Hva skjer med Norge hvis Golfstrømmen kollapser?

VI har alle lært at Golfstrømmen spiller en avgjørende rolle for klimaet i Norge. Uten den ville det vært mye kaldere her, kanskje ulevelig? Når den siste rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) konkluderer med at denne livsviktige havstrømmen nå kan være i ferd med å endre seg, er det grunn til å bli alvorlig bekymret.

Tidligere i høst publiserte Niklas Boers, forsker ved Potsdam-instituttet for klimaforskning i Tyskland, en studie i det anerkjente tidsskriftet Nature Climate Change. Studien heter Observation-based early-warning signals for a collapse of the Atlantic Meridional Overturning Circulation. Boers konklusjon fremgår av tittelen: Det finnes en sannsynlighet for at Golfstrømmen kan kollapse. Hvis det skjer – hva vil skje med Norge, hva vil skje med oss?

Vi ringte oseanograf Marius Årthun, forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning, for å få svar.

(artikkelen fortsetter)

– La oss begynne med begynnelsen: Hva er egentlig Golfstrømmen?

– Golfstrømmen er en av de store havstrømmene i verdenshavene, og kanskje den mest berømte for oss nordmenn. Den går fra Floridastredet og nordover langs østkysten av USA. Ved Newfoundland skrår den østover og krysser Atlanterhavet. Og før vi går videre må jeg komme med en liten presisering. Når vi sier at Golfstrømmen går forbi norskekysten, så er det ikke helt korrekt. Golfstrømmen slutter nemlig når den forlater østkysten av USA. Da blir den til det vi Den Nord-Atlantiske strømmen. Når den når norskekysten kalles den Den norske atlanterhavstrømmen. Sammen kaller vi ofte dette Golfstrømsystemet.

– Og så følger den norskekysten nordover langs Vestlandet og helt opp til Nord-Norge?

– Riktig. Den kommer inn i våre havområder mellom Island og Skottland og fortsetter nordover. Ved Finnmarkskysten deler den seg i to. En strøm går inn i Barentshavet og en annen fortsetter vest for Svalbard. Da kalles den Vest-Spitsbergen strømmen. Som du skjønner; vi oseanografer liker å ha mange navn på havstrømmene.

– Skjønner. La oss for enkelhets skyld kalle den Golfstrømmen i denne samtalen. Hva er det som driver denne gigantiske havstrømmen?

– Den er det vi kaller en vinddreven havstrøm. Vinden skyver havmassene nordover, og sammen med jordens rotasjon skapes sånne strømmer. Golfstrømsystemet i Atlanterhavet kan forklares på en ganske enkel og skjematisk måte. Er du klar?

– Kom igjen.

– Vinden flytter det varme overflatevannet nordover fra Mexico-gulfen. Mens det strømmer nordover vil atmosfæren suge ut varme av havet, sånn at vannet blir gradvis kaldere. Jo kaldere vannet blir, desto tyngre blir det, og på nordlige breddegrader synker kaldt vann ned mot havbunnen. Dette kalde vannet strømmer sydover igjen, men på et større dyp, og skaper plass for at den varme Golfstrømmen kan strømme mot nord.

– Og sånn holder den på, i en evig sirkelbevegelse?

– Ja, det kan du si. Nesten som et samlebånd. På fagspråket kaller vi dette den Atlantiske omveltningssirkulasjonen.

– Hvilke vinder er det som driver Golfstrømmen?

– De går under fellesbetegnelsen Vestavindsbeltet. Det er de vindene vestlendinger får midt i trynet hele året. De kommer fra de subtropiske områdene, og de bringer med seg mildt og fuktig vær.

– Fordi disse luftstrømmene har krysset Golfstrømmen?

– Riktig. Koblingen mellom vind og hav og atmosfære er veldig tett. I Norge er vestavinden som regel varm og fuktig, mens vindene fra øst er kaldere og tørrere.

– Tilbake til Golfstrømmen. Når og hvordan og hvorfor oppsto den?

– Nå spør du vanskelig. Da må vi lenger tilbake i tid enn mitt kompetanseområde strekker seg, men generelt kan jeg si at så lenge jorda snurrer og vi har et Vestavindsbelte som i dag, så vil vi også ha en havstrøm som beveger seg i den retningen. Så lenge posisjonen på landmassene og kontinentene på jorda har vært som de er i dag, vil jeg tippe at vi også har hatt en Golfstrøm.

– Hvor mye vann frakter den?

– Den er på sitt sterkeste utenfor Newfoundland, og der er den på 150 Sverdrup (sv), som er måleenheten vi bruker. 1 Sverdrup tilsvarer 1 million kubikkmeter vann per sekund. Golfstrømmen er på 150 Sverdrup, mens Amazonas-deltaet til sammenligning er på 0,2 Sverdrup. Som du skjønner; Golfstrømmen er en radiator av ufattelige proporsjoner.

