– Små hus har kommet for å bli

Hva behøver man egentlig for å leve godt? Ikke så veldig mye, mener Manuel, som i 2017 bygget sitt første mikrohus, et hus som dannet prototypen for en ny business.
– Jeg har alltid hatt en lidenskap for enhver form for arkitektur, eller rettere sagt, enhver form for «hjem», og spesielt dem som bygges for hånd. Enten det er steinhytte med skråtak, husbåter, mongolske yurter eller tømmerhus, skriver han til meg.

Fyren er travelt opptatt med å drive mikrohus-businessen Vagabond Haven utenfor Uppsala, og ville helst svare skriftlig, siden det er enklere for ham enn å snakke svensk med tysk aksent som han gjør i det daglige.

Manuel har bakgrunn som naturvernsbiolog, forfatter og snekker. Under flere år reiste han rundt i verden med ryggsekk og både i USA, Oseania og sørlige deler av Europa kom han over flere bittesmå hus i ulike former.
– Jeg elsker kombinasjonen av det essensielle aspektet ved slike menneskelige «tilfluktsrom», estetikken og kreativiteten som strømmer inn i å bygge dem, og det praktiske håndverket som er nødvendig for å realisere dem.

(artikkelen fortsetter)

Lettelse å bli kvitt ting

Manuel var overrasket over at små hus virket å være en sjeldenhet i Skandinavia, og ville endre på dette. Så han skred til verket.

Det første huset han bygget hadde 17 kvadratmeter i gulvflate, og 5 kvadratmeter til på hemsen, og det inneholdt en drøss med lure løsninger, lik de man trenger i et vanlig hus, bare på mindre plass.

Et lite bad med toalett og dusj, kjøkken med den benkeplassen han trengte, stue med sovesofa og lenestol, kontor under hemsen og en dobbeltseng oppå.

Han bygget i holdbare materialer, som treverk og ullisolasjon, og inne ble det malt med eggtempera, en egg-oljeemulsjon blandet med pigment, som reflekterte lyset utenfra og nesten skimret på veggen.

– Taket var hvelvet. Jeg brukte lerketakshingel for å dekke det, og bøyde hver enkelt shingel i en egenbygget dampkoker. Dusjen ble bygget av en gammel vintønne delt på midten, som jeg kjøpte fra en fransk vingård, og armaturen var i kobber, for et vintage-utseende. Jeg håndbygde det runde vinduet på loftet, og renoverte inngangsdøren fra en gård fra 1700-tallet som jeg fant på et loppemarked.

Da huset var ferdig flyttet han inn sammen med sine to døtre, for å kjenne på løsningene og hvordan det faktisk er å bo på så liten plass. Han innrømmer at dette huset ikke var det mest praktiske når det kom til funksjonalitet.

Så hvordan var det å bo der, da?

– Vi bare elsket det! I vårt tilfelle var det å flytte inn i et lite hus og nedskalere, ingenting jeg dvelte ved som en utfordring. Jeg hadde levd mange år ut av en ryggsekk, og hadde ikke hatt en tendens til å samle materielle eiendeler, skriver han.

Tvert imot syntes han det var en lettelse å bli kvitt enda mer, og bare eie det han virkelig trengte eller brydde seg om. Døtrene hans klaget heller ikke.

– En fordel var nok at de bodde annenhver uke hos moren sin, hvor de hadde mer plass og flere leker. Men for oss betydde det å bo mindre at vi begynte å bruke enda mer tid sammen, lese bøker, spille spill eller bare snakke.

Manuel synes også det er deilig å slippe masse husarbeid.
– Et lite hus blir raskt rotete, men det er også raskt og enkelt å rydde i det.

