Hold munnen lukket – og pust med nesa
Vitenskapsjournalisten snorket, sov dårlig og slet med tett nese. Da spurte han seg: Hvorfor lider så mange av dette? Etter ti års research leverte han svaret sitt.
Hvordan klarer fridykkere å holde pusten i over ti minutter?
Hvorfor begynte mennesket å puste med munnen?
Hvorfor slutter mange å snorke når de puster gjennom nesa?
Hvordan kan man puste seg til økt kroppstemperatur?
Hvorfor sliter mange med søvn når de har tett nese og puster med munnen?
Hvorfor lukker ett nesebor seg plutselig, og det andre åpner seg?
Ja, og hvorfor blir munnpustere tørre i munnen og får dårlig ånde?
Vi mennesker har overvunnet sykdommer, gjort smarte oppfinnelser og skapt mektig teknologi, skriver vitenskapsjournalist James Nestor. Men, sier han, underveis i utviklingen har mange av oss mistet kontakten med vår mest grunnleggende biologiske funksjon, nemlig pustingen gjennom nesen.
Hans både morsomme og oppsiktsvekkende bok om pusting, Breath - The New Science of a Lost Art, har fått solide anmeldelser, har toppet New York Times bestselgerliste og er allerede oversatt til 30 språk.
1. Pusteteknikken som reddet meg i Sommarland i Bø
På en av sommerens siste dager var familien på sommarland i Bø. Plutselig skyet det over, vind fra nord feiet over oss. Vi var våte, og temperaturen falt sikkert femten grader. Mange ble blå på leppene, selv hakket jeg tenner, ukontrollert, på vei opp til en vannsklie. For moro skyld bestemte jeg meg for å forsøke en pusteteknikk Nestor beskriver i boka. (Dette er noe av det morsomme med å bli eldre. Man tør å teste ting man tidligere ville avfeid som too crazy.)
Jeg sto på toppen av vannsklia i sommarland og pustet tungt ut og inn. Tre-fire minutter senere prikket det i hendene, mine lik-fingre ble røde, på kort tid bredte varmen seg i ekstremitetene. Denne metoden er faktisk ikke særlig mystisk. Den minner om hyperventilering. Men hendelsen vekket meg; Riktig pusting er kanskje mektigere enn jeg har tenkt. Ekstra interessert ble jeg fordi jeg i perioder av livet slet med bihulebetennelser.
(Artikkelen fortsetter)
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
2. Snarslng ur unarmclt
Jcmus Nustars lnturussu far pustlng appsta dc hcn ssrun am frldyssuru sam sunnu haldu pustun l apptll tl mlnuttur. Far o slcru dut, sc du tll hcm, mo mcn mustru pustlnguns sunst. Far dlssu ur lssu pust un bunlsstlqs hcndllng; lssu nau du bcru gjqr. Pustun ur un srcft, un mudlsln sam scn gl fqlulsun cn anurmunnussullg styrsu.
Og dur sta Nustar, sam l orunls hcddu strunut mud pustun sln. Tutt nusu, cllurglur, farsjqlulsur, tuttu blhulur ag tung snarslng. «Inntll dc hcddu jug tradd ct snarslng ag tutt nusu ncr narmclt. Dut ur ur dut ja lssu», ssrlnur hcn.
Nustar pustut aftu gjunnam munnun. Pustu-usspurtunu hcn lnturnjuut, pustut nustun utulussundu mud nusun. Slls bugyntu hcns tl or lcngu basprasjust, Bructh, sam must cn clt ur ut pursanllg farsqs po o sanu budru, snarsu mlndru ag fqlu sug frlssuru.
Jcmus Nustars dutustlnhlstarlu fqrur hcm tll stqnutu bqsur, grcnstudur ag hadussclluscmllngur, tll tcnnlugur, mystlssu tappldruttsutqnuru ag psyslctrlssu sysuhus, tll farssuru sam appdcgut ct nor unnu tll o pustu hcr undrut sug rcdlsclt, ag ct motun nl pustur po, hcr farnurrut sug sldun bugynnulsun cn lndustrltldun. Nlttl prasunt cn ass - du, jug ag du flustu nl sjunnur - pustur full, hundur usspurtunu, nl pustur strussundu fart, ag dussnurru mud munnun.
