En måned med Covid-19

Liste over ting jeg ikke må glemme

Lidelse tvinger oss til å se uklare sannheter i øynene. Men så snart sårene begynner å gro, mister vi klarsynet.

Denne artikkelen ble først publisert i den italienske avisen Il Corriere Della Sera 20. mars og er oversatt til norsk for Harvest Magazine av Marius Middelthon

De siste dagene har jeg kommet i tanker om noe Marguerite Duras skrev: «Freden kommer. Det er som om et stort mørke senker seg. Det er begynnelsen på glemselen.» Etter en krig har alle hastverk med å glemme, og noe lignende skjer med sykdommer. Lidelsen tvinger oss til å se ellers uklare sannheter i øynene, å revurdere hvordan vi prioriterer. Den motiverer oss til å gi ny mening til øyeblikket. Men så snart sårene begynner å gro, mister vi klarsynet.

Derfor setter jeg opp en liste over ting jeg ikke vil glemme. Den blir litt lengre for hver dag, og jeg synes alle burde ha sin egen, slik at vi kan ta dem frem og sammenligne dem, se om de har noe felles, om det er mulig å gjøre noe med dem sammen.

Min liste ser slik ut:

Jeg vil ikke glemme hvordan folk adlød de nye reglene, eller min egen forundring da jeg så dem gjøre det, den utrettelige oppofrelsen fra dem som tar vare på de syke og de friske, menneskene som synger fra vinduene om kvelden og viser oss at de fremdeles er der. Dette vil det bli enkelt å huske, for det er allerede den offisielle fortellingen om epidemien.

Jeg vil ikke glemme alle gangene – i de første ukene, og som reaksjon på de første, forsiktige tiltakene – jeg hørte folk si: «De er gale.» Årevis med avfeiende eksperter hadde skapt en instinktiv og utbredt mistro som til slutt materialiserte seg i de tre ordene: «De er gale». En mistro som førte til forsinkelser. Forsinkelser som førte til dødsfall.

Jeg vil ikke glemme at jeg ikke avbestilte en flybillett før i siste øyeblikk, selv da det ble åpenbart at å ta det flyet ville være hinsides fornuft. Bare fordi jeg virkelig hadde lyst til å dra. Stahet blandet med egoisme.

Jeg vil ikke glemme den skiftende, motsigelsesfylte, sensasjonspregede, følelsesladde og til dels misvisende informasjonen som fulgte den første utbredelsen av smitten – kanskje den mest åpenbare svikten av alle. Under en epidemi er tydelig informasjon et livsviktig forebyggende tiltak.

Jeg vil ikke glemme øyeblikket da det politiske skvalderet helt plutselig ble skrudd ned til null. Det føltes som om dottene i ørene løsnet etter den flyturen jeg ikke kunne ta. Den konstante, selvreferensielle bakgrunnsstøyen som hadde fylt hvert øyeblikk av livet, var plutselig forstummet.
(saken fortsetter under bildet)

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her