Vi trener feil og for komplisert

Bokomtale: High Intensity Training (HIT) - How To Build Muscles In Minutes – Fast, Efficient, and Healthy
Av Jürgen Giessing. (NB. Vi har lest Kindle-versjonen).

Therefore the important question is not "Am I doing enough sets?" but rather "Am I training intensely enough?"

I tusener av år utviklet menneskeslekten seg i takt med omgivelsene. Våre gener er som de er, fordi de på et tidspunkt av vår historie betydde overlevelse. Tilpasninger skjedde over tid som følge av klimaendringer og blant annet tilgang, eller mangel på tilgang, til mat. Våre formødre og forfedre som var best tilpasset omgivelsene, overlevde - og kunne spre genene videre. Til oss. I tusener av år har å være sprek betydd at man kun gå langt for å finne mat, vann og ly. Det har betydd at man kunne klatre i trær og jakte ned et bytte. Den som var sterk, utholdende og rask nok, har overlevd. Det er denne genetikken vi har arvet.
Slik åpner Jürgen Giessing boka High Intensity Training (HIT). How To Build Muscles In Minutes – Fast, Efficient, and Healthy. Boka kler av forskningen som i årevis har rådet oss til å ta tre sett for å bli sterk. Og den sier: Gud så mange timer vi har kastet bort. Men tilbake til genetikken

I dag er alt forandret, skriver Giessing. De som er best tilpasset omgivelsene nå, trenger verken løpe etter et bytte eller gå flere kilometer hver dag for å sanke. De jobber mest sannsynlig på et kontor eller i en fabrikk. De har mobiltelefon og veske fremfor spyd, og de går for en take away-lunch fremfor jakt eller sanking. Vi forflytter oss med bil, taxi, tog, fly, buss og t-bane – ikke beina. Vi bruker heiser og rulletrapper. Man trenger altså knapt å være fysisk aktiv for å være tilpasset dagens moderne samfunn. Maten trenger ikke bli sanket, heller ikke jaktet, maten trenger ikke bli renset og flådd, maten er dessuten alltid tilgjengelig, 24 timer i døgnet, alle dager i året, i store deler av verden. Maten kan bestilles med telefonen eller fra en PC. Så dukker den opp på døra. Vi trenger kun reise oss fra sofaen for å ta posene imot. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at vi daglig går minst ti tusen skritt. I dag når de fleste av oss kun mellom fem og seks tusen skritt. For ikke lenge siden gikk våre slektninger mellom ti tusen og tjue tusen skritt. Hver dag.
Konsekvensene er åpenbare, skriver Giessing. Fysisk aktivitet er nærmest blitt en potensiell mangelsykdom. I vår moderne verden mangler vi særlig to former for aktivitet, mener han: