Lukten av den tapte tid

Her er mitt bidrag til samtalen rundt sommerbordet: Spør om noen har et minne knyttet til et sanseinntrykk. Det kan åpne opp for fine historier du aldri har hørt før, og refleksjoner som spinner langt inn i varme netter. Kanskje er det en lukt som får tankene et helt annet sted, fra langt der bak i fortiden?

«Lukten av solvarm furu tar meg tilbake til stien ned til stranda om sommeren da jeg var liten», mimrer min mest sanselige venninne, Ina.

«Hver gang jeg hører en gressklipper, tar det meg tilbake til den utrolig bråkete lyden av en manuell gressklipper som fatter´n insisterte på å ha. Han nektet å kjøpe en motorisert gressklipper, fordi han synes det var så god trening i å bruke den manuelle», forteller Kim, hvis far fremdeles jogger rundt i en alder av 75.

Når jeg kjenner utfartstrangen presse på, særlig nå når det er vrient å planlegge neste langtur, så finner jeg frem en spesiell myggspray fra turskuffen vår. Sniff, sniff, dobbeltsniff, og jeg er langt inni Borneos tjukkeste regnskog. Denne myggsprayen er blitt en hellig gjenstand i vår husholdning.

Lyden av måkeskrik er barndommens sommer på Sørlandet, singel og grus som knaser under føttene er skolejentas glede over å bytte fra vinterstøvler til småsko.

Lukten av en spesiell såpe hun brukte i dagene etter å ha født eldstejenta, gir fremdeles svigermor en inderlig lykkefølelse.

(Artikkelen fortsetter)