeblikket, der vi er. Tankene faller til ro.
Noen opplevelser gir mening nettopp fordi vi gjentar dem, i et miljø som ikke endrer seg i det samme tempoet samfunnet ellers gjør. Vi oppsøker (natur)landskap som forblir det samme, som gjentar en rytme vi kjenner igjen. Vi besøker de samme stedene, gjør de samme handlingene, gjenopptar minneforankrede mønstre, og opplever at vi kjenner oss igjen. Vi opplever en sammenheng - en rød tråd i en ellers fragmentert tilværelse.

Liljekonvallen svinger
Doggvåte klokker
Over stien opp til sommerfjøset.
Blomma er ikke blitt ansleis,
Og stien er ikke blitt ansleis,
Men du var barn en gang …

(Fra «Liljekonvall»)

Ja. På mange måter kan vi oppleve oss selv på en positiv måte gjennom våre naturopplevelser, og naturmøtet gir mening. Og skulle vi slite med å gi opplevelsene gangbare ord, kan vi alltids henvende oss til Hans Børli for hjelp. Hans lyriske skattkiste virker utømmelig.

***

Teksten er basert på skribentens masterarbeid «Tilstand av natur. Naturopplevelse i Hans Børlis lyrikk. Et bidrag til å forstå naturopplevelsens dimensjoner og til å synliggjøre sammenhenger mellom friluftsliv og psykisk helse». Bø: HIT.
Undersøkelsen er tilgjengelig digitalt, blant annet på www.teora.hit.no

Øvrige kilder, direkte omtalt i teksten;
Børli, Hans (1995). Samlede dikt. Aschehoug 2007
Tordsson, B. (2003). Å svare på naturens åpne tiltale – en undersøkelse av meningsdimensjoner i norsk friluftsliv på 1900-tallet og en drøftelse av friluftsliv som sosiokulturelt fenomen. Dr. Scient.-avhandling NIH