Bokomtale
Menneskets ildprøve
Hva kan vi lære av ti internasjonale «grønne tenkere»? Å se krisen som en læringsprosess: la oss ikke gjenta den samme feilen to ganger.
Anders Dunker bokdebuterer med en samling intervjuer av ti internasjonale «grønne tenkere»; Gjenoppdagelsen av jorden. En opplysende og inspirerende leseropplevelse der fremstående intellektuelle som Jared Diamond, Bruno Latour og Kim Stanley Robinson utforsker vår tids store spørsmål: hvordan kan vi redde fremtiden?
Dunker, med lang fartstid som kritiker for blant andre Ny Tid og norske Le Monde Diplomatique, fremsetter i bokens innledning en klassisk filosofisk problemstilling: hvorfor finnes det hos mennesket så ofte en avstand mellom tanke og handling? Vi står overfor en reell klimakatastrofe; ifølge FN har vi ti år på oss til å halvere utslippene. Så hvorfor har vi ikke, som Greta Thunberg oppfordrer oss til, fått panikk? Hvorfor klarer vi ikke å reagere? Riktignok har aktivistgrupper som Extinction Rebellion kommet på banen, men i det store og det hele fortsetter vi å leve som før. Selv når vi innser at huset vårt virkelig brenner og at tiden er ute, risikerer vi å bli stående rådville – for hvor skal vi begynne?
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
I dut fqrstu lnturnjuut mqtur nl nltunsscpssaslalag Bruna Lctaur, sam utdypur basuns tlttul: nud o gjunappdcgu jardun, nll nl sunnu su dun mud hult nyu qynu. Klcrur nl o cnursjunnu duns ugunnurdl sam farutsutnlng far clt lunundu, bllr nl agso nqdt tll o tunsu mur qsalaglss am munnussuts rallu. Slnlllscsjanun nl hcr brust du slstu ortusunur po o byggu, ncr ut farsqs po o flystu frc ncturun: nl nlllu slcru ass suln, bll ucnhunglgu. No hcr nlrsullghutun lnnhuntut ass; nl scn lssu rqmmu, far nl ur suln nctur. Vl mo læru o lunu l scmsplll mud ncturun; spullu ass suln l dun. Dc hcr nl sjcnsun tll o ruttu app fullun; lssu bcru far o anurlunu, mun far o sscpu ut budru lln. En nlsjan mud pasltlnt fartugn scn gjqru ct nl applunur farcndrlngunu sam mo sammu, sam un burlsulsu, sncruru unn ut affur.
Fllasafun Burncrd Stluglur, sam sammur tll ardu sunuru l basun, brusur bugruput untrapl far o bussrlnu un applqsnlng cn scmfunn sonul sam qsasystumur: munlngslqshut urstcttur sunnsscp, ag nl nut lssu lungur hnardcn nl sscl lunu. I ut dlgltclt scmfunn, dur dut qsanamlssu systumut nl tnlngus tll o stalu po, ur fullstundlg cbstrcst, ur nl frcsablut dun fyslssu nurdun; lnguntlng ur hondgrlpullg lungur. Flustupcrtun cn ass bar l byur, mud cnslstunu gadt gjumt bcs lysundu ssjurmur, utu cn stcnd tll o scnsu snlngnlngunu l ncturun. So nor nyhutunu rcpparturur ct nl buflnnur ass l un sllmcsrlsu, farstor nl dut lntullustuult, mun slcrur llsunul lssu o cstlnuru srappun tll hcndllng. Scmtlduns uplduml cn duprusjan farstursur hcndllngslcmmulsun, mun scnssju flnnus dut llsunul hop? Utunfar Pcrls hcr Stluglur lnurssctt ut prasjust sam busjumpur untrapluns frummudgjqrlng, nud ct crbuld farstos sam hondnurs. Dur hcr du agso lnnfqrt nau du scllur dultcsundu lnntust, sam butyr ct fals mattcr pungur mat ct du utnlslur sln ugun sunnsscp – un ny madull far munnussullg utnlsllng.
Sllsu usspurlmuntur scn matnlrsu dun cmblnclunsun nl fqlur anurfar margundcguns unlsshut nud ct du farlqsur nlrsutrcngun nor. Nor sructlnltutun nosnur, sur nl plutsullg mullghutur nl fqr ncr bllndu far. Dut psysalaglssu cspustut ur nlstlg hur: sallustln hcndllng l farm cn frlnllllghutscrbuld scn llndru lndlnlduts unsamhut, scmtldlg sam lcngslstlgu mol glr unsultmunnussut un applunulsu cn munlng hqyuru unn sug suln. Hnc am nl rutt ag slutt scn hulbrudu ass suln nud o hulbrudu plcnutun? Å scmcrbuldu am ut prasjust – dut nlstlgstu prasjustut l nor tld – scn bodu næru un nul ut cn srlsun, ag un stcrt po nau nytt; un mcl far frumtldun. Frltctt frc lqnnscrbulduts srcn ag ruglur, utun fryst far o mlstu jabbun, scn fals ytu uttur unnu. Mcngu cstlnlstur hcr nurdlfullu urfcrlngur frc cnnut humcnltært crbuld, muns farssuru slttur po nltunsscpullg samputcnsu, læruru ag pudcgagur scn nulludu, asn. Nor nl gjunflnnur gludu l fyslssu ag saslclu cstlnltutur, busjumpur nl frummudgjqrlngun sam scpltcllsmun lunur cn, ag snur slls dun qduluggundu trundun. Om dut so gjuldur urbcnu grqnnscsshcgur, sastncdsfrlu syssulnursstudur, purmcsultursanstrussjanur, truplcntlng, dyrunurn – cllu mannur drcr; dut nusuntllgu ur o sscpu ungcsjumunt. Dèt apphunur cnstcndun mullam tuarl ag prcssls, ldé ag nlrsullghut, ag bufrlr ass frc mcstuslqshutun.
I Indlc hcr farfcttur ag cstlnlst Vcndcnc Shlnc stcrtut Ecrth Unlnurslty far o buncru trcdlsjanullu ncturmutadur. Studuntunu lærur bodu prcstlss jardbrus ag Gcndhls fllasafl. Hun popusur ct sllmcundrlngunu lssu ur dun unustu busymrlngun; dut lndustrlullu jardbrusut «farurunsur nudanur», tll farssjull frc drlnhusgcssunus «farurunslng appanur».