La oss si at livet ditt en dag knekker under deg som et råttent gulv

Saken ble første gang publisert 25.10.2013

La oss si at du er voksen kvinne eller voksen mann, og at livet ditt en dag knekker under deg som et råttent gulv. Et tørt og enkelt KNEKK! og så er du, eller tror du er, i fritt fall. Det kan skyldes vanskelig kjærlighet. Eller det kan være noe med ungene dine. Eller det kan være noe med foreldrene dine, eller jobben din, eller pengene dine eller noe annet som vi ikke kan tenke oss på generelt grunnlag før det plutselig er der. Et eller annet som var akkurat det som skulle til for at du skulle ramle sammen, og nå er det total krise, eller hva.

Så hva gjør du?
Du søker hjelp, hvis det finnes hjelp som hjelper. Men hjelp er likevel ikke nok, enten det er hjelp i den eller ikke. For hva skal du gjøre med livet ditt alle de andre timene i døgnet når du ikke prøver å ordne opp i det som må ordnes opp i? Hva gjør du når du ikke klarer å sitte stille, eller når du helst ikke vil stå opp, eller når du verken vil sitte stille eller stå opp? Hva gjør du for å holde ut med deg selv på dager da alt verker og svir og brenner og slår?

Du prøver å løpe, kanskje. Ut i mørket, eller ut tidlig på morgenen, eller ut midt på dagen, hvis du har mulighet til det, du løper så langt du klarer og så fort du klarer, du løper med eller uten altfor høy musikk rett inn i ørene. Det gjør vondt, og det hjelper at det gjør vondt, for du slipper å tenke, og etterpå er kroppen din mør, lettet over å få hvile, den er nesten helt fornøyd. En liten stund. Etterpå begynner du å tenke igjen på alt du helst ikke vil tenke på, men musklene i kroppen din spenner seg ikke på samme måte, og du klarer å holde deg en anelse sløyere og mer fattet enn du var før du løp. Denne tilstanden varer noen timer, og så er helvetet løs igjen. Men da må du bare løpe på nytt. Og nå blir du kanskje en som løper. En av dem. Du ser dem overalt, eller hva, du så dem før også, men du visste ikke at det var derfor de løp, for å slippe vekk fra noe som var altfor vanskelig, eller kanskje du visste det og trodde at det aldri skulle komme til deg.

Eller du prøver å sykle, og du blir sliten og midlertidig lindret av det også, hvis du sykler fort nok og langt nok så hjelper det, det merker du jo, og hvis du er heldig kommer du deg lenger vekk enn da du løp. Snart er du langt inni skauen. Og det lukter skau av skauen, og du ser grusen sprute under deg, og du hører din egen pust, hvis du ikke spiller høy musikk, og innimellom ser du vridde furuer som raser forbi deg i vill fart, eller var det omvendt. Og du innbiller deg at det lukter frisk luft av deg når du kommer hjem, selv om du ser ut som om du har blitt rullet i søle, men kroppen din har fått noe, den er mer tilfreds enn da du dro ut, og dette varer også noen få timer, kanskje helt til neste dag.

Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev som hver fredag sendes ut til over 10 000 lesere.

(saken fortsetter)