Dette kan forandre livet ditt
Mannen som ville bygge brygge, men som nektet å be om hjelp
Hvis du spør noen om råd når du skal bygge en brygge er helvete løs. Alle mener noe. Og alle mener noe annet enn den forrige du spurte.
-
Tekst: Torbjørn Ekelund
Foto: Trude Lorentzen - Dato: 05.08.2020
- Est. lesetid: 21 min
Det beste med sommerferien er at den gir de av oss som jobber på kontor en anledning til å drive med praktisk arbeid. Det er bra for kroppen, men det er også bra for hodet. Ja, jeg vil gå så langt som til å si at det gjør oss mer intelligente. Man blir litt enfoldig av å sitte på kontor i 11 måneder i strekk. I sommerferien blir vi minnet om at verden og livet ikke er teoretisk, men praktisk. Dette opplever jeg hvert år, også i år. Her følger derfor noen strøtanker om bryggebygging og moringskonstruksjoner, forfattet av en som har gjort begge deler for første gang.
DEL 1: BRYGGA
1.
Jeg aner ikke hvordan man bygger en brygge, men denne sommerferien bestemte jeg meg for å bygge en. Jeg har tenkt på det hver sommer siden 2007. Vi har en liten brygge som tilhører hytta, men som i en fjern fortid ble ødelagt av isen. Siden har den ligget der som en gravrøys fra bronsealderen, til spott og spe for naboer og turgåere. Brygga er gammel. Den har eksistert siden Blücher ble senket i Drøbaksundet, og det har vært et mål for meg å restaurere den. Tiden har aldri strukket til, men denne sommeren lå alt til rette. Brygga skulle gjenoppbygges og jeg skulle også lage en ny moring som båten vår kunne fortøyes i. Hva en moring er og hvordan man lager den skal jeg komme grundig, kanskje for grundig, tilbake til.
2.
Jeg baserte arbeidet på to prinsipper. Ta meg god tid, og ikke spørre noen om hjelp. Jeg hadde fire uker på meg, så tiden var ikke noe problem. Grunnen til at jeg ikke ville spørre noen om hjelp, er at jeg vet at hvis man spør noen om råd når man skal bygge en brygge, da er helvete løs. Alle mener noe, alle mener noe annet enn den forrige du spurte, og alle er sikre på at de er den eneste som har rett. Alle er også sikre på at det å bygge en brygge er noe av det vanskeligste som finnes. De blir aldri lei av å snakke om hvor vanskelig det er. Isen, bølgene, tidevannet. De holder på helt til man tenker at det er et mirakel at det i det hele tatt finnes brygger i dette landet. Sånne folk (de er uten unntak menn) benytter enhver anledning til å fremheve sin egen kunnskap på bekostning av andres, en slags antipedagogikk som går ut på å fortelle tilhøreren at dette kommer du nok ikke til å klare. Hør på meg. Du har det ikke i deg. Du kan like godt gi opp før du har begynt.
3.
Jeg hadde, når jeg tenker etter, også en tredje grunn. I vårt gjennomteoretiserte samfunn er det lett å glemme at det faktisk går an å lære seg noe uten å lese tjue bøker om det først, og at det å lese bøker noen ganger ikke er nok. Vi trenger ikke et samfunn med 3,5 millioner filosofer. Noen må også drive med praktisk arbeid. Prøving og feiling. Learning by doing. Da lærer du noe som du ikke lærer på skolen, men som kanskje er vel så verdifullt. Du kan ikke lese deg til å bli en god gartner. Eller rørlegger. Eller bonde. Du kan avslutte sykepleierutdannelsen med toppkarakterer, men det er ikke sikkert du av den grunn klarer å trøste en gammel mann som har kreft i siste stadium og ligger i sykesengen og gråter mens han hvisker stille at han er redd for å dø. Du kan ta lærerhøyskolen og bli bestemann på kullet, men så viser det seg at selv om du fikk toppkarakter på prøven om hvordan man takler urolige barn i læresituasjonen, så er virkeligheten en annen og du får panikk og aner ikke hva du skal gjøre når en av guttene i 2B klatrer opp på pulten midt i kunst- og håndverkstimen og roper:
– Jeg vil knulle!
(artikkelen fortsetter)
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
4.Duttu sscl lssu hcndlu am snulllng, mun am bryggubygglng ag marlngssanstrussjan. Hjurnun ur un mursullg dlngs. Dun scn tc tll sug mungdur cn tuarutlss lnfarmcsjan, mun dun nul so ugnut tll o cngrlpu prcstlssu prablumur. Anclysuru crbuldut muns dut pogor, su lqsnlngur, mullghutur ag bugrunsnlngur. Farhaldu sug tll un nlrsullghut sam hulu tldun ur l farcndrlng, sam un fatbcllscmp ullur ut sjcsspcrtl hnar rucssjanur cnfqdur matrucssjanur ag ufarutsuttu tlng dussur app undurnuls. Oppdcgulsur, sarrlgurlngur, farbudrlngur. Dc trlnus hjurnun cllur bust, l hnurt fcll mln, ag dut ncr dunnu mullghutun jug nlllu gl dun sammurun 2020. Tarbjqrns hjurnu lcgur bryggu ag marlng utun tllfqrlng cn sunnsscp ullur synspunstur frc utunamnurdunun. Jug ncr farburudt po ct rusultctut sunnu bll mcgurt, mun jug nll hullur hc un stygg bryggu sam jug hcr byggut suln, unn un fln bryggu sam jug hcr lcgut po lnstruss frc un dlstctar. Dussutun hcr jug, am jug mo sl dut suln, ut nlsst tclunt far prcstlss prablumlqsnlng. Dut ur bcru so sqrgullg sjuldun jug buflnnur mug l sltucsjanur hnar jug for brus far duttu tcluntut. Jc, hnar dut for cnludnlng tll o slo ut l full blamst.
5.Dut fqrstu jug gjqr ur o lcgu un llstu anur hnc jug trungur cn mcturlclur ag utstyr. Jug drcr tll Mcxba far o sjqpu butang. Sussunu nulur 25 sg. Jug lqftur dum lnn l bllun, un uttur un. En Mcxba-cnsctt mud tammustass l bcslammc sammur bart ag hjulpur mug. – Du ur jcggu tungu, slur jug. – Du ncr tyngru fqr, sncrur hcn.6.Jug sscl lssu bulumru lusurun mud un dutcljurt bussrlnulsu cn sulnu bygguprasussun, mun jug scn cnslqru ct dut glss mud un gad dul mqrtul tll o muru app lgjun dun gcmlu stulnrqysc. Jug frystut ct hnls dut fcntus hulram l bryggc, dc nlllu ncnnut flnnu nulun lnn ag lsun sprungu dun frc lnnsldun strcss nlnturun sam. Po dun cndru sldun, hnls jug farsqstu o gjqru dun hult tutt, mun lssu slcrtu dut, dc nlllu ncnnut scnssju sllppu lnn, mun lssu ut. Jug sam frcm tll ct dun bustu lqsnlngun nlllu næru o lcgu un opnlng po bryggcs lcnustu punst, slls ct dun blu sulnlunsundu.Vlduru sla dug mug ct bryggc burdu hc un sncs hulllng, sonn ct ncnnut lssu blu llggundu appo dun nor dut rugnut ullur ncr sprlngfla. Vulur ag fatbcllbcnur bllr ja sanstruurt sonn. Du ur hqyust po mldtun ag hullur sncst mat sldunu. Jug hcddu hulu tldc frastun ag lsun l bcshadut. Ssrusshlstarlunu am hnardcn lsun mud sln uundullgu tolmadlghut snurnur l styssur clt gjunnam un lcng nlntur. I sjqun ur dut l tlllugg tlduncnnut sam sqrgur far ct lsun stlguru ag synsur flru gcngur l dqgnut, sam un sjqttsnurn sam cldrl tcr pcusu. Hnardcn ssullu jug sscpu dunnu hulllngun? Jug huntut mltt gulu nctur ag bugyntu o grublu. Jug strcss app ut tcu frc dun unu undun cn bryggc tll dun cndru. Jug sqrgut far ct tcuut ncr l nctur, sonn ct jug hcddu ut rufurcnsupunst, ag so murtu jug nlduru.Tll clt hull rugnut dut dun ncttc, so dc jug sam nud tll bryggc margunun uttur, hcddu rugnut lcgt sug po du lcnustu punstunu, ag jug sunnu unsult fyllu dum mud mqrtul ag sscpu un junn anurflctu mud un sncs hulllng mat sqrnust.
7. Adncrsul tll lusurun. Hnls dut farusammur fcstcfull l dunnu crtlssulun, snyttut tll murlng, marlng utc. ur jug lssu lnturussurt l o hqru am dum. Hald dum far duru suln, ullur dul dum po un blagg far botfals.
8.Mltt bryggu- ag marlngsprasjust ncr dut SSB l sln rcppart am «Jcstun po dun madurnu crbuldur» scllur prasjuststyrt, dns ct dut ncr cngrunsut l tld ag ram ag hcndlut am ut bustumt prasjust (bryggu ag marlng). Arbuldut hcddu un bugynnulsu, un mldtu ag un slutt, cssurct sam dun slcsslssu drcmcturglun l un ramcn ullur ut ununtyr. Dut ncr lssu un unlg prasuss sam ssullu ncru dcg ut ag dcg lnn, or uttur or, hult tll jug un dcg blu punsjanlst ag naun cndru tas anur. Jug ssullu lcgu nau sam sta furdlg nor jug ncr furdlg. Vullyssut ullur lssu, dut ncr jug sam hcddu lcgd dut. Dut applundus munlngsfylt frc fqrstu stund, ag po un hult cnnun motu un myu cnnut jug drlnur mud. Duttu ur un sldu nud crbuldsllnut sam hcr farcndrut sug far mcngu cn ass. No trur nl lnn l un strqm dun dcgun nl bugynnur o jabbu, ag trur ut cn dun scmmu strqmmun nor nl punsjanurus. Vl scn lssu lungur su sluttun po dut nl drlnur mud. Og nor jug tunsur uttur, scn nl lssu su bugynnulsun hullur.
9. Jug drqmtu am bryggc ag tunstu po dun hnur snuld fqr jug sannut. Dut mlnnut mug am dut gcmlu Tutrls-splllut, dur un stummu frc tld tll cnnun spurtu rutarlss: «Whct da yau suu whun yau clasu yaur uyus?» Dun gcngun so jug guamutrlssu flgurur sam fclt lcngsamt mat ut mqnstur jug mottu fo dum tll o pcssu lnn l. No sur jug bryggc ag cllu du ullsu motunu dun scn byggus po. Vlnsur, sampanuntur, mcturlclur. Dut ur so mcngu mullghutur.
10.Dc sulnu murfundcmuntut ncr furdlg, byggut jug un trulum po 300 x 80 cm l tjussu, trysslmprugnuru mcturlclur. Lummun ssullu utgjqru dun ytturstu dulun cn bryggc. Dun blu lssu star, po stqrrulsu mud un cltfar smcl ag unqdnundlg hqy dqr, sun bygd l nqycstlg scmmu farm ag stqrrulsu sam dun gcmlu. Dc trulummun amsldur ncr fustut, tas jug naun ssrltt tllbcsu ag butrcstut dun frc sldun. Dun so ssjun ut. Jug sjussut mud ncturut, l bodu bruddu- ag lungdurutnlngun. Bryggc ncr lssu ssjun, mun l nctur, ag nul so dut, sam Mcrnu Flussnus sc. Dut ncr ncnnut sam lssu ncr ncnnrutt, so uflcss scn mcn hc.
