Hvorfor har noen folkegrupper null hull, mens andre har råtne tenner?

I min søken etter årsakene til forfallet i menneskenes ansikt, kjeve og tenner, måtte jeg oppsøke folkegrupper som var fri for det.

1. Alle har jo hull i tennene!

Amerikanske Weston A. Price er noe så uvanlig som en slags tannlege-legende.
Price er født i industrialiseringens tid, kostholdet var i rask forandring.
Da stadig flere av hans pasienter kom til ham med uryddig tannstilling, tannpine og karies-rammede tenner, spurte tannlegen seg: Hva skjer, hvor ble de fine tennene av? Hva er årsakene?
Måten Price lette etter svar, gjør livet hans verdt en studie. Så kaller da fansen ham for «ernæringens Isaac Newton.»
«Jeg drar for å finne årsakene til alle de ødelagte tennene, men det er vanskelig å finne en folkegruppe i moderne samfunn som er immun mot karies, nesten alle har hull, derfor måtte jeg finne kontrollgrupper hos de primitive og isolerte.»
Han dro på ekspedisjoner med hest, båt, jernbane, til fots og etter hvert med fly. Verden ble hans laboratorium. I rundt tjue år reiste tannlegen til avsidesliggende steder hvor man levde av tradisjonell mat, med lite eller ingenting av fint mel, sukker, hermetikk og raffinerte karbohydrater.

Metoden var altså ikke å analysere karies og tannråte, men å oppsøke isolerte folkegrupper som ikke led av disse problemene, og studere hva de spiste, drakk - og hvordan de levde. Han ville sammenligne primitive folkegruppers kosthold og tenner, med de sivilisertes kosthold og tenner, kort sagt.

(NB. Vi må lese det følgende med kritisk blikk. Var Price sitt utvalg representativt, og hvor solide var den tidens metoder? En epidemiologisk indeks for tannhelseforskning ble utviklet fra rundt 1938. Før dette var metodene svakere.)

(artikkelen fortsetter)