– Hvorfor har den vært så stabil fram til nå, og hvorfor viser forskning at den nå er i ferd med å destabiliseres?

– Når vi snakker om stabile havstrømmer, er det viktig å spesifisere hva vi snakker om. Om det er selve Golfstrømmen, eller det vi kaller omveltningssirkulasjonen. Som nevnt så er Golfstrømmen en vinddrevet overflatestrøm, mens den Atlantiske omveltningen beskriver omdannelsen av varmt overflatevann til kaldt dyphavsvann. Det nylig forskning har vist, er at den Atlantiske omveltningen muligens er svakere nå enn den har vært de siste hundre årene. Vi har bare indirekte bevis, for vi har ikke hatt målinger lenger tilbake enn 20 år, og disse målingene er ganske stabile. Vi ser heller ingen langtidsendring eller svekkelse av den norske Atlanterhavsstrømmen, og en god forklaring på det kan være at siden Golfstrømmen er vinddrevet, og vindene har vært konstante, så har den også vært konstant.

– Hvis den har vært konstant de siste 20 årene, hvorfor roper da FNs siste klimarapport et varsku?

– Fordi våre modeller viser at hele Golfstrømsystemet vil svekkes i fremtiden. Det har ikke skjedd fram til nå, men det vil skje. Vi befinner oss ved begynnelsen av disse endringene.

– Og de vil inntreffe fordi temperaturene stiger?

– Ja. Årsaken er den globale oppvarmingen.

– Forklar.

– Dette er litt komplisert, men jeg skal prøve. Det som vil skje er at man får en mindre effektiv nedsynking av overflatevannet i de nordlige havområdene, noe som vil svekke selve motoren i havstrømmen. Det vil skje fordi høyere temperaturer vil føre til økt issmelting på Grønland og i Arktis, og vannet som smelter er ferskvann. Ferskvann er lettere enn saltvann, så det vil legge seg som et lokk på havoverflaten og gjøre at vannets nedsynking vil foregå saktere. Du husker at vi snakket om at det er vindene som dytter Golfstrømmen nordover fra Mexico-gulfen?

– Ja.

– Bra. Og her kommer poenget: Når Golfstrømmen vender sørover igjen, er det ikke lenger vindene som skaper bevegelsene i vannet, men det trekket som oppstår når det kalde overflatevannet synker.

– Strømmen skyves nordover, og trekkes sørover?

– Riktig. Så når nedsyningen i nord blir mindre effektiv, vil selve motoren i den Atlantiske omveltningen som Golfstrømmen er en del av svekkes og hastigheten på vannmassene vil avta.

– Hvor alvorlig er det?

– IPCC-modellene gir ingen direkte indikasjoner på at Golfstrømmen vil kollapse, men de antyder at den vil svekkes. Det nevnes i forskningslitteraturen at det er en mulighet for en kollaps, at det kan skifte raskt fra en tilstand til en annen. Det er en pågående diskusjon. Men her er det viktig å presisere at kollaps i denne sammenhengen ikke er kollaps som i en katastrofefilm. Vi snakker om en lang tidsskala. Tiår, kanskje hundreår.

– Hvorfor er Golfstrømmen så viktig for livet på jorda?

– Fordi den sørger for at temperaturene er stabile og forutsigbare, også i Norge. Hvis vi ikke hadde hatt den stabile tilførselen av varme til våre havområder, ville temperaturene vært mye lavere, som på Grønland og vestkysten av Canada, som ligger på samme breddegrad som oss. Vi kunne stått på ski hele året, for å si det sånn. I tillegg bidrar Golfstrømmen med masse næringsstoffer i havet, noe som er grunnen til at fiskeforekomstene langs norskekysten er helt unike.

– Hvis vi ser for oss følgende tenkte, men dessverre ikke usannsynlige scenario: Temperaturen på jorda stiger, og Golfstrømmens styrke avtar. Hva vil være det klimamessige utfallet?

– Når det snakkes om global oppvarming og endringer i Golfstrømmen har det vært mange uklarheter i kommunikasjonen. For Norges vedkommende er det en intrikat sammenheng her. Hvis temperaturen øker, vil styrken i Golfstrømmen avta. Men siden temperaturen i havet samtidig øker vil vi sannsynligvis ikke miste varmekilden langs norskekysten. En mulig effekt av en svakere Golfstrøm vil også uansett overkompenseres av den globale oppvarmingseffekten, så med mindre vi klarer å snu utviklingen, vil Norge i 2050 være varmere enn det er i dag.