Slik ble et barn til

I en evighet har jeg prøvd alt, men ingenting har funka. Naturmannen vil ikke gjøre meg gravid. Han er redd for hva han vil miste. Miste? Tenk på hva du får, sier jeg. Han tenker - og sier han godt kunne tenkt seg å utsette det litt (til). Rundt meg derimot tyter det ut babyer. Hvor mange barselgrupper finnes på Lambertseter? 50 000? Og alle er ute, HELE TIDA. På senteret tar de opp plassen med sine pimpa Emmaljungas og står med dryppende jur og bestiller hver sin latte. Er det bare meg som ser ironien i dette? Hvor mye pisselunka melk skal et menneske ha i umiddelbar nærhet? Bestill deg i hvert fall en juice da, di ku. Og så sitter de der i klynger på tretten og snakker om hvor viktig det er at ting er naturlig. Amming, lillelam, lamull, nøstebarn, naturell, hjemmelaga, økologisk, mens vognene ser ut som et rullende sirkus. Content marketing av verste sort. Enkle latter til dobbeltmoralistene is comin up!

Får jeg én telefon til av ei venninne som har «en god nyhet å fortelle» flytter jeg til månen. Må jeg ta melkeveien for å komme til månen? Sikkert. Hodet mitt spinner og nå er jeg plutselig oppe i galaksen. Søren, jeg skulle jo bare på Clas Ohlson. Jeg har så mye tid til overs at jeg blir skrullete. Jeg skulle hatt et barn. Selvfølgelig skulle jeg det. Jeg vil også ha en rullende sirkusvogn. Men alt jeg har er en jævla klovn! Og denne klovnen er i kamp. Han kjemper for sin frihet, sin uavhengighet, for retten til å gå på et fjell, når han vil og hvor han vil. Det eneste han vil være bundet til er klatretauet. Og som klovner flest har han et triks, han kan gjennomskue meg. Bokstavelig talt. Han kan spotte når jeg er på mitt beste, biologisk sett– og da stikker han. Et forsvinningsnummer andre klovner bare kan misunne. Men morsomt er det ikke, jeg ler i hvert fall ikke, for drømmen min har nok en gang gått opp i røyk. Og det eneste han har oppnådd er å få utsatt det en måned til – for innerst inne vet han at denne kampen kan han ikke vinne. I mellomtiden blir jeg gal, gal av å vente og lengte, av å se mine venninner i miniatyrversjoner og late som jeg er glad på deres vegne, for det er jeg ikke – jeg kan ikke fordra hverken dem eller barna, jeg har nemlig nok med å være misunnelig. Og desperat. Og det er fryktelig slitsomt skal jeg si deg. Jeg har blitt et troll. Og det er i hvert fall ikke min skyld. Det er jo ikke slik at jeg ber om mye. Alt jeg ber om er en mann. Med baller. (Svære baller med masse sperm.) Nå henger de bare og dingler inne i de grønne klatrebuksene, til ingen nytte. Det er en skam. Baller i sin beste alder. Men denne sommeren er det point of no return. Det har jeg bestemt. Enten så hopper han i det– eller så hopper jeg av dette forholdet og løper hele veien til (sæd)banken. Unge skal jeg ha! På hytta på Skåbu har jeg tenkt å forføre han. Alt ligger til rette. Han har akkurat vært på en ukes tur i Jotunheimen og kommer tilbake som en lykkelig mann, full av manndom og store opplevelser. Jeg viser meg fra min beste side – en fristerinne av den mest utspekulerte sorten. Jeg er i ferd med å lokke ham dit jeg vil, men så blir jeg avbrutt. Han får telefon fra Philip.

Philip er en meget dyktig, meget singel og meget irriterende turkamerat med verden for sine føtter. I tillegg til å være en fjellets mann, er han damenes jens. Han er ofte utenfor dekningsområdet, men har ingen problemer med å få seg et nummer. Han sender ut telepatiske snurrebassignaler til alle innen rekkevidde og inviterer så bergansbabsa inn i partyteltet sitt. Men det er mer. Selvfølgelig er det mer. For hver bidige gang Philip ringer blir det trøbbel. Nå vil han ha med naturmannen på Store Skagastølstind. En drittopp som visstnok skal være så fet og som en eller annen Slingsby surra seg opp på på 1300-tallet eller deromkring. Naturmannnen har vært der før, men denne gang fristet Philip med traversen. Han lufter dette med meg, vel vitende om at han nettopp har vært i Jotunheimen og at resten av sommeren er viet oss to. Det er avtalen. Og den er hogget i stein.

Kødder du, nå er vi jo på hytta, sier jeg. Ja, men det er en once in a life time oppurtunity, det er knallvær, det er aldri sånn vær der oppe. Eh, det kan du bare glømme, sier jeg. Du har akkurat vært på tur og nå er vi på hytta, vi skal ha det koselig, vi skal spille amerikaner og sykle Peer Gynt-veien, det er jo en tur det og, sier jeg. Naturmannen fnyser. Han vil være i manesjen, ikke på en jævla sidevei. Han går mot bua der vi sover. Hvis jeg ikke får gå Skagastølstind, skal jeg hvert fall få pult i kveld, furter han. Og i morra, sier han.
Og slik ble det. Han kom seg ikke opp på tinden, men fikk i hvert fall nedlagt et troll – og det er da noe. Men inne i dovredatterens hall ventet farer. Farer selv en klovn ikke kunne trylle seg bort fra.

Våre beste artikler, triks, tips og spillelister får du i Harvests ukentlige nyhetsbrev. Blakk, sier du? Flaks, da, for det er gratis. Du får det her.