Ekte naturvern

Hvorfor er vi naturvernere så få?

Det hender at jeg i fortvilelse setter meg ned midt i hogstfeltet i nærskogen min og ser utover ødeleggelsene. Da kan det slå meg hvor alene jeg er med natursynet mitt.

Det er som regel på tur det skjer.
Jeg har funnet meg en bra plass i terrenget og sitter og betrakter omgivelsene. En maur vimser kanskje rundt på buksa og hvitveisene nikker i vindkastene. Da kan det begynne. En følelse av å være en del av skogen siger inn. Jeg vet at jeg bærer det samme DNAet som alle rundt meg. At maurgener vil kunne lage maurproteiner hvis de settes inn i mitt DNA og omvendt - slik det er med hvitveisene og alt som vokser og kryper rundt meg. Vi er i slekt. Jeg lar mellomgulvet styre pusten mens jeg nyter å være del av et gammelt evolusjonært fellesskap, der ingen står over andre.

Den gode følelsen blir med meg videre innover - men bare til første hogstfelt. Der blir den brutalt avløst av frustrasjon når jeg bakser rundt i det maltrakterte landskapet og leter etter stien. Hvorfor er vi så få?! Hvorfor er det ikke flere som er interessert i de andre artene vi deler kloden med? Alle vet at vi er helt avhengig av dem, men ingen vil gi dem egne leveområder hvor de kan være uten vår innblanding!

Av en eller annen grunn dreier politikk seg bare om mennesker. Det er likelønn, rett til utdanning, distriktspolitikk, for eller mot privatisering, velferd, lave klimagassutslipp og bærekraftig produksjon. Og naturvernet, det handler i hovedsak om menneskets behov for å ferdes i urørt og vakker natur. Hvorfor gjelder ikke politikk også de andre artenes ve og vel??

Det hender at jeg i fortvilelse setter meg ned midt i hogstfeltet og ser utover ødeleggelsene. Da kan det slå meg hvor alene jeg er med natursynet mitt. Når jeg møtet turfolk, ser de på meg som en eksotisk raring som stadig stopper for å lytte på en fugl eller undersøke en plante. Tur i skogen er for de aller fleste ensbetydende med trim, gjerne med musikk eller en podkast på øret.

Ofte, når jeg går i den uthogde nærskogen min, kjenner jeg på et intenst savn etter miljøbevisste og modige politikere. Politikere som vet at naturvern er å slå ring rundt et område og si at dette skal være inngrepsfritt, her er det ikke vi som bestemmer. Politikere som har ekte, altruistisk naturvern øverst på agendaen, og som vet at skogvern er den beste måten å ta vare på det biologiske mangfoldet (60 % av Norges kjente arter lever i skog).

For å innse hvor avgjørende ekte naturvern er for bevaring av biologisk mangfold, må vi forstå at rødlista (lista over utrydningstruete arter) bare viser en flik av de artene som egentlig er truet. I en fuktig, gammel skog vil det kry av kjente og ukjente organismer. Bitte små arter lever sine liv utenpå og inni andre arter, i et insekt, en sopp eller i et strå. Bare i noen få gram jord kan det være tusenvis av organismer fordelt på dusinvis av arter, som det igjen lever andre organismer på. Og i den myldrende skogbunnen finnes det soppmycel som knytter grupper av trær sammen i store fellesskap, der store trær kan gi næring til små trær i den skyggefulle skogbunnen, og trær som står på fuktige plasser, kan hjelpe dem som vokser tørt. Dette er ny kunnskap, og stadig flere forstår hvor skadelig flatehogst i et skjørt og finstemt skogøkosystem er.

Men på tross av vår nye viten og innsikt er hogsten for tiden historisk høy. Næringen jubler og kan fortelle at det aldri har vært tatt ut mer tømmer fra norske skoger enn i dag.

Det ser håpløst ut, og av og til tenker jeg at løsningen for vårt naturfiendtlige og hektiske samfunn rett og slett er allmenne kurs i naturmeditasjon. At kurskatalogen til FHI også skulle inneholdt naturmeditasjonskurs, sammen med sine kurs i skadedyrbekjempelse, healthy aging, migrasjonshelse, smittevern og rusmidler. Kurs som helsemyndighetene kunne tilbudt på blå resept for å stoppe økningen i rusbruk og psykiske uhelse. Da ville vi også, som en bonus, fått flere politikere med ekte naturvern på dagsorden.

Men noe slikt vil nok ikke skje. Så da er oppfordringen: oppsøk en park eller et skogholt et par ganger i uka. Sett deg ned, pust med magen og følg årvåkent med på det som skjer rundt deg - mens du gleder deg over at dagene blir lengre og at vennene dine våkner til liv.

God vår!