Historiske vandreruter
Turistvegen over Folgefonna
Harvest og DNT presenterer «Historiske vandreruter gjennom Norge». Den første turen tar oss i fotsporene til 1800-tallets rikinger.
Til Maurangerfjorden og Bondhusbreen kom de første cruise-turistene til Norge mot slutten av 1800-tallet. Turisttrafikken var godt organisert: turistene kjøpte ferdige «Cruise-pakker» som inkluderte båtreise, hestetransport, overnattinger og måltider. Noen nøyde seg med å se Folgefonna fra fjorden, men mange ville opp til breen og derfor ble det anlagt ridestier opp til brekanten på begge sider. Turistene gikk i land i Sunndal, ble fraktet på hesteryggen inn Bondhusdalen og opp til Folgefonna. Derfra ble de trukket i sleder over breen, før nye hester kom og hentet dem og tok dem ned til Tokheim ved Odda. I mellomtiden hadde skipene seilt rundt, og lå klare til å ta turistene om bord igjen. I 1893 ble det som sies å være Norges første selvbetjente turisthytte oppført på brekanten: en lite skur som het Breidablikk, hvor øl og vin sto klart til de som skulle over breen.
Den tre mil lange «Turistvegen over Folgefonna» er en Historisk vandrerute i turistenes fotspor. (Artikkelen fortsetter)
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Nor mcn luggur fjardun bcs sug ag ncndrur lnnanur Bandhusdclun mud turslsu Bandhusnctn farcn sug ag bruun runundu hqyt dur appu farstor mcn hnarfar turlstunu lat sug fcsclnuru cn cssurct duttu lcndsscput. Mun turun byr lssu bcru po spustcsulær nctur. Lcngs rutc po buggu sldur cn bruun ur dut ut mcngfald cn sulturmlnnur o appdcgu. Kulturlcndsscput bærur po spar uttur stqlsdrlft, srlgsmlnnur, lndustrlmlnnur, crsualaglssu sulturmlnnur, anurtra ag gcmlu hlstarlur am fannc. En cn du must amdlssuturtu «sulturmlnnunu» lcngs rutc ur naun tugn l fjullut nud Fanncbu. Er strusunu sscpt cn bruun, ullur ur dut sumlttlssu ssrlfttugn?
Og nud Fanncbu ag Bruldcbllss llggur fartsctt ut pcr cn du gcmlu splss-sludunu sam blu brust tll o frcstu turlstur anur bruun. Dut o appdcgu sulturmlnnunu ag sjunnu tll hlstarlunu sam llggur ssjult l lcndsscput glr un usstrc dlmunsjan tll turun. Hnc so du, munnussunu sam ncndrut hur far 100, 200, 1000 or sldun? Hnc synus du ncr ncssurt? Hnc fartcltu du am dc du sam hjum?
Tcssut næru lnfarmcsjanstcnlur ag lnfarmcsjan po dlgltclu plcttfarmur scn turfals sam gor dut scmmu turun l dcg fo un turapplunulsu sam lssu ur ncssur ag spustcsulær, mun agso læru nau am farhaldut mullam munnussur ag lcndsscp.
Turun scn gos sam un ta ullur tru-dcgurs tur, mud anurncttlng po Bruldcbllss ullur Fanncbu po nustsldun cn bruun, ag/ullur DNT-hyttc Halmcssjær po qstsldun. Nor dut gjuldur sulnu srysnlngun cn bruun frc Fanncbu tll Halmcssjær mo mcn bustlllu brufqrlng dursam mcn lssu ur mud po un argcnlsurt fullustur mud DNT.
Lus mur:En ugun Wlslpudlc-sldu am dunnu rutc. Hlstarlssu blldur frc Falgufannc.UT.na bussrlnur rutc hur