DEBATT

- Hvis oppdrettsfisken skal bli en bærekraftig næringskilde, må maten den spiser, være det.

- I fjor importerte norsk oppdrettsnæring nesten 300 000 tonn soyakonsentrat, 87% fra Brasil. Landbruket i Brasil står for verdens høyeste forbruk av plantevernmidler. Norge bør heller bli selvforsynt på bærekraftig fôrråstoff.

Norge kan bli selvforsynt på bærekraftig fôrråstoff til fiskeoppdrett. Vi kan etablere nye, grønne arbeidsplasser og øke vår egen matsikkerhet. Kunnskapen, viljen og teknologien har vi allerede. Det vi trenger, er politisk tilrettelegging og økonomiske insentiver.

I fjor importerte norsk oppdrettsnæring nesten 300 000 tonn soyakonsentrat til bruk i fiskefôr. 87% kom fra Brasil. Landbruket i Brasil står for verdens høyeste forbruk av plantevernmidler, og soyaindustrien er en av de største forbrukerne. Sprøytemidler kan benyttes inntil 90 meter fra drikkevannskilder og barnehager, og knyttes til helseskader blant lokalbefolkningen. Den stadig voksende soyaindustrien legger beslag på store arealer. Dette utfordrer lokalbefolkningens tilgang på matjord, bidrar til konflikter om landområder og knyttes til avskoging av regnskog. Disse funnene kommer fram i en fersk rapport fra Reporter Brasil, Framtiden i våre hender og Regnskogfondet.
For at oppdrettsfisken vår skal være en bærekraftig næringskilde, må også maten den spiser, være det. I lys av kunnskapen vi har om soyaindustrien, burde vi se etter mer bærekraftige råstoff til bruk i fiskefôret. (Innlegget fortsetter under annonsen)

Allerede er det utviklet teknologi som kan gi oss gode alternativ til soya. Forskningsprosjektet “Algae to future” ved NIBIO er Norges største forskningsprosjekt på mikroalger. Mikroalger befinner seg helt nederst i næringskjeden og lever av CO2 og lys. Forskerne i prosjektet har allerede klart å lage fôr med biomasse fra mikroalger, og de mener at dette kan bli en ny storindustri. En annen aktør, Foods of Norway, har utviklet teknologi som benytter brunalger og treflis i produksjonen av høyverdige proteinkilder. Også her kan de vise til gode resultater. I tillegg til en rekke forskningsprosjekt som dette, er det allerede etablert småskala-oppdrett av insekt i Norge. Insekter kan fôres på matavfall, de krever lite areal og er en god proteinkilde i fôr. Utviklingen innen flere områder har altså kommet langt, og mulighetene for å starte kommersiell produksjon av slike råvarer er innen rekkevidde.

Norske fagmiljø har både teknologi, vilje og kunnskap. Nå trengs det handling. Regjeringen må stille med oppstartsmidler til produksjon av bærekraftige fôrråvarer, og etablere tallfestede krav til innblandingsgrad av de nye råstoffene i fôret for å hjelpe markedet i gang.

Bærekraft er en av vår tids viktigste målsettinger innen produksjon og forbruk. Klimaendringer og politisk uro kan utgjøre en trussel både for natur og samfunn i produksjonslandene og for Norges tilgang på råvarer. Ved å fase ut soya og starte lokal produksjon av fórråstoff kan norsk oppdrettsnæring få et konkurransefortrinn både nasjonalt og internasjonalt. Vi kan få nye, grønne arbeidsplasser i distriktene våre og lokalbefolkningen der soya produseres, kan ta i bruk jordbruksarealene til matproduksjon.

Norge har muligheten til å vise vei mot bærekraftig matproduksjon som kan mette flere uten at dette går på bekostning av framtidige generasjoners mattilgang. Denne muligheten bør vi utnytte.