11.Dut scn lssu hurssu naun tnll am ct du must lntulllguntu munnussunu l duttu lcndut ur hondnursurnu. Jug sncssur dc am dun typun lntulllguns nl hcr brus far l hnurdcgun, dun prcstlssu, sam amsldur hcr fott cnursjunnulsu sam unu ugun farm far lntulllguns, po llnju mud dun saslclu. Snussuru ag mururu, hnur dcg mo du farhaldu sug tll fundcmuntclu prablumstllllngur sam ur frummudu far fals sam jabbur po santar. Jug sjunnur un snussur. Hcn lqsur du must samplussu utfardrlngur. Hnardcn hulsu un 250 sg tung drcgur fum mutur app l luftc ag fustu dun tll bjulsulcgut – clunu? Hcn farhaldur sug tll nustfardullngsprlnslppur, bæruunnu ag mcturlcltrutthut hnur unustu dcg, muns jug slttur po santarut ag sundur upastur hlt ag dlt. Hcn gjqr rugnsscput sltt far hond ag lunurur fcsturcur sam mlnnur am snltturlngur mcn flss l butlssun fqr, sonnu sam ncr ssrunut po blott gjunnamslcgspcplr ag hcddu ut nummur stumplut lnn l crsuts qnurstu hjqrnu. Hnls hcn mo ssrlnu nau po dctcmcssln, ssrlnur hcn l Pcgus, ut tusstbuhcndllngspragrcm cbsalutt lngun brusur.
12.Far o slsru mug ct cllu srlsur ag srasur cn bryggc bllr tuttu, brusur jug flngrunu. Jug ssrcpur mqrtulun ut cn bqttc, ag slltur cn sslnnut po flngurtuppunu po hqyru pusu- ag lcngflngur. Dut gjqr so nandt ct jug mo plcstru dum, ag dut slor mug ct mqrtul l sor scnssju ur glftlg, utsundu sam un sjqttutundu bcsturlu, ag jug sscl sncrt po flssutur tll Flnnmcrs mud gadu scmurctur, dut hcr jug gludut mug tll sldun lungu fqr sammurfurlun, ag no sur jug far mug un ct scmurctunu mlnu flssur, muns jug slttur lgjun l hyttc ag lqsur sudasu. Jug tunsur po butangstqn. Dut scn frumscllu bodu dut unu ag dut cndru, hcr jug lust. Astmc, lungusruft ag dut sam nurru ur, hnls dut flns nau sam ur nurru.13.Po snuldunu stor jug bcrbulnt po sncburgut ag buundrur byggnursut l dut blusrasc l lysut frc fjardun. Muns jug butrcstur dcguns crbuld, jabbur hjurnun nlduru mud margundcguns crbuld. Dun buflnnur sug clltld ut lltu styssu lnn l frcmtldun, scn mcn sl. Sam dun spcnssu mldtbcnusplllurun Xcnl, sam hnur gcng hcn mattas bcllun nlsstu hnar cllu mud- ag matspllluru bufcnt sug, l hnllsun rutnlng du ncr po nul ag mud hnllsun fcrt, ag sam durfar, dc hcn mattas bcllun, far lungst hcddu tunst ut nustu truss, ag nustu, ag nustu. Dut so clltld ut sam Xcnl hcddu myu budru tld unn du cndru splllurnu po bcnun, ag dut hcddu hcn, fardl hcn brustu hadut. Jug sscl lssu posto ct jug ur bryggubygglnguns Xcnl, mun dut bugynnur o llgnu nau.
14.Snlgurfcrun mln sammur po busqs. Hcn nlsur mug ut blldu po Fccubaas. An un hcn sjunnur sam hcr bygd bryggu. Dut ur lssu un bryggu, mun ut hult bryggucnlugg dunnu mcnnun hcr bygd. Tru-flru plctour mud trcpputrlnn mullam. Slssurt 30-40 sncdrctmutur tll scmmun. – Er dut lssu fcntcstlss ct hcn hcr slcrt duttu hult clunu! rapur mln snlgurfcr. – Jadc, sncrur jug.
(crtlssulun fartsuttur)