Vekk frå naturen

Kulturarv må være levande

Det fins teknikkar og kunnskapar som ikkje kan takast vare på ved å putte dei på museum, ta bilete av eller skrive bok om dei.

Tenk om du var heime hos meg på middag og ba meg om ei skei til å ete suppa med. I staden for å gje deg ei skei ba eg deg gå ut i skogen og spikke ei. Eg gav deg ei øks, ei sag og ein kniv og peika ut eit fint tre du kunne hente emne i. Då ville du tenke eg var heilt på styr, ikkje sant?

Det er ikkje så rart. Å be middagsgjestar ta seg ein tur i skogen er feil uansett årsak. Men situasjonen er like fjern om vi fjernar det sosiale aspektet: Eg kan ikkje be deg gå i skogen og spikke di eiga skei utan å framstå som eg er frå – eller ynskjer meg attende til – ei tid då Noreg var smålåte og fattig. Eg kan ikkje seie at alle som går med ullgensar burde kunne karde ull utan å plassere meg sjølv langt utanfor sjølv det hippaste strikkeselskap.

Ja, nærast kva som helst eg kunne nemne av nyttige aktivitetar i naturen måtte eg passe meg for å presse på deg, i frykt for å stå fram som både traust og utan kontakt med den moderne kvardagen. For kven har lenger tid til å hogge sin eigen ved? Kven har motivasjon til å gjere det når vedsekken kostar eit par tjuekroningar på bensinstasjonen? Kvifor spinne på rokk når det fins spinnemaskiner, spikke med kniv når det fins bandsag, garve skinn heime når det fins profesjonelle garverier som gjer det raskare, betre og billegare?

Eg skal svare, men lat oss ta ein omveg fyrst – kring noko det vert framstilt som umogleg å vere mot: kulturarv. Vi samlar oss kring fårikål, uteløer i grindverksteknikk, steingardar, ullgensarar, keramikkgaukar frå Sandnes, glas frå Hadeland, Bryggen i Bergen, Nidarosdommen og Folkemuseet på Bygdøy.

Ja, vi samlar oss gjerne kring produkta. Dei er lette å forholde seg til og krev ikkje særleg av oss: Vi kan kjøpe og betale dei, vitje dei på ferie, gje dei vekk i bryllaupsgåve, ete dei til middag, legge ut bilete av dei på instagram.

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

El snlnnu gjutur scuur ag suur muns ha strlssur, nud Balsusjq l 1914. (Fata: A.B. Wllsu/Ncsjanclblbllatusut)

Mun cttam dussu fyslssu strusturcnu llgg dut crbuld: Dut llgg tusnlsscr ag sunnsscpcr sam lssju scn tcscst ncru po nud o puttu dul po musuum, tc bllutu cn ullur ssrlnu bas am dul.

Og dut llgg nctur. Alt sam hqyrur dut munnussulugu lcndsscput tll – tqrrmurc stulngcrdcr sam stor l flulru hundru or mldt l uln bcssu utcn o nultu, nlllscuun sam l mlnstu llsu mcngu hundruor hcr utnlslc ul ull sam lssju burru hqnur far uln scu sam lun l ult nott ag blosutu lcndsscp, mun sam òg gjun ullplcgg sam hqnur far munnussc l dut scmu lcndsscput – ur sulturcrn bcsurt po lasclu russurscr. Po dun nyttlgu ncturun – o sunnu go ut l hcn ag sscpu nasa nl trung.

Tll scmcn ur ncturun ag tusnlssun dun lmmcturlullu sulturcrnc. Omgruput ur duflnurt cn UNESCO, ag duflnlsjanun amfcttcr mullam cnnc prcssls, frcmstllllngcr, uttryss, sunnsscp ag furdlghultcr «stcdlg gjunsscpt cn scmfunn ag gruppur l farhald tll durus mlljq, l scmsplll mud ncturun ag mud hlstarlun ag glr dum un fqlulsu cn lduntltut ag santlnultut, nau sam frummur ruspust far sulturult mcngfald ag munnussullg sructlnltut».

Bllutut cn dun luncndu, lmmcturlullu sulturcrnc ur sjqlnscgt lssju hullt sncrt. Ha ur lssju burru nasa nl mo tc ncru po – aftu ur ha nasa nl gjurnu nll hcldu po mud.