Korona

Immunitet i koronaens tid

Hvorfor velger land ulik strategi overfor pandemien? Hvordan møter vi best et ukjent virus? Her forklarer Anne Spurkland, medisinprofessor og forfatter av boka "Immun".

Dagene tilbringes i hjemmekontor. Via fjesboka sender Brakkesyke 2020 live-stream-konserter med musikere i hjemme-karantene. For knapt tre måneder siden dukket SARS-CoV-2-viruset opp i Wuhan i Kina. Nå satser Storbritannia, Nederland og Sverige på raskest mulig etablering av flokkimmunitet for å beskytte de svakeste, mens Norge og resten av den vestlige verden lukker ned og begrenser all sosial kontakt til et minimum.
Hvorfor to så ulike strategier i møte med pandemien?
Det er fordi vi ennå vet så lite. Viruset er nytt, og vi vet at det kan gi en dødelig sykdom. Men vi vet ikke hvor mange som er smittet og kan smitte andre. Derfor vet vi heller ikke hva den reelle dødeligheten av sykdommen er, eller hvor smittsomt viruset er. Det gjør at valg må gjøres på grunnlag av beregninger basert på sparsom kunnskap.

Den nye virussykdommen
SARS-CoV-2 er et koronavirus. Det er ikke tidligere funnet hos mennesker. Ingen er derfor immune mot viruset, det finnes ingen vaksine, og det finnes ingen behandling. Men vi vet at det er smittsomt og potensielt dødelig. Viruset gir en øvre luftveisinfeksjon, COVID-19. Symptomene kan være så upåfallende at mange ikke innser at de er syke og smittsomme. Noen personer får imidlertid så kraftig lungebetennelse at de dør. Det dør flere hundre mennesker av influensa hvert år i Norge. Dødeligheten av influensa varierer fra år til år men ligger på 0,1-0,2 %. Dødeligheten av COVID-19 er høyere enn for vanlig sesong-influensa. Hvor mye høyere er usikkert, siden vi ikke vet nøyaktig hvor mange som er smittet.

Virus-demografi
Hvis man googler reproduksjonstall, finner man artikler om befolkningens fruktbarhet. Reproduksjonstallet sier hvor mange jentebarn en kvinne må føde for at befolkningstallet skal være stabilt. Tallet må være over 1 for at befolkningen skal vokse. Det vil si hver kvinne må gjennomsnittlig få minst en levedyktig datter. Reproduksjonstallet er blant annet avhengig av antall fertile kvinner i befolkningen og sjansen for tett kontakt mellom fertile menn og kvinner. Uten prevensjon, er det bare sjansen for tett kontakt mellom kjønnene som kan reguleres av samfunnet. Samme type betraktning kan gjøres for et virus evne til å reprodusere seg. Helsemyndigheter trenger å kunne forutse hvordan en epidemi vil forløpe gitt det man vet. Virusets basale reproduksjonstall, R0, er en nøkkel her.

R0 sier hvor mange personer én smittet person selv smitter i en mottakelig befolkning. R0 for vanlig sesonginfluensa er rundt 1,5 og for meslinger er det 16-18. R0 for COVID-19 er anslått å være fra 2,3(1) til 3,3(2).

Reproduksjonstallet er lik produktet av hvor ofte folk har kontakt (c), hvor stor sjansen er for smitte ved kontakt (p) og varigheten av infeksjonen hos den som er smittet (d). Altså R0=c*d*p.

Etter hvert som epidemien utvikler seg, vil faktorene som bestemmer reproduksjonstallet endres, og vi snakker heller om effektivt reproduksjonstall. Når effektivt reproduksjonstall kommer under 1, dør epidemien ut.

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her