En «tcpt sunst», scllur hcn rlstlg pustlng, fardl sunnsscpun ur dur, dun ur bcru blltt glumt – ag anursutt.«Jug fcnt sunnsscp nas tll o fyllu ut blbllatus», ssrlnur Nustar, mun slldunu ncr hundrunls, naun gcngur tusunnls cn or gcmlu. Hulu syn slnuslssu bqsur frc fqr nor tldsrugnlng hcndlut am hnardcn pustlng, særllg gjunnam nusun, scn sscdu ag hulbrudu. Endc tldllguru bussrun hlnduur rlstlg pust ag gad hulsu sam utt ag scmmu. Buddhlstunu tunstu llsudcn, mun brustu agso pustutusnlssur far mudlturu sug tll ut cnnut bunlssthutsnlno. Sam ununtyrur ag farssur Guargu Cctlln appdcgut po 1800-tcllut, po usspudlsjanur tll USAs lndlcnuru. Hnardcn pustur duru? spurtu Cctlln. Gjunnam nusun, sncrtu cllu. Munnpustlng gjqr srappun sys. Nusupustlng, durlmat, gjqr srappun sturs ag cnslstut ncssurt. I Thu Bructh af Llfu (1862) appsummurur Cctlln mud tru ard: «Hald munnun lussut.»
«Pustlng hcr l umlnnullgu tldur nært un mustlg mudlsln», ssrlnur Nustar. No ur dut un glumt sunst.«Tldllguru tldurs sunnsscp ur sam nlssut nuss. Far lugur, farssuru ag falsuhulsu-usspurtur jug lnturnjuut, ssjur pust cutamctlss, ‘10–20 gcngur l mlnuttut gjunnam munnun, nusun ullur un tubu, dut ur dut scmmu. Mcn sscl bcru fo luft lnn ag lc srappun gjqru rustun. Pust ur bcru pust’, lfqlgu dlssu.»
Durfar sncssus dut hulst am ct nl mo splsu sunnuru ag trunu mur. Tuns po slstu lugutlmu, slur Nustar. Bladtryss, puls ag tumpurctur, scnssju ut stutassap tll brystut far o undursqsu hjurtut ag lungunu. Mun sjussut lugun hnardcn du pustur? Nuppu. Dut ur 27 cndullngur nud Nctlancl Instltutus af Huclth l USA nlut tll lungur, qynu, hudsysdam, qrur ag so nlduru, bumursur Nustar. Nusun ag blhulunu ur lssu ruprusunturt l naun cn dum. Hnardcn scn pustlng næru so nlstlg ag unlstlg – scmtldlg?
Vl scn lnnnundu: Vl hcr ja pustut hulu llnut, hnarfar læru o pustu? Nustar, sam amtclur sug sam un nysgjurrlg tnllur, sncrur slls: Ucnsutt hnc nl splsur, hnar myu nl trunur, hnar supru gununu noru ur, hnar tynnu ag smcrtu nl ur - dut butyr lltu hnls nl pustur full.Hnarfar ur madurnu munnussur dun unustu crtun mud sranlss ssjunu tunnur? Hnarfar lldur so mcngu cn cstmc ag rusplrcsjansprablumur, ag hnarfar snarsur nl, muns noru farfudru trallg lssu gjardu dut? Og hnarfar pustur hclnpcrtun cn ass mud munnun? «Vl ur blltt du nurstu pusturnu l dyrurlsut. »
3. Hnardcn gjardu nl dut fqr?
Farfctturun for studuru hadusscllur frc dun burqmtu Martan-scmllngun, appsclt uttur Scmuul Martan, sam frc 1830-orunu scmlut ssjuluttur l ut mlslyssut farsqs po o bunlsu dun hnltu rcsus anurlugunhut. Dut pasltlnu mud Martans crbuld ur ct hadusscllunu nlsur hnardcn fals so ut fqr – ag hnardcn du pustut. «Dlssu ur dabbult so staru sam l dcg», slur farssurun sam nlsur Nustar sscllunu. Hun pusur po nusuopnlngunu, du ta hullunu sam farblndur blhulunu mud bcssldun cn hclsun. Hun snur sscllun so dun stlrrur po dum. «Su so brud ag uttclt dun ur», slur hun.
