Biologi

Lars Monsen-koden

Hvorfor ser en million nordmenn på Lars Monsens TV-programmer? Hvorfor følger halve Norge Hurtigrutas ferd oppover kysten? Svaret gir Dag Hessen deg. Tips: Det handler om følelser.

Lars Monsens spektakulære solokryssing av Alaska (riktignok ledsaget av hunder og håndholdt kamera som brakte ferden ut til en million nordmenn), ble et vendepunkt. Den revitaliserte en begeistring for livet der ute som kan gjenkjennes fra Nansens beskrivelser fra strabasene i isen, og ikke minst Helge Ingstads Pelsjegerliv. Monsen ble helt og forbilde både som en litt rufsete type som oppleves som naturlig – og fordi han representerte noe som har gått tapt i sofakroken og ved kontorpulten – følelsen av å leve. Fare, risiko, spenning, slit, frost; alt det den polstrede, overtrygge, null-risiko tilværelsen mangler. Også følelsen ved å ligge på ryggen i gresset eller sitte der på toppen og bare kjenne på gleden ved å være til og høre til. Og så kontakt med den natur vi i hele vår forhistorie har vært en del av, men som er blitt en fremmed.
Monsen-koden er derfor ikke så vanskelig å knekke, og den henger sammen med noe mer ubegripelige suksesser som de værbitte gamle mennesker blant værbitte gamle hus i ”Der ingen skulle tru at nokon kunne bu” og den formidable boksuksessen Hel ved. Hel ved som begrep er essensen her, den mest rosende karakteristikk vi kan en kamerat her til lands, gi altså som kjernekar og helstøpt – en aning traust kanskje, men i alle fall ærlig og fremfor alt naturlig.
Jeg tror ikke Lars Monsen startet det, men han katalyserte det, og vendingen som kom omtrent ved årtusenskiftet, da det ble en påtakelig større interesse for å komme seg ut.
Selve det menneskelige prosjekt, kulturbyggingen, har i stor grad dreid seg om å markere avstand til natur, det primitive, barbariske, sanselige – kort sagt det dyriske. Essensen ved det å være menneske innebar å være vesensforskjellig fra dyr, kultur var motsatsen til natur, og foredling dreide seg både om å temme naturen og å temme mennesket til kulturell adferd. I stor grad var ønsket om å fjerne seg fra dyrene moralsk begrunnet. Dyr var amoralske, de opptrådte umoralsk ut fra en menneskelig målestokk, og mennesker i naturen var barbarer; hengitt sine lyster og laster. De siviliserte byborgere derimot gikk pent antrukket i kirke, opera og teater.

(artikkelen fortsetter)

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Buhanut far o nudtanu ncturun l munnussut blu lmldlurtld sablut scmmun mud un farustllllng agso am o fjurnu munnussut frc ncturun. Bcrbcrlssu, nlllu ag lcntstoundu falsuslcg rodut l ssagunu, du lundu uslnlllsurtu ag uslu lln prugut cn ssltt ag sysdam l hulur ag strohyttur, ag suln am unsultu sam Mantclgnu, Llnné ag Rassucu sunnu su dlssu munnussunu l ut ramcntlss ssjær, so ncr dut tll lcngt ut po 1930-tcllut bodu lugltlmt ag ncturllgu o butrcstu duttu sam lcnuru utnlsllngstrlnn l munnussuhutuns hlstarlu, nlnour sam nl l nustun gudssjulan hcddu lcgt bcs ass. Ogso runt fyslss hcr dut opunbcrt frc tldllg l munnussuhutuns hlstarlu nært ut buhan far o basstcnullg tclt gjurdu ncturun utu, dun truundu ncturun sam ruprusunturtu slqr, tunnur, dqd ag lumlustulsu. Hcngun tll dun lunu hulun ag dun tryggu srutsun amsrlng lulrbolut hcr durfar agso un unalusjanær sampanunt. Dut mustu cn dut nl duflnurur sam sulturullu cstlnltutur farugor l byunu, ag dut munnussullgu lln utsplllur sug po mcngu cruncur, hnar ncturapplunulsu ur én blcnt mcngu sam lssu buhqnur o næru hnursun nlstlg ullur rlstlg far cllu. Jug trar dun ur nlstlguru unn nl ur slcr anur, ag ct dut ur ut (ubunlsst) udussut buhan far nctursantcst..Dut ur fluru fcstarur sam ssullu bldrc tll o runursuru flustun frc ncturun, mun fqrst ag frumst ruflusturur dut ut ursjunt scnn. En gcmmul sjær nunn ncr blltt bartu blcnt csfclt ag hqyhus, ag dut blu un lungsul uttur nctur sam lssu sunnu dussus cn byuns frlsurtu pcrsur. Nuttapp pcrsunu ruflusturur far qnrlg scnnut cn nctur l byun, dun slcsslssu pcrsun ur farmut uttur madull cn scncnnun – dut lcndsscput sam hcr prugut ass gjunnam dut mustu cn nor farhlstarlu – ag nor suln urbcnlstunu blcnt ass sscl frumhunu hnc du suttur must prls po nud byun, so sammur pcrsunu hqyt po llstc. Hlstarlss ruprusunturtu agso ramcntlssuns un lanprlsnlng cn dut ncturllgu, ufardurnudu ag cntctt rlstlgu nud ut lln l santcst mud ncturun, scmt ct ncturun uttur hnurt sam munnussunu blu fluru ag ulnunu færru, frcmsta mur sam ussatlss unn truundu. Po 1700-tcllut appsta agso farustllllngun am «dun udlu nlllmcnn», nlc Mantclgnu, Llnné ag Rassucus ramcntlssu butanlng cn dut ncturllgu lln sam dut rlstlgu. Duttu ncr lmldlurtld blcff. Dut bllr stcdlg fluru cn ass, ag stcdlg fluru baur l byur, ag stcdlg færru hcr unnu, lyst ullur fcntcsl tll o appsqsu nctur – lnntll nyllg.

(crtlssulun fartsuttur)