Natur i flammer

( ... ) so profound is our ignorance, and so high our presumption, that we marvel when we hear of the extinction of an organic being; and as we do not see the cause, we invoke cataclysms to desolate the world, or invent laws on the duration of the forms of life!

― Charles Darwin, The Origin of Species

*

På mitt fars kontor sto det en utstoppet krokodille. Den skapte stor nysgjerrighet og et snev av ærefrykt for en liten gutt. Et rovdyr. En ekte krokodille. Et liv, som nå var dyttet full av vatt etter sitt møte med mennesker. Alt den hadde opplevd ble levende bilder i hodet mitt og ga næring til en livslang kjærlighet til dyr.
Å være nær dyrene og forstå noe av det som vi mennesker ikke eier, er noe som har fulgt meg i mine mange miljøbaserte prosjekter som kunstner.
Relasjonen og konflikten mellom mennesket og naturen kan utforskes på mange måter. Menneskets tilstand kommer ofte til syne i denne utforskingen.
"Residence of Impermanence" er en kommentar til hvor langt vi har kommet i vår utvikling, vårt forhold til oss selv og vårt forhold til naturen. Utstoppede dyr, ofte sjeldne og lukseriøse jakttrofeer, ble samlet gjennom syv år og til slutt brent på håndlagde engelske veggtapeter inspirert fra kolonitiden. Disse vakre veggene representerer imperialismen, hvor vi, da også, var besatt av å erobre naturen.
Hvert bilde i serien er laget i øyeblikk med drama og ødeleggelse, men også vitalitet og liv. Dyret udødeliggjøres med respekt. Dyret får leve igjen. Det gjenoppstår, med sin særegne personlighet, før den endelig får slippe videre på sin etterlengtede vei.
Møtet mellom naturens skjørhet og menneskets ego har vist at breer smelter, havet stiger, utrydningstruede arter forsvinner og skoger forsvinner. Går vi mot vår egen utryddelse som art?
Mennesket har, siden begynnelsen, speilet seg i dyrene. De har ikke bare blitt brukt til mat og overlevelse, men som viktige elementer til å forstå oss selv i eventyr, kunst, myter, åndelighet og religion. Samtidig er vi i ferd med å koble oss fra livet i og med naturen. Dette viser seg i alle retninger med tanke på klimautfordringer og forbruk. For mange er kjennskapet til dyr utelukkende hentet fra et husdyr, en dyrepark, tegneserie, TV-bilder eller en vattert bamse i barndommen, Vår frakobling gjør at vi ikke alltid kan få med oss hva vi i utgangspunktet er og hvor vi kommer fra.
Genetiske analyser viser hvor små forskjeller det er mellom oss og dyr, spesielt apene. Vi deler mye av den samme genetikken og kjenner oss igjen med deres sosiale struktur. Allikevel glemmer vi ofte at vi selv er en art blant arter som var her millioner av år før vi utviklet oss, takket være oppdagelsen av ild.
Hvilket betydning og symbolikk har dette objektet før og etter ilden har fortært det tynne laget med natur?
På hvilken måte påvirker kunsten vårt forhold til naturen?
Hva slags effekt kan kunst ha på formidling av miljø og klimaspørsmål og bevege oss mot en bærekraftig framtid?
Hvordan har vårt forhold til naturen kunnet forandre seg så drastisk på bare hundre år?
Hvordan utfordrer teknologi, befolkningsvekst og vårt bruk av naturen vår eksistens?
I løpet av de siste 40 årene har over 60 % av verdens dyr forsvunnet. Dette mens vi forgifter havet med plast, forurenser luften og konsumerer naturen til vi snart ikke har noe mer å gå på. Disse tallene er ikke fiktive og alle har et forhold til hvordan verden forandrer seg raskere enn noen gang.