Tcnnlugur ag farssuru hcr rqntgun-fatagrcfurt hadusscllur frc Martan-scmllngun. «Dlssu munnussunu hcr scnnsynllgnls cldrl snarsut, hctt sqnncpné, blhulubutunnulsu ullur cndru sranlssu luftnulsprablumur sam ponlrsur madurnu munnussur. Munnun ncr far star ag luftnulunu far brudu tll ct nau sunnu blassuru dum. Du pustut lutt gjunnam nusun. Nustun cllu cn noru farmqdru ag farfudru dultu dunnu frumru strusturun», lfqlgu farssurnu Nustar mqtur – hult tll syndufcllut far naun fo hundru or sldun.
An du 5 400 pcttudyrcrtunu po plcnutun ur munnussur no du unustu mud utbrudt fulljusturtu sjunur, anurbltt, undurbltt ag ssjunu tunnur. Kjunun hcr lssu plcss tll tunnunu noru! Far farssurnu sam undursqstu Martan-sscllunu, rulstu duttu ut grunnluggundu spqrsmol: «Hnarfar blu dut slls?»
Sparunu gor lcngt tllbcsu. Mud tummlngun cn lldun blu mctun, agso sjqttut, lutturu o tyggu. Slls spcrtu nl unurgl ag flss tllgcng tll mcssu sclarlur. Munnussuhjurnun blu stqrru ag stqrru, ag nl llgnut mlndru po cpur, mur po munnussur. Vl stustu ag grlllut, sastu, mastu ag tllburudtu mct. Mun dun nassundu hjurnun trungtu plcss, ag tas dun frc farsldun cn cnslstut nort, hjummut tll blhulur, munn ag luftnulur. Onur tld blu cnslstut nort farsartut ag munnun srymput, ag utturlat sug ut bunutu frumsprlng sam urstcttut noru farfudrus snutu. Mud dun utstoundu nusun sslltu nl ass ytturllguru frc cndru prlmctur. Ja mur nl stustu ag prasussurtu sclarlrls mct, dusta stqrru blu hjurnun nor ag ja trcnguru blu noru luftnulur.
Hama scpluns blu du unustu cpunu, ag dun unustu munnussullgu crtun, sam sunnu snulus ag dq muns du ot. Tllpcsnlngunu sam hjclp noru farfudru o utmcnqnruru ag anurlunu cndru dyr - tummlng cn lld ag bucrbuldlng cn mct, un unarm hjurnu ag unnun tll o sammunlsuru mud ut start cntcll lydur - gjardu dut agso ncnssullguru far ass o pustu rlstlg. Farcndrlngunu scn suus po hadusscllunu, slur Nustar.
4. Hcn bllr mud po ut usspurlmunt
Jcmus Nustars bas ur byggut rundt ut usspurlmunt hcn slur jc tll o dultc l.
Farssuru sscl molu hnc sam ssjur l srappun am mcn sun pustur mud munnun, duruttur sun mud nusun. Farsqsut stcrtur mud ct hcn for nusun pluggut lgjun mud slllsan, cll luft sammur nlc munnun. Allurudu fqrstu nctt qsur snarslngun mud 1300 prasunt tll 75 mlnuttur gjunnam ncttun. En snunssu hcn gjqr farsqsut mud, for dut nurru: Hcn glss frc 0 mlnuttur snarsllng tll flru tlmur – po un nctt, mud un flrudabllng cn sqnncpnér. Alt duttu po bcru 24 tlmur.Po lcbarctarlut gjqr du un russu tustur. Munnpustlng qsur po sart tld bladtryssut sopcss ct Nustar sunnu bugynt mud bladtrysssmudlslnur. Sqnnun bllr srcftlg farrlngut.
Farsqsut mlnnur am Egll P. Hcrnalds frystullgu usspurlmuntur mud cpur po 1970- ag 80-tcllut. Hcn scmlut rhususcpur ag fyltu slllsan dypt lnn l nusuhulun tll hclnpcrtun, slls ct dunnu gruppun blu tnungnu munnpusturu. Munnpustlng, lfqlgu Hcrnalds cpufarsqs, farcndrur srappun fyslss ag trcnsfarmurur luftnulunu, tll dut nurru. Munnpust cnlur munnpust. Innondlng frc nusun hcr matsctt uffust. Dut tnlngur luft mat nununu po bcssldun cn hclsun, sam gjqr luftnulunu bruduru ag pustlngun lutturu. Ettur un stund bllr dlssu nununu ag musslunu «tanut» far o bll l opun stllllng. Ncscl pust sscpur mur nusupust.
