Hemmelighetene bak livets vendepunkter

Lene Julsen om sitt livs vendepunkt. Og hvordan Osama Lohsar (19) gikk fra å være likegyldig bråkmaker på Holmlia skole til å få 5,4 i snitt og Årets hederspris.

Dette er del 6 i Lene Julsens serie om å falle - og hvordan reise seg igjen. Her beskriver hun hva som skal til for å få til et ekte vendepunkt i livet. Hun oppsøker en ung gutt fra Søndre Nordstrand som er kjent for et oppsiktsvekkende vendepunkt, og sammen diskuterer de hva som skal til for å endre retning på livet.

Det var den sommeren skyene gikk i bane rundt sola. De fantes, men hadde et bevegelsesmønster som tok dem rundt og ved siden av, men aldri over den oransjegule glødende giganten på himmelen. Slik så det i hvert fall ut fra min posisjon på et strandhåndkle på Nordstrand Bad. Vinteren hadde vært lang med snø og påfyll av snø fra desember til langt utpå våren, og så plutselig kom varmen. Det gikk nok saktere og hadde flere nyanser enn jeg kan huske, men i retrospekt var det slik. Akkurat som når jeg tenker tilbake på ungen min som krabbet og så en dag bare løp hun rundt, og nå står hun med armene i kors og sier «mamma, jeg mener det, du tar feil, jeg har rett», alle disse små fasene man var helt og dypt inni der og da, (eller var jeg det?) men som umerkelig glir over i hverandre og i ettertid glemmes i de store linjene.

Mobilen lå i hanskerommet i bilen og var slått av på fjerde timen og det var slike ting som skyer og duppende bøyer jeg nå registrerte, «bare» konstant avbrutt av mine egne tanker, eller min datters iver over unike funn på stranda. Jeg kjedet meg litt, allikevel var jeg også litt stolt, følte jeg hadde skjønt mer enn mange andre som var opptatt med å ta selfies på land og i vann. Faktisk ville jeg rope ut, jammen for faen, se på andefamilien da folkens! Og bøya i vannet med ti måker på! Og ungen din, som har spist to skilpaddeskjeer med sand! I neste øyeblikk kunne jeg se saltvannet blinke på låra og tenke, så fin og brun tror jeg jeg aldri jeg har vært før, ett bilde på Insta nå hadde vært bra. Det var grunnen til at mobilen lå noen hundre meter unna, en slags 2018-versjon av «bind meg til masta».

Jeg hadde med meg en bok i strandveska, hadde veldig lyst til å lese, men klarte ikke begynne på en ny en etter å ha lest ferdig «Tante Ulrikkes vei» av Zeshan Shakar et par uker tidligere. Boka om «Mo» og «Jamal», stovnerguttene fra samme gate men med forskjellige utgangspunkt, var fremdeles så tett under huden at min egen indre dialog foregikk på kebabnorsk.
Noen dager tidligere, midt i alle tankene om boka, om min egen lærertid på Haugenstua ungdomsskole i Groruddalen «rett borti gata» for Tante Ulrikkes vei, om alle avisartiklene om gjenger på Holmlia som hadde vært i det siste, dukket det en sak opp i facebookfeeden min, som på en merkelig måte berørte alt sammen. Den handlet om en gutt fra Søndre Nordstrand, Osama Lohsar (19). Og jeg klarte ikke slippe den igjen.

Fra å være en bråkmaker som havnet i slåsskamper hver uke på barneskolen, som fikk 54 anmerkninger første termin i niende på Holmlia skole, som saboterte og pratet i timene også da han begynte i første klasse på Lambertseter videregående og lå på et snitt på 3,4, gikk han juni, tre år senere, ut av tredje med 5,4 i snitt, med 0 anmerkninger, 0 fravær og utmerkelsen Årets hederspris. I videoen som fulgte med innlegget, sa han; om jeg klarte dette, kan hvem som helst klare det.
Det var historien som gikk på sosiale medier. Det var det de store linjene fortalte.
Fra bråkmaker til stjerneelev.
Men jeg klarte ikke la den gå, jeg ville vite mer, om det som var i mellom.
Så jeg spurte om han ville møte meg. En forfatter som ikke helt visste hva hun ønsket med møtet, annet enn ren nysgjerrighet på hva det var som fikk han til å snu? At han nå var en pliktoppfyllende gutt med gode karakterer var jo kanskje et resultat av noe annet, og det var dette noe annet jeg ville prøve å finne ut av. Responsen kom raskt.

Hei Lene! Så hyggelig. Vi kan veldig gjerne møtes og prate. Så lenge jeg kan motivere andre og være et godt forbilde så er jeg alltid med. Om tre uker drar jeg for å tjenestegjøre i Forsvaret. Men passer å møtes før 5. august. Meldes senere, er på jobb😍

Så meldtes vi, og avtalte å møtes på Kaffebrenneriet i Sæterkrysset på Nordstrand klokka 12 noen dager etterpå.

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her