Gratis arbeid og nye mennesker

Slik så annonsen ut, den lå på workaway.info – et nettsted for reisende som vil jobbe frivillig og for husverter som trenger hjelp, med alt fra praktisk arbeid til matlaging.
Stedet ligger på en egen øy på Mørekysten, i Herøyfjorden, utenfor Fosnavåg. Øya heter Flåvær. Det så flott ut der, med gamle, ærverdige bygninger, store trær, grønne koller og sjø.

Anine Leine Lerø (27) søkte etter fem workaways, som det heter, tre uker i april.
«There is a lot of wood and carpenter work that needs to be done, and I have no idea how to do it», skrev hun.

Hun lokket med nyfødte lam som springer rundt på øya, fersk fisk, sosiale kvelder.
Hvordan gikk det?

- Jeg fikk veldig mange mail, fra hele verden. USA, Singapore, Marokko, Frankrike, så det var litt jobb å velge ut folk. Jeg liker at hvem som helst kan komme, at folk ikke trenger å kunne noe spesielt. Men nå var det mye snekkerarbeid, så jeg lette ekstra etter noen som kunne snekre. Jeg fikk tak i en fransk kar, og en tysker som jeg kom tilfeldig over da han var i Bergen, dit han hadde gått fra Hamburg. Han hoppet på Hurtigruta rett opp til Ålesund.
- Og de tre andre, hvem var det?
- En norsk jente fra Ulsteinvik, på sin første, kortreiste workaway. En sivilingeniør som ikke kunne så mye praktisk arbeid, men hun var flink til å jobbe, malte og skrapte. Og av snekkerne lærte hun å skifte kledning. Så var det to tyske jenter som skrev så skjønne mailer at de måtte få komme!
- Hva skrev de?
- De skrev om hvor godt de likte seg på små, spesielle steder uten biler. Hun ene skulle bli keramiker. Hun andre kunne spille ukulele, og det er jeg svak for. Hun satt oppe på haugene og spilte. (Artikkelen fortsetter)

Anine har selv reist som workaway og jobbet på gårder i New Zealand, Frankrike, Italia, Portugal. Det var på en slik reise hun fant ut at hun ville bli gartner og studere permakultur. Én gang tidligere har hun søkt etter frivillige arbeidere til Flåvær, som hennes mor og ni andre familiemedlemmer eier sammen. Nå var hun ekstra spent, ettersom det var mer som skulle gjøres og hun skulle bo med fem mennesker hun aldri hadde møtt før, i tre uker på en øy.
- Jeg var nervøs, også for hvor mye mat jeg måtte kjøpe inn. Jeg måtte hamstre, for vi har bare en liten godværsjolle der ute. Man vet aldri hvordan ting fungerer i en gruppe. Det var en lettelse å se at kjemien stemte så bra. Folk ble glad i stedet, noen ble venner og holder kontakten. Og vi fikk gjort en masse.
- Som?
- Vi skiftet bordkledning på utedoen, på hageskuret og sjøhuset. Inne i hovedhuset skrapte, pusset og malte vi tak og vinduskarmer, fikset to dører og en gammel kjøkkeninnredning. Ute i hagen klippet vi hekker og bærbusker, lagde blomsterbed, flyttet et frukttrær og plantet blomsterknoller. Et lite sjøhus fikk to strøk med ny maling og snekkerne bygde et minidrivhus av gamle vinduer. Vi skiftet også ut en glassrute, det var spennende å lære.
- Om kveldene?
- Vi hadde gode middager, noen kom innom med fisk, men det var mye vegetarisk. Vi pratet, spilte kort, fyrte opp badestampen, etter hvert skjønte jeg at det måtte være fyres i flere timer for at den skulle bli varm nok. Været var vi også heldige med. En kveld var det blikkstille hav og et slør av nordlys.
- Vil du anbefale workaway-metoden for andre?
- Absolutt. Som reisende får du oppleve og lære mye som vanlige turister aldri får. Som vert får du hjelp til arbeid, og sjansen til å møte nye folk og kulturer. For at ordningen skal fungere er det nok viktig at man ikke bare tenker på folk som en arbeidsressurs, men også et spennende møte med et nytt menneske, sier Anine Leine Lerø, før hun går tilbake til pensum-litteraturen på gartnerstudiet ved Norges grønne fagskole på Vea i Moelv.
- Lykke til med eksamen!
- Takk.

FÅ E-POST MED UKAS BESTE HARVEST-SAKER HVER FREDAG