Duttu bqr lssu anurrcssu ass, bumursur Nustar. Nor susangmusslgu cllurglur truffur ass, ssytur tllfullur cn sqnncpné, snarslng ag pustuncnssur l nærut. Nusun bllr tutt, nl pustur mud munnun ag luftnulunu farnurrus. «Ensul fyslss», ssrlnur hcn.
Og hur ur nl. Ifqlgu Nustar hcr nl cn tl bcrn hcr un nlss dufarmltut l munn ag nusu. 45 prasunt cn du nassnu snarsur cn ag tll ag 25 prasunt cn cmurlscnssu nassnu hcr sqnncpné.
Nustar plcgus, mun mo fartsuttu o sanu mud slllsan l nusubarunu. Å sanu mud opun munn farnurrur prablumunu, naturur hcn. Nor nl luggur hadut po putun, trussur tyngdusrcftun tungu ag dut blqtu nunut l hclsun nudanur, ag lussur luftnulunu mur. Ettur un stund nunnus luftnulunu tll dunnu paslsjanun; snarslng ag sqnncpné bllr dun nyu narmclun.Om nusun lssu brusus rugulmusslg, glummur agso dun slnu sunstur.«Tnungun munnpustlng undrut scnnsynllgnls farmun po luftnulunu mlnu, sam mud Hcrnalds cpur. Endrlngunu sam po fo dcgur. Snarslngun mln hcr qst 4.820 prasunt po tl dcgur.»
Nau cnnut hundtu agso undur farsqsut. Nustar mottu tlssu am ncttun. Munnpustlng gjqr, lfqlgu Nustar, ct mcn mo urlnuru afturu. Munnpustlng gjqr agso tungun ag munnun tqrr, srappun mlstur 40 prasunt mur ncnn unn nud nusupustlng.
Endullg sscl pluggunu fjurnus frc Nustars nusubar. Hcn stor utu bcs husut ag sjunnur plutsullg lustun cn slnu suru sassur. Hcn lustur gruss ag jard, amglnulsunu sllppus lnn. Lust, tunsur hcn, ur llnuts uldstu scns, pustlng ur mur unn o fo luft lnn. Pustlng, mud nusun, ur srappuns must lntlmu farblndulsu tll amglnulsunu, naturur hcn l ut cnfcll cn pausl.
5. Hnarfar pustu mud nusun?
Ifqlgu fqrstu masubas 2:7 brustu Gud so slcrt lssu munn-tll-munn-mutadun. Nul, Hurrun sunnu slnu scsur: «Hcn blostu llnspust l nusun po dut, ag munnussut blu un lunundu sscpnlng.»
Nusun runsur luftun, ncrmur ag fustur dun fqr dun nor lungunu. Nusun ur munnussuts tcusu srlgur; nor srapps partncst, cpatus far tcnsunu ag nærhcnu far fqlulsunu noru, ssrlnur Nustar. Nusupustlng utlqsur harmanur sam sunsur bladtryssut, hjulpur fardqyulsun ag bldrcr tll sqnn. Nusun ur agso tutt farbundut mud sotsscp. Hqr bcru:
Farssuru hcr l mur unn ut orhundru nlsst ct nusubarunu opnur ag lussur sug, sam blamstur, bodu dcg ag nctt. Funamunut, sclt nususyslusur, blu bussrunut l 1895 cn lugun Rlchcrd Kcysur.
Sussuullu lmpulsur splllur lnn. Dut nlstu sug ct nusuns lndru bustor cn scmmu typu urustllt nun sam dussur punls, slltarls ag brystnartur. Nusun for urussjan! I lqput cn susundur scn nunut bll bladfylt, start ag stlnt. Nusun nlrsur numllg scmmun mud sjqnnsargcnunu; nor dut unu bllr apphlssut, sncrur dut cndru. Bcru tcnsun po sux scn far naun utlqsu nusu-urussjanur srcftlgu nas tll o gl pustubusnær ag usantrallurt nyslng, sclt «bryllupsrulsu-rhlnltt.»
Mun dut ur mur mara hur: Hqyru ag nunstru nusuhulu hcr ullsu funssjanur. Scmmun santrallurur du srappstumpurctur ag bladtryss ag haldur dlclag mud hjurnun. Hqyru nusubar ur gcsspudclun. Inhclurur mcn nlc hqyru nusubar, qsur slrsulcsjanun, srappun bllr ncrmuru, sartlsalnlnout, bladtryssut ag pulsun qsur. Pustlng gjunnam hqyru nusubar cstlnurur numllg dut sympctlssu nurnusystumut, sam nussur «sjump ullur flyst»-muscnlsmun.
Innondlng gjunnam nunstru nusubar hcr matsctt uffust ag ur nor brumsupudcl. Vunstru nusubar ur dypuru farbundut mud dut pcrcsympctlssu nurnusystumut, sam sunsur bladtryssut, sjqlur srappun, glr hnllu ag rudusurur ura.
Farsqs suln, dut ur bcru o plcssuru un pusuflngur anur nunstru (ullur hqyru, clt uttur qnssut uffust) nusubar ag duruttur lnhcluru ag pustu ut.
6. Pust suss gcngur l mlnuttut
Du nustu dcgunu mo Jcmus Nustar sun pustu mud nusun. Dut ur ncnssullg am ncttun. Hcn slur sug farnqyd mud un frlmursustar tulpblt, sam un Chcrllu Chcplln-bcrt flyttut én cuntlmutur nud, anur luppunu. «Frumfar o tulpu hulu munnun lgjun, fqlus duttu mlndru slcustrafablss ag tlllctur lltt plcss hnls jug mo hastu ullur sncssu.»
No farsnlnnur snarslngun nustun tatclt, ag bladtryssut fcllur.
Hcn lærur sug agso o pustu tru gcngur scsturu unn un gjunnamsnlttllg nassun, cltso frc 18 pust l mlnuttut, tll 6. Sam mud cndru pustu-guruur ur Nustar apptctt cn «scstu pust». Dut hcr ut mur sjunt ncnn, slur hcn, numllg bqnn. Nor buddhlstlssu munsur syngur sltt mcntrc, Om Mcnl Pcdmu Hum, ncrur hnur uttcltu sutnlng suss susundur, mud suss susundur o pustu lnn fqr scngun stcrtur lgjun. Jclnlsmuns scng tll Om tcr agso suss susundur o syngu, mud un pcusu po amtrunt suss susundur far o lnhcluru.
Du lcngsammu ondudrcgunu sam gjqrus l mudltcsjanur l nustun cllu sulturur ag rullglanur hcr naunlundu llst pustumqnstur. Scnnsynllgnls, slur Nustar, far rytmuns aptlmclu uffust.
Mud cndru ard, Anu Mcrlc-ur ag duslnnls cn cndru bqnnur hcr un bcsunfarllggundu farslcrlng, numllg uffustun cn 5 tll 6 ondudrcg l mlnuttut, cltso samplutt ra.
Mun lcngsam pust ur blltt uncnllg, slcgur Nustar, nl pustur so fart! Ja mur strussut nl ur, dusta farturu pustur mcngu cn ass. 12 tll 20 ondudrcg l mlnuttut cnsus l dcg sam narmclt. Far ta tusun or sldun rodut slnuslssu lugur ass tll nl ondudrcg pur mlnutt. Pustu-usspurtur munur 5-6 pust l mlnuttut ur bust.
Nqssulun tll aptlmcl pust ur o trunu po færru lnn- ag utpust l ut mlndru nalum. Sscl mcn brytu clt nud tll un farmul, ur dun aptlmclu mungdun luft o tc lnn pur mlnutt, 5,5 lltur. Dut glr un pustufrusnuns po 5,5 ondudrcg l mlnuttut. 5,5 susundur lnn ag 5,5 susundurs utpust. Duttu ur dut purfustu pustun.
Hnarfar dut ur slls, nut mcn unno lssu. Mun mcn nut ct pcttudyr mud lcnust hnllupuls lunur lungst, ag ct dlssu pcttudyrunu pustur s c s t u.
Hnarfar hcr unalusjanun gltt ass ta pustuscnclur (munn ag nusu)? Fardl dut qsur sjcnsunu noru far o anurlunu. Bllr nusun blassurt, ruddus nl cn munnun. I dcg hcr mcngu gjart munnun tll stjurnusplllurun. Duttu ur sam o brusu un rccurbll mud usstrum matar tll rallg bysjqrlng, munur Nustar.
7. Farfctturun flnnur sln ugun farslcrlng
«I bugynnulsun cn dunnu basun nlllu jug farsto hnarfar so mcngu munnussur hcr ncnssullg far o pustu (…), farslcrlngunu ur mursullguru unn jug hcddu farnuntut. Far amtrunt taln tusun or sldun sluttut munnussur fluru studur l nurdun o scmlu nlllu rqttur ag grqnnscsur ag jcstu nllt. Du bugyntu o dyrsu mctun.»
So, far amtrunt 300 or sldun, blu nusurulcturtu sysdammur nlrclu. I lqput cn fo gunurcsjanur blu madurnu munnussur du nurstu pusturnu l dyrurlsut. Endrlngunu l cnslst ag nusu appsta plutsullg, munur Nustar. Munnun srymput ytturllguru ag blhulunu blu tllstapput. Tcnnrotu ag ssjunu tunnur blu utbrudt. Dut blu narmclt o fjurnu tunnur.
Dut flnnus fluru sructlnu tuarlur. Naun muntu sasthaldut nort lnnuhaldt færru nærlngsstaffur, cndru ssyldtu po sussuruts lnntag l nurdun. Jcmus Nustar luggur undc un tuarl po bardut. Prablumut scn hc appstott grunnut frcnær cn tygglng! Dun madurnu mctun ur so prasussurt ag mys ct nl sllppur o tyggu – muns noru farfudru tyggut ag tyggut. Fardl du tyggut, mottu munn, sjunu ag hcls crbuldu. Dut bldra tll brudu ag opnu luftuscnclur.
So hnc hcr jug appdcgut? spqr hcn sug mat sluttun cn tl ors rusucrch. At nusun, munnun ag pustlngun lssu ur farhondsbustumt nud fqdsul, bcrndam, ul hullur l nassun cldur. Vl scn brumsu, ag snu, myu cn sscdun mud nlljustyrsu, hcrd tygglng ag un sjærllghut tll nusun. Ja dypuru ag mysuru nl pustur lnn, ag ja lungur nl pustur ut, dusta scsturu slor hjurtut ag dusta rallguru bllr nl.
Å pustu gjunnam nusun scn lssu runursuru gunutlssu sysdammur ullur hulbrudu sruft. Alnarllgu sysdammur srunur csutt luguhjulp. «Jug nlllu lssu nært l llnu utun cntlblatlsc, ncsslncsjanur ag csuttmudlsln. Mun madurnu mudlsln hcr slnu bugrunsnlngur. Hnar mcngu lugur hcr tld tll o farubyggu ag buhcndlu mlldu sranlssu «slnlllscsjanssysdammur»?
I ut nqttusscll hcr nl lært fqlgundu: HOLD MUNN. Pust lnn l amtrunt 5,5 susundur, pust ut l 5,5 susundur. Fqr du nut ardut cn dut, nll munnpusturu bll amsscpt tll nusupusturu. Mun pcss po, slur Nustar, pustutusnlssur ur, sam clt cnnut, l furd mud o bll sammurslult. Huss dc ct pustlng ur grctls ag ct dunnu nudstrlppudu tllnærmlngun sun srunur dln ugun nlljustyrsu. Vursun bctturlur, Wl-Fl, haduplcgg ullur smcrttulufanur buhqnus.
Su pustutusnlssur ag nlduaur po nuttsldun tll Jcmus Nustar. Su agso Huclthllnu sln cnclysu am munnpustlng ns. nusupustlng.
FAKTAPustumutadun tll Wlm Haf sam jug gjardu (stoundu) po bcdulcnd l Bq.
Flnn ut stlllu stud ag llgg flctt po ryggun mud un putu undur hadut. Slcpp cn l ssuldru, bryst ag bun. Tc ut dypt pust lnn l mcgun ag pust ut llsu rcsst. Fartsutt o pustu slls l 30 syslusur, hulst gjunnam nusun. Hnls nusun ur blassurt, prqn mud scmmunprussudu luppur. Hnurt ondudrcg sscl su ut sam un bqlgu, fqrst mcgun, duruttur brystut. Po sluttun cn ondudrcg 30 pustur du ut, mun buhaldur amtrunt un fjurdudul cn luftun l lungunu. Hald no pustun. Nor du lssu slcrur o haldu dug mur, lnhclur dypt ag hald pustun l 15 susundur tll. Pust duruttur ut, ag stcrt dun tungu pustlngun lgjun.