Hvorfor må skoler i hele landet ennå være stengt?

Vi har fulgt alle reglene fra de trangbodde storbyer. Vi har holdt den sosiale distanse, i enda større grad enn ellers. Men også vi skulle gjerne la ungene få spille fotball nå, og ikke minst skulle vi gjerne sendt barna på skolen. Slik at de kan få treffe venner og lære mer. Slik at vi kan få jobbe i fred. Dette har vært en trivelig måned, vi har kanskje hatt det bedre enn folk i byene. Og vi har lært endel om hverandre.
Men...nå holder det vel?
Det er jo ingen smittede her.
Ukene går. En, to, tre, fire, fem, seks... Ingen smittet på vår trygge halvøy. Én i hele den relativt utstrakte Kragerø kommune. Det har vært én flere uker. Ifølge VG er det fortsatt 1. Av 10.000 innbyggere. Sykehuset for hele Telemark har 2 innlagte Covid-pasienter nå, fra en topp for noen uker siden på 6. Mens svært mange har fått utsatt operasjoner for andre problemer, jeg kjenner selv tilfeller.

Og fortsatt ingen dato for når sjetteklassingen eller ungdomsskole-eleven kan gå på skolen...Og fortsatt bør jeg unngå å gi fetteren min et vennskapelig dytt med skulderen, eller er det lov hvis jeg kun gir ham en dytt og ikke den kameraten som han får treffe? Kan jeg holde det nye fotballkortet hans? Og skal det fortsatt være plasthansker på Joker, der jeg i ensomhet plukker emballert paprika?
Dette begynner, for oss som bor 20 mil unna Raymond Johansens Oslo, å få et komikkens skjær over seg. Midt opp i all elendigheten, i dødstall og krisepakker på milliarder. Og engstelsen lever jo. Det er den folk smittes av. Engstelse uten grunn. Gamle foreldre som ikke tør å møte nær familie, selv om hverken de eller vi har sett folk og begge bor på steder uten smitte. (saken fortsetter)

Jeg forstår tiltakene i Oslo og andre store byer. Men vi bor ikke der. For mange i Norge er Oslo like langt unna som Italia. Barna mine bor i gokk, det er bare å beklage, barn, beruset av natur og småbruk førte jeg dere ut i gokk; dere får aldri kebab, dere står aldri i kø, dere må aldri stå på bussen, det er kanskje kjedelig her ute, som på så mange andre små steder i Norge, men akkurat nå er dette en stor fordel, og vi trenger ikke storbyens tiltak om avstand, og jeg tenker nok at rektor på skolen i løpet av en dag eller to hadde funnet ut hvordan barna skulle omgås hverandre.

Er Høie & co beruset av sin egen suksess? Det har de i så fall grunn til. Tiltakene har virket, kurvene flatet ut. En stund elsket jeg å se den sindige Høie på tv om kvelden. Men har de også blitt littegrann fanget av frykten, i stedet for å se på fakta – slik de har advart folket mot å bli?
Eller prioriterer de ikke å følge med på landet utover de store byene?

Nå kommer turistene. Hytteforbudet avvikles, og folk fra Oslo og Viken strømmer ut i landet. Nå kommer Tesla-folket, som har kommet seg etter en uheldig skiferie i Østerrike. Nå skal de ha meg seg den siste snøen på fjellet. Eller den friske sjøluften og de snart irrgrønne vårskogene ved kysten. De har neppe med seg all maten fra Oslo, det blir fort trangt i butikkene på en lørdag. Mye trangere enn ellers.

Turistene fra de store smitteutsatte distriktene får komme hit. Mens barna våre ikke får gå på skolen, som i vårt tilfelle har 35 elever. Totalt. Fordel på syv trinn og ganske mange kvadratmeter både inne og ute. Men hos oss skal det fortsatt undervises via skjermer, til lyden av rallende søsken i bakgrunn. Artig, det. Men jeg forstår ikke dette lenger. Man skulle vel tro at turistene utgjør en større smittefare enn den ene klassekameraten som utgjør resten av sjette trinn (de er altså to...).
Hvorfor kan ikke kommunene selv finne ut av hva som er fornuftig framgangsmåte i sine egne skoler? Høie & co kan da vel umulig kjenne til forholdene i skoler og barnehager i landets 356 kommuner?

Så vil noen si: Smitten er ikke i Kragerø eller i Beiarn, nettopp fordi tiltakene har vært strenge og skolene stengt. Men det stemmer jo ikke. Tiltakene har begrenset spredningen mange steder, men der ingen er syke blir ikke flere syke av å møtes.
Dessuten viser flere fagrapporter at barn er mindre utsatt for smitte og har et mildere sykdomsforløp enn voksne. Engelske forskere hevder at stengning av skoler har begrenset effekt (i en studie publisert nylig i det anerkjente tidsskriftet The Lancet Child and Adolescent Health).

Hvorfor hører vi så få protester? Bare Marit Arnstad fra Senterpartiet som nesten ydmykt spurte om ikke alle barna i Lierne kanskje kunne få gå på skolen snart. Og om ikke regjeringen ville vurdere regionale forskjeller? Kanskje, svarte Høie. Muligens, men absolutt ikke ennå.
Barneombud Inga Beier Engh har spurt hvorfor regjeringen ikke har fulgt ekspertenes råd om å la hele barnetrinnet åpne. Men en enda mer åpenbar innvending er hvorfor de samme regler skal gjelde over hele landet.

Hva sier de om stengte skoler på ubestemt tid i Andøy, Aurland og Askøy, som alle har 0 smittede? Hva sier de i Bjerkreim, Berlevåg og Beiarn? 0 smittede der også. Skal de måtte avlyste 17.mai-toget på slike steder?

Selvfølgelig er vi med på dugnaden for landet. Men vi begynner å lure på om det ikke er noe bedre vi kan bidra med enn å holde avstand til friske sambygdinger.
Og skal vi holde barna hjemme lenger nå, er det kanskje bedre om vi gjør det når smitten er kommet hit? Til høsten, for eksempel. Når turistene har dratt igjen.