Tiden spart på husarbeid blir for eksempel brukt ute.
– Ja, og plutselig føltes det utenfor så nært. Det blir litt sånn når du har en fantastisk utsikt i alle retninger, ser solen og stjernene, og hører vinden blåse og regnet tromme mot taket, sier han og legger til:
– Selvfølgelig er det også utfordringer. Å dele stort sett det samme rommet betyr at man må finne måter å skape sitt eget rom på. Så noen ganger, når barna ville se en film, tok jeg på meg hodetelefoner for å kunne jobbe eller lese. Jo eldre barna ble, jo mer utfordrende ble dette. Spesielt min eldste datter begynte å lengte etter eget rom etter noen år. Løsningen da ble at vi satte opp et lite hus til, og det ga oss alle muligheten til å lukke døra bak oss en liten stund.

Drømmested på en økologisk gård

I løpet av de neste årene bodde den lille familien i forskjellige modeller av små hus som Manuel laget for selskapet sitt – alltid ivrig etter å forbedre dem, utnytte plassen stadig mer effektivt og å kunne forstå hva som egentlig er viktig når man designer et lite hus.

Hans erfaring når det kommer til å finne en plass å stå på, er at det gjør man alltid! Det første huset, som lignet litt på en sirkusvogn, fikk god respons hos tomte-eiere.
– Etter å ha lagt ut en annonse, mottok vi fem forskjellige tilbud i løpet av få uker. Så det gikk kort tid til vi fant drømmestedet for å sette opp hjemmet vårt – en økologisk gård ved siden av et vakkert naturreservat, i nærheten av mine døtres skole, og likevel ikke langt fra sentrum, forteller Manuel.
– Jeg kunne nesten ikke tro hvilken flaks vi hadde: uten det lille huset hadde det vært utenfor rekkevidde å få bo på et sånt sted!

Venner, familie og folk generelt har vært veldig nysgjerrige på bosituasjonen til Manuel og døtrene.
– Jeg kan egentlig ikke sette fingeren på hva det er, men nesten alle ser ut til å bli forelsket i små hus så fort de ser dem! Kanskje er det friheten de legemliggjør. Frigjøring fra å måtte tjene masse for å betjene store boliglån, og hamsterhjulet man kanskje springer i da, frihet til å bruke tid på ting som virkelig betyr noe, som å bruke mer tid med sine kjære, og friheten til å flytte huset ditt hman vil, skriver han og legger til:
– Et mikrohus kan du frakte dit du vil, i alle fall om det står på henger og bilen som trekker har kraftig nok motor. Du kan bo nær byen den ene dagen og midt i naturen den neste. Hvis du trenger å bytte jobb, kan du ta med deg hjemmet ditt. Og hvis du blir lei av det, kan du selge det til hvem som helst, hvor som helst, fordi det ikke er bundet til et bestemt stykke land. Eller du kan bruke det som en utleieenhet.

– Mulighetene er uendelige, fastslår Manuel.
Han har en rekke tips til deg som vil bygge og bo i et mikrohus:

– Alle ser ut til å elske de smarte oppbevaringene i bittesmås hus, som sofa som er oppbevaring og bord du kan brette ut. Og for visse ting er dette virkelig ikke bare kult, men også nødvendig. For enkelte møbler, derimot, fungerer det ikke fullt så bra: I det første huset sov døtrene mine i en sovesofa som måtte slås sammen hver dag før og etter bruk. De første par månedene var dette helt greit, men etter et år eller så begynte jeg bare å hate den greia! Så mitt råd: la en seng være en seng! Det er en av tingene som er fine å kunne bruke akkurat når du vil.

– En annen ting jeg skjønte over tid var at selve «boarealet», altså tomme gulvarealer, egentlig ikke er viktig. Man kan lett håndtere noen få kvadratmeter tomt gulvareal. Det som er langt viktigere er et fullt utstyrt kjøkken, bad og soveplasser. Selv en liten plass kan føles romslig hvis du har høyt tak og noen nakne områder på veggene, hvor du kan hvile øynene. Så fokuser på å bygge høyt og bygg inn lagringsplassen din i de nedre områdene av det lille huset.

– Og ikke vær sjenert for å banke på dører i området der du ønsker å sette opp mikrohuset. Det er så mange grunneiere som er glade for ekstrainntekten ved å leie ut et lite stykke jord. Kundene våre lykkes virkelig alltid med å finne et fint sted, når de først har bestemt seg for det!