Er iPad virkelig å satse på skolen?

LES også Skolen går rett i digitaliseringsfella, av hjerneforsker Torkel Klingberg.

De siste årene har vi som foreldre med barn i Osloskolen, fått vite at det pågår en storstilt digital satsing i skolen – elvene skulle få hver sin iPad. I forkant av innføringen av iPad stilte FAU og Driftsstyret på skolen spørsmål ved denne satsingen. Vi mente iPad var lite egnet som opplæringsmodul for skoleelever, skjermen og det integrerte tastaturet var for lite til å sitte og jobbe med over tid, og det vanligste tekstbehandlingsprogrammet og regnearket er ikke laget for bruk på iPad. Vi mente at PC ville ha større verdi i opplæringssammenheng enn iPad. Skolen tilbakeviste dette med at «produksjonen ble så høy og at elevene var så raskt pålogget når de har iPad». Så ble iPad innført til en høy kostnad for skolen.

Nå har elevene og vi foreldre fått erfaring. På ungdomsskolen har de nesten sluttet å bruke lærebøker. Svært mye lesing foregår på iPaden i form av digitale lærebøker eller til dels dårlige bilder av boksider fra lærebøker. Teksten er uskarp og liten, elevene må zoome inn for å lese, som gjør det vanskelig å skumlese eller bla gjennom teksten for å få oversikten over fagstoffet. Elevene må bytte mellom skjermbilder når de leser og samtidig gjør notater. Når det er et oppgaveark knyttet til det aktuelle fagstoffet, blir det tre skjermbilder elevene må bytte mellom hele tiden. Som forelder mister man tråden fullstendig. Ungdommen mister motivasjonen fordi disse operasjonene bryter konsentrasjonen, og det blir vanskelig å få oversikten over fagstoffet. Heldagsprøver i skriftlige fag blir skrevet på iPad, riktignok med et lite eksternt tastatur. Matematikkoppgaver i regneark hvor man skal legge inn formler og merke kolonner på touch-skjermen til iPad, er en akrobatisk øvelse. Når heldagsprøvene kommer tilbake som en utskrift rettet for hånd med kulepenn, skjønner vi at kanskje ikke læreren heller finner iPaden spesielt funksjonell.

Det kan lett bli fristende for ungdommen å kikke litt på internett i stedet for å jobbe med skolearbeidet. Innlæring av ti-fingermetoden (touch) er ikke en del av den digitale satsingen. Elevene får lite opplæring i smart dokumentlagring og bruk av dokumentmapper. Hvordan den digitale enheten faktisk er bygget opp og virker, er ikke et tema. Lekser er det slutt på, de har læringsmål på iPaden som sjelden blir gjennomgått. Det legges opp til ansvar for egen læring i ungdomsskolen, og man lurer på hvorfor mange ikke fullfører og består?

Ungdom bruker mye tid på skjerm. Nå sitter de sitter store deler av skoledagen med ugunstig arbeidsstilling som gir anstrengelse av øynene og ekstra belastning på nakken og hodet. Arbeidstakere som sitter hele dagen foran skjem får tilrettelagt arbeidsplass. Gjelder ikke dette ungdommene våre?

Vi vet at digitale hjelpemidler med kontorstøtteverktøy som Word, Excel, PowerPoint og OneNote er uunnværlige når det blir lagt til rette for det med PC, en god skjerm, et tastatur tilpasset normal håndstørrelse og mus. Tekstbehandlingsprogrammene og regnearkene er fantastiske hjelpemidler på digitale enheter som er funksjonelle for disse programmene. Ved å plundre på en iPad med skjermstørrelse 20x30 cm hvor det lille integrerte tastaturet utgjør 1/3, skapes aversjon, ikke motivasjon eller produksjon. Karakterene går nedover. Manglende motivasjon til å lære er alvorlig på lengre sikt for elevene og samfunnet.

Kjære politikere, skoleledere, utdanningsetat og direktorat, sett dere inn i denne situasjonen: Du skal lære grunnleggende statistikk og har aldri lært noe om emnet tidligere. Læreboka ligger digitalt som en litt skakk og utydelig bildekopi hvor deler av setninger er borte fordi alt ikke kom med da bildet ble tatt. En ekstra lærebok ligger som en digital ressurs som du må logge deg på en nettside for å få tilgang til. Oppgavene til opplæringen ligger i OneNote, skal gjøres i Excel, skriftlig eksamen er 5 timer og må skrives i OneNote for deretter kopieres over i Word og leveres i ITSLearning. Hjelpemiddel: en digital enhet med skjermstørrelse 20x30 cm, touch-skjerm og et bittelite tastatur. Husk at du samtidig er i puberteten og hjernen din er stengt for ommøblering. Lykke til!

LES OGSÅ: Undersøkelse av over 40 000 barn og ungdommer viste en negativ og lineær sammenheng mellom skjermtid og dårligere psykisk helse, skriver Oxford-professor Susan Greenfield.

Dette er en redigert versjon av kronikk først publisert i Klassekampen 6. mai, 2019.