- Hva elsker et barn? Å klatre, å løpe, å få være nær deg

– Menneskekroppen fascinerer meg. Da jeg vokste opp, lekte vi i skauen, på jorder og ujevnt terreng. I dag bruker vi opp dagen på asfalt, betong og andre kjedelige, ensformige underlag. Barna blir understimulert på grunn av et ensformig miljø de beveger seg i. Jeg hører om barnehagebarn som ramler bakover når de møter en motbakke på tur i skogen, fordi de ikke mestrer tilpasningen til kupert terreng, sier Håvard Engell.

Håvard Engell er en sjelden fugl. 68 år gammel. Han drev med militær triatlon, kollapset og ble ballettdanser på heltid. Har arbeidet 15 år for Olympiatoppen. Har jobbet med kroppsbeherskelse og idrettsteknikker i mer enn 30 ulike idrettsgrener, blant annet med idrettsutøvere som Lasse Kjus, Kjetil Andre Aamodt, Espen Bredesen, Johan Olav Koss, Susann Pettersen, for å nevne noen. Har vært pedagog for tusenvis av barn. Har utviklet teknologien i GaitLine-skoene, en sko som inspirerer foten og kroppen til å bevege seg riktig. Å bevege seg, er selve livet for Håvard Engell. Å inspirere barn til å oppleve bevegelsesglede, er hans kall, har han sagt.
Vi har oppsøkt Håvard Engell på hans kontor i Nydalen, Oslo, med et formål: Er det mulig å inspirere Generasjon iPhone, barn født inn i en verden med iPhone og Facebook osv, til å kjenne vel så stor dragning mot kroppsbevegelse og frilek som til skjermer og dataspill? Hva er nøkkelen til å inspirere barn til aktivitet og fysisk mestring?

HARVEST: - Er vi født til å hvile, gå eller løpe?
HÅVARD ENGELL (68): - Vi er vel egentlig født til alt. Vi er født til aktivitet og vi har et behov for restitusjon. Men interessen for å oppleve bevegelsesglede, den er iboende. Alle barn elsker å teste ut evnen til å bevege seg. De små barnebeina spinner av gårde allerede i 1,5-2 års alder. Med en gang barnet føler en viss balansetrygghet, begynner de å teste og prøve ut. Du kan se stoltheten og gleden lyse av barns ansikt når de opplever bevegelsesmestring.
- Ja.
- Men hvis det ikke er lekemiljø rett utenfor døra di, må foreldre ta ansvar: hvordan skape lekemuligheter i nærmiljøet? Man kan ikke kjøre bil til enhver tid, for å oppsøke et miljø som stimulerer til fysisk aktivitet og lek. Så du på TV i går? Det var et flott program om kroppen, hvordan den utvikler seg helt fra babyen kommer ut av mors mage og utover til alderdommen. Så du det ikke?

- Nei, dessverre.
- Det var fantastisk. En sporty herre på 87 år drev med triatlon. Han hadde planer om å fortsette til han fylte 107.
- 87-åring på triatlon? Selv er jeg 42, med dragning mot sofaen.
- Fornyelsen av kroppens celler skjer kontinuerlig. Når man står på startstreken før en konkurranse, har man har 200 millioner nye celler sammenlignet med dagen før. Det skjer en kontinuerlig fornying i kroppen vår. Det gjelder å opprettholde motivasjonen og gleden til å være fysisk aktiv. Men han 87-åringen var usedvanlig sprek! Fantastisk å se et furete, aldrende ansikt som stråler av glede og tilfredshet over å prestere med kroppen! Hele skikkelsen hans struttet av energi. Det gav meg inspirasjon til også å holde på inn mot de 100.
- Men er han født slik, tror du? Noen liker å slappe av, andre liker å bevege seg.
- Jeg tror miljøfaktoren er mer betydningsfull enn arv. Noen mennesker arver gener som gir økt disposisjon for O2-opptak eller å bygge muskulatur. Men ser vi bort fra elite-prestasjoner, tror jeg miljøfaktoren er mest utslagsgivende. Foreldre er betydningsfulle og ikke minst venneflokken. Med litt flaks kan vi havne i et miljø som inspirerer til fysisk aktivitet og bevegelsesglede. En del av livet du overhodet ikke hadde noe forhold til, kan plutselig bli noe unikt og betydningsfullt for deg. Jeg, for eksempel, jeg var ingen atlet som barn.
- Eh, nei? (artikkelen fortsetter under bildet)