Jordomsykleren

- En reise ulikt noe jeg kunne forestille meg på forhånd, kommer det fra den nylig returnerte jordomsykleren David B. Berntsen (33 år). Vi møter ham over en kopp håndbrygget kaffe på Sagene. Bak det store smilet og det tette skjegget åpenbares den ferske eventyreren - fremdeles solbrun etter 480 dager i sykkeleksil.

Mental ekstremsport
Søndag 17. juni 2013 pakker David sykkelsekkene og spenner på seg sykkelhjelmen. Familie og kjæreste kysses og klemmes. Ut fra trygge Sagene triller sykkelen Surly: Ring 2, forbi Frogner plass og Skøyen, inn på E18 og strake veien til Larvik. Fra der går fergen over til Hirtshals og til ruten som fører ham videre gjennom Europa, over til Asia, Oseania og Amerika. Hvor lang tid sykkelturen ville ta, vet han ikke. Ett år? Tre år? Kanskje er han tilbake etter bare noen uker?
- Å dra ut på en slik tur er mental ekstremsport, konstaterer David.
- Folk lurer ofte på hva som var det vanskeligste, om jeg fikk i meg nok mat eller vann, men det aller vanskeligste var definitivt det mentale. Hver dag var en indre kamp hvor jeg måtte si til meg selv at dette klarer jeg – det er jeg som kontrollerer denne situasjonen.
Tvilen kom også fra andre. Fra familie og venner, fra bekjente, fra kolleger. Ikke hadde han erfaring med langdistanse tursykling og ikke var han en kjent eventyrer.
- Jeg kan telle på én hånd de menneskene som sa til meg at ”dette MÅ du gjøre”, og det kunne være helt forskjellig hvem det var, en bestemor, en kompis, en fjern venn. De aller fleste stod imidlertid og skulte med ett øye og lurte på hva det var jeg egentlig holdt på med, forteller David.

Østover
Europa blir selve innføringen i sykkelturisme: fordeling av energi, matrutiner, finne hvilesteder, bli ranet - hvordan unngå å bli ranet. I gjennomsnitt tilbakelegger han 110-130 kilometer daglig, stadig sørover. Tyskland, Praha, Østerrike, Slovakia, Ungarn, Kroatia, Serbia, Bulgaria og Tyrkia. Å krysse Bosporos i Istanbul, stredet som deler den europeiske og den asiatiske delen av Tyrkia, blir et stort øyeblikk.
- Jeg forholdt meg til Lidl og europeisk kultur, så det å komme inn i Istanbul var en utladning på alle måter. Det var ekstremt tung trafikk, kanskje den verste trafikken på hele turen. Samtidig var det som ventet meg på den andre siden av stredet helt ukjent, forteller David. Derfra gikk turen rett østover, mot orienten.

Inspirasjon
La oss skru tiden tilbake til 1997. Vi er i Bergen og den helgale eventyreren Helge Hjetland legger ut på en 50 000 kilometer lang jordomsykling. David er 19 år og blir slått i bakken. Sykle jorden rundt? Alene?
- Før hadde jeg aldri tenkt at det var fysisk, psykisk og praktisk mulig å sykle så langt. Helge satte standarden, forteller David.
I årene som fulgte blir inspirasjon til besettelse. Hver måned setter han til side penger – sparer til noe som en dag skal bli hans eventyr. Til slutt står det 180 000kr på bankkontoen. Budsjettet for jordomsyklingen beregnes til 150 kroner dagen, det skal dekke all mat og nødvendige innkjøp. Det verste som kan skje, er at pengene tar slutt før David når målet.

Sykkelkompanjong
Bjørgen-metoden ”få jobben gjort” fører David gjennom tungtrødde Tyrkia. Sove, spise, sykle, spise, sykle, spise, sove. Han blir forsøkt ranet fem ganger, og opplever for første gang på sitt eventyr at det er skikkelig slitsomt å være eventyrer. I byen Van i Øst-Tyrkia venter kompisen Jonathan, en Berliner han ble kjent med på folkehøgskolen. Slett ingen syklist, men glad i eventyr. Sammen krysser de grensen over til Iran og tilbakelegger 1180 kilometer i det persiske riket. Ler, spøker, møter åpenhjertige mennesker og krysser av Iran som et av verdens beste land.
- Det er historien om Iran – bare gode øyeblikk. Et land hvor menneskene er så interessert i å knytte bånd og å være hyggelige, at man blir helt overveldet, mimrer syklisten.

Gjestfrihet og hjelpsomheten får de oppleve når Jonathans bakhjul knekker midt i ørkenen øst for Tabriz. En bil stopper opp og en mann spør om de trenger hjelp. Med seg i bilen har han kone og barn, de er på vei hjem til Teheran og har 700 km igjen av hjemreisen.
- Likevel tar de med hjulet og oss tilbake til en by som ligger 50 km i motsatt retning. Sykkelsjappen fikser hjulet gratis, vi får hansker og luer og to kilo konfekt, ler David.
Familien dropper syklistene av på det samme stedet i ørkenen, hvorpå bilen koker over i varmen. Ved avskjed får gutta nummeret til den hjelpsomme familien og ender opp med å bo hos dem i nærmere tre uker i Teheran.
- Ett av de kjæreste minnene fra turen, mimrer David.

Stjålet
Etter Iran venter India. Igjen er David alene med sykkelen og eventyret. Nå i etterkant skulle han gjerne hatt noen å dele opplevelsene med. Grenseovergangene, det ukjente, de slitne kveldstimene.
- Det har en verdi å dele minnene med noen. Det gir en ekstra dimensjon, forteller han.
Ti dager inn i India kjenner David at ting ikke er som de skal. Kroppen er utslitt, han har feber og er kvalm. Det blir påvist denguefeber, populært kalt ”bonebreakers didease”, og han blir liggende en uke med intravenøs medisin rett inn i blodet. David innser at han ikke vil rekke å sykle gjennom India og Myanmar før visumet går ut, og bestemmer seg for å ta tog til Kolkata for å spare tid. Togbilletter blir kjøpt og sykkelen trilles mot cargovognene av jernbanepersonellet.
- Det var det siste jeg så til den, sier David.
I Kolkata innser han at sykkelen er stjålet - om 24 timer utløper visumet. David blir tvunget til å forlate India uten Surly.
- Blant mine få eiendeler var den grønne sykkelen den tingen jeg var avhengig. Den var min beste venn. Jeg følte virkelig at India hadde gitt meg rundjuling og at sykkeldrømmen var svært nær ved å bli kvalt.

På vei ut av India får han med seg et par telefonnumre. Han har betalt en tidligere studiekamerat for å snakke med lokale storkarer og politi som kan ha informasjon om sykkelen. Som en reserveløsning kjøper David en ny sykkel og tilbakelegger syv behagelige uker i Thailand, Laos og Kambodsja. Feter seg opp igjen etter denguefeberen. I mellomtiden skjer det ting i India, og bare dager før nyttårsaften 2013 får han en telefon om at sykkelen har kommet til rette.
- Det var ikke noen tvil om at jeg skulle ha den tilbake og med på reisen videre, bekrefter David.

Siste etappe
Å forlate Asia blir en befrielse. Idet flyet letter fra Bangkok, letter også tankene. Australia står for tur: kompiser, badebasseng, øl, kenguruer og solrøde landeveier i walkaboutens hjemland. Tett etterfulgt av New Zealand, med sin voldsomme og imponerende natur.
- En ting som skjedde regelmessig i hvert kontinent: jeg står der, planta over sykkelen, kikker utover det vakre landskapet, og det slår meg: ”hva i alle dager er det du driver med?”, smiler David.
- Det var så langt fra det livet jeg levde før, og samtidig så langt inn i et prosjekt som ingen andre hadde troen på. Det er uten tvil det mest altoppslukende jeg noen gang har gjort, ler han. Siste etappe fører David fra Vancouver i Canada, ned langs vestkysten i USA og seks uker med barndomskompisen Simon.

- Amerikanere vet å sette pris på eventyr. De er oppriktig interessert i å snakke med mennesker som LEVER ut drømmer i sine liv, sier han. Innspurten blir en tre måneders het affære med Mexico. Tequila, quesadillas og fantastiske folk. Den 2. november triller sykkelen Surly inn i havnebyen Cancun, til endestoppet, ytterst i Mexico - 30 200 kilometer er tilbakelagt.
- Mange lurer på hva det kuleste jeg opplevde var, om det var en by eller et sted eller noe. Men det beste var at alt i livet mitt var så fritt. At absolutt alle bekymringer på et eller annet punkt ble borte. For meg tok det 6-7 måneder å komme til det punktet, smiler eventyreren.
- En frihet jeg unner alle å